Målkonflikt nedbygging matjord og arbeidsplasser

Østfold Bondelag er opptatt av målkonflikten som ligger i det å forbedre og effektivisere infrastruktur innen samferdsel for å møte befolkningsveksten, minske transporttida og ønsket om flere arbeidsplasser i fylket på den ene siden, og matproduksjon på den andre. Matproduksjon er arealbundet, og det vil være av overordnet viktighet å ta vare på våre næringsarealer når planer for framtidas byer, tettsteder, arbeidsplasser, boliger og infrastruktur legges.

Østfold Bondelag mener at det påhviler både kommuner og fylkeskommunen et stort ansvar for å ta vare på matjorda og arbeidsplassene knytta til denne. Dette er helt avgjørende for å oppnå Stortingets mål om økt matproduksjon. Vi er ikke i tvil om at denne naturressursen kan danne grunnlag for nye arbeidsplasser i vårt fylke, men dette betinger at vi tar vare på den gjennom fornuftig planlegging og bærekraftig bruk.

Østfold Bondelag registrerer med tilfredshet at målet om å «begrense inngrep i dyrka og dyrkbar mark til et minimum» fortsatt er en del av delmål 4 i årets utgave av handlingsprogrammet (2019-2022). Østfold Bondelag er også positive til jorderstatningsordninga som er skissert i kapittel 4.4.5, men mener at grensa for jordflytting bør settes ned til 5 dekar dyrka mark. Videre mener vi at det for hvert dekar dyrka mark som omdisponeres må det dobbelte arealet jordflyttes fra impediment. Å nydyrke vil legge beslag på en annen ikke-fornybar og begrensa ressurs, nemlig dyrkbar mark.

Bondelaget peker på løsninger

Videre peker Østfold Bondelag på en rekke konkrete praktiske tiltak som kan gjøres for å minske behovet for å bygge ned matjord. Her er noen eksempler - les alle i høringssvaret: 

Kollektivknutepunkt

Trenden for omdisponering til samferdselsformål er økende, fra 945 dekar i 2005 til hele 4 097 dekar i 2016. Østfold Bondelag er sterkt bekymret over denne utviklingen fordi samferdselstiltak er grunnlaget for ytterligere omdisponering til bolig og næring. Erfaring viser at det etableres næring langs de store nye veiene, og særlig ved kryssene. Samtidig etableres det boliger langs den gamle veistrekningen og langs tilførselsårene til den nye traseen. Med dagens krav til å fortette rundt kollektivknutepunktene, er det også svært viktig å legge eventuelt nye stasjoner langs bane på uproduktive arealer, da stasjonene vil legge press på nærliggende arealer på inntil 2 km i radius fra stasjonen. Ny Råde stasjon er et eksempel på hvordan Østfoldsamfunnet klarer å planlegge for framtida. Der er det mulig å legge ny stasjon i en fjellhall, og bygge boliger oppå fjellet. Alternativet er å legge stasjonen på eller like ved dyrka jord, noe som betyr en ny framtidig by fundamentert på matjord. Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Østfold Bondelag 3 av 4 Vår dato Vår referanse 30.05.2018 16/00257-25

Østfold Bondelag er sterkt bekymra for lokalisering av hensettingsplasser for tog, som også er svært arealkrevende (300-600 dekar per plass). Etter vårt syn bør disse i størst mulig grad legges på impedimenter, eller under bakken/i fjell, der disse ikke vil komme i konflikt med matjord.

Velge arealbesparende løsninger

Østfold Bondelag er av den oppfatning av at det er mye å hente på å benytte arealbesparende løsninger, enten dette gjelder motorveger (for eksempel avstand mellom veg og gjerde), eller gang- og sykkelveger. (se detaljer i høringssvar). Østfold Bondelag mener at det er en del å hente på å minske avstanden mellom gang- og sykkelveg og bilveg (trafikkskille) ved å bygge et rekkverk i henhold til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Et annet eksempel er å sette ned fartsgrensen på bilvegen ved siden av. Håndbok N101 krever i kapittel 3.7.3 Trafikkskille mellom bilveg og gang- og sykkelveg, et trafikkskille på minimum 3,0 meter mellom en gang- og sykkelveg og en veg med mer enn 60 km/t, mens det samme skillet er halvert til 1,5 meter på en veg med fartsgrense på 60 km/t eller lavere.

Grunnerverv etter faktisk behov

Østfold Bondelag er enige i nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadede i trafikken. Langs enkelte fylkesveger har Statens vegvesen ønske om å erverve grunnen 6 meter til hver side av vegen, uten å gjøre noe med kjørebredden. Østfold Bondelag klarer ikke å se at eierskapet til sidearealene vil endre mulighetene for å oppnå nullvisjonen, og mener at Statens vegvesen burde begrense grunnervervet til faktisk behov, og maksimalt 3 meter i områder med dyrka mark. I områder med skog og utmark aksepterer Østfold Bondelag at det benyttes inntil 6 meter til hver side av veien for å fjerne vegetasjon og fjellknauser, slik at sidearealene holdes ryddige og oversiktlige.

Østfold Bondelag mener at matjord i utgangspunktet ikke skal omdisponeres, og i tilfelle kun til formål av nasjonal interesse. Vi erkjenner at det kan være vanskelig å unngå å omdisponere dyrka eller dyrkbare arealer helt til samferdselsformål, men ber fylkeskommunen og kommunene om å velge de trasé-alternativene som beslaglegger minst matjord, for eksempel gjennom bruk av impedimenter, arealeffektive løsninger, tuneller, kulverter eller broer. For å nå Stortingets mål om å øke matproduksjonen må matjord som omdisponeres til samferdselsformål erstattes med dobbelt areal.

Les detaljene i vårt høringssvar øverst til høyre på siden