Smedshaug er daglig leder i AgriAnalyse, som er en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål knyttet til landbruk og politikk. Smedshaug er klar på at bondens økonomi er noe som angår storsamfunnet som helhet.

– Mat er et av de aller viktigste ressursene i samfunnet og det er mange uklarheter knyttet til forsyningssituasjonen, så dette er en vital del av samfunnsmaskineriet, sammen med alt annet det bringer med seg, innleder han. 

Snittet er for lavt

Videre i podkastepisoden kommer Smedshaug inn på bondens inntektsnivå, og her er det store variasjoner.

– Grovfôrbasert husdyrproduksjon ligger vesentlig under snittet i landbruket, mens korn ligger noe under. Melkeproduksjon, fjørfe- og svineproduksjon nærmer seg den øvrige delen av skalaen, sier Smedshaug som presiserer at det også innenfor de produksjonene vil være store variasjoner, for eksempel knyttet til været, trender, kostnader, investeringer eller ulike driftsstrategier.

På spørsmål om bondens snitt svarer analytikeren at jordbrukets årsinntekt ligger et par hundretusen under gjennomsnittsinntekta i Norge på 640 000. Samtidig påpeker han at det er mange faktorer som gjør det vanskelig å sammenligne inntektssystemene.

– Men vi kan si det sånn at snittet generelt sett er for lavt. Vi sliter med å få fornyet en del av produksjonen, vi ser at det en del produksjonsareal går ut, og det er mye bekymring for manglende overtakelse og nyrekruttering, forklarer han.

– Dette handler blant annet om rammevilkår, velferdsordninger, risiko og det å føle at man er en del av et levende og velfungerende system.

Sitronen har vært presset for langt

Smedshaug beskriver utviklingen i den statlige ressursbruken for å få ut ønsket volum av matvarer. Den har beveget seg fra 6-7% av statsbudsjettet på 70-tallet, til i underkant av 3% rundt år 2000, mens det var nede på 1% for bare noen år siden.

– Nå er det i ferd med å gå litt opp igjen. I dag er det rundt 1,3-1,4% av statsbudsjettet som går til jordbruksavtalen, anslår han.

– Dette er nok fordi man ser at man har presset sitronen for langt, samtidig som det legges inn flere krav til produksjonene og at kostnadsnivået stiger kraftig parallelt

Han mener kostnadsnivået blir vesentlig mer påvirket i jordbruket, for alt som produseres i andre sektorer brukes i jordbruket på en eller annen måte.

Sammensatt puslespill uten enkel løsning

Smedshaug slår fast at det ikke er én enkelt løsning på den økonomiske situasjonen i landbruket. Han peker på at årets jordbruksavtale hovedsakelig inneholdt statlige budsjettmidler, men i det langsiktige perspektivet bør hoveddelen av bondens inntekt komme fra markedet. Importvernet, og det å utnytte fleksibiliteten i importvernet, blir derfor viktig.

Samtidig vil kapitalvirkemidler som bidrar til å ta ned risikoen ved bygging og utvikling være betydelig for å sikre framtidig lønnsomhet, forklarer han og legger til:

– Det er også en stor joker her. Renta. Den påvirker lønnsomheten veldig, ikke minst for de nylig investerte og de som skal investere.

– Det hele er veldig sammensatt, og det er ikke én ting som er løsningen her. I en slagord-preget mediehverdag kan nok det være litt komplisert å få fram, sier Smedshaug.

Viktig med et omforent grunnlag

Regjeringa har vedtatt at det skal komme en tidfestet og forpliktende plan for å tette inntektsgapet til andre grupper. Det er satt ned et eget utvalg, Grytten-utvalget, som skal se på muligheter og begrensninger for måling av inntekten i jordbruket, og hvordan man kan sammenligne bondens inntekt med lønn for andre arbeidstakere. Utvalgets rapport skal komme 1. oktober.

Smedshaug tror den vil legge grunnlaget for hvordan bondens økonomi vil bli diskutert framover.

– Men det er viktig at det grunnlaget blir omforent. Dersom det kommer en ny regjering som ikke er enig i beregningene eller målsettingene så har man fortsatt betydelige utfordringer. Det er viktig at den inntektsopptrappingsplanen som landbruket trenger, har et bredt stortingsflertall bak seg for å tåle ulike regjeringskonstellasjoner. Det er en viktig del av prosessen etter Grytten-utvalget.

Avkastning på egenkapital

Norge har et skatte- og eiendomsregelverk som er basert på et jordbruk som ikke skal eies av aksjeselskaper, men være familiedrevet og overføres innad i familien. Det betyr også at man har hatt et begrenset fokus på egenkapitalavkastning, som gjør at man ikke får direkte avkastning på egenkapitalen slik som annet næringsliv, forklarer Smedshaug.

– På en annen side har man en del gunstige skatteordninger knyttet til formuesfastsettelse av eiendommen og formueskatt. Dette gir en del inntektsfordeler på skatteseddelen. Samtidig har man en gunstig overtagelsesløsning innen familien, med en overtagelsessum som er lavere enn det som kunne vært markedsverdien. Familieovertagelse gir også skattefrihet og man kan fornye avskriving av egenkapitalen på maskiner og andre ting.

Han tror en egen beregning av egenkapitalavkastningen løpende ville gitt et økt gap til andre grupper, som ville gitt grunnlag for en enda høyere opptrapping. Men om man ønsker å stimulere til at generasjonene følger hverandre innad i familien krever det et annet regelverk.

– Derfor må alle disse tingene ses i sammenheng. 80-90 prosent av overtagelsene skjer innad i familien. Dagens kapitalordninger er fremmende for familiedrevet jordbruk, og jeg er usikker på effekten dette med egenkapitalavkastning vil ha på generasjonsskifter og på skattesiden.

Han forklarer videre at dette er avveininger vi står midt oppe i, og at Grytten-utvalget kanskje gir svar på noen av dem. Deretter er det politiske prinsipper som vil ligge til grunn.

– Det er likevel ingen uenighet om at jordbruket ligger rundt 200 000 kroner per årsverk bak andre grupper, og det er også store investeringsbehov i jordbruket. Så det er mye å ta igjen før egenkapitalavkastning eventuelt skal legges oppå dette igjen, sier Smedshaug.

 

Lytt til hele podkast-episoden her: