I forslaget til statsbudsjett for 2017 som ble lagt fram i dag, foreslår regjeringa å endre jordbruksfradraget fra kun å gjelde for enkeltpersoner til også å omfatte aksjeselskaper. Profilen i forslaget er bedre enn det som tidligere ble sendt på høring, men det alvorlige er at regjeringa nå gir selskaper utvida mulighet til å gå inn i drifta av norsk landbruk på bekostning av den selveiende bonden.

- I Norge har vi tradisjon for personlig eierskap, at det er bonden som selv eier og driver gården. Denne organiseringen danner mangfoldet av små og store gårder over hele landet. Forslaget kan være positivt for noen bønder på kort sikt, men det er risikabelt for norsk landbruk på lengre sikt, sier Mjølnerød.  

Dette forslaget føyer seg inn i rekka av forslag og endringer fra regjeringa som kan gjøre aksjeselskaper til en mer foretrukken eier- og driftsform i norsk landbruk. I 2014 ga regjeringa aksjeselskapene utvida mulighet til å søke produksjonstilskudd, og med regjeringas siste forslag om å uthule konsesjonsloven kraftig, blir det lettere for aksjeselskaper å kjøpe norske landbrukseiendommer.  

- Regjeringa angriper familielandbruket fra alle kanter. Summen av disse forslagene vil være at kapitalsterke interesser får større eierskap i norsk landbruk på bekostning av bonden og matproduksjonen. Eierstrukturene i norsk landbruk blir endra for alltid, og det er svært alvorlig, sier Bondelagslederen.

Rammer unge bønders investeringsevne

Regjeringa foreslår også å innføre skatt på bygdeutviklingsmidler for bønder i distrikts-Norge, det såkalte distriktspolitiske virkeområdet. Dette er investeringsmidler som er avgjørende ikke minst for unge bønder som ønsker å satse på landbruk over hele landet, og omfatter kommunene Aremark, Marker og Rømskog i Østfold.  

- Forslaget bidrar til å svekke unge bønders investeringsevne. Vi vet at det er betydelige behov for å investere i både bygninger og driftsapparat rundt om på gårdene. Her skusler regjeringa bort en mulighet til å bygge opp trygge arbeidsplasser i hele fylket, sier Mjølnerød.

Hun reagerer også på at regjeringa angriper ei ordning som er spesielt viktig for unge bønder i etableringsfasen.

- Regjeringa hevder at den er opptatt av rekruttering til landbruket. Det har jeg problemer med å tro på, når den også i år forsøker å svekke ei ordning som kommer unge bønder til gode.

Håper på klimasmarte grep fra Stortinget

På tross av tidligere løfter, la ikke regjeringa fram forslag om investeringsfond for landbruket i statsbudsjettet for 2017. Bondelaget mener investeringsfondet kunne vært et viktig insentiv for klimaløft på norske gårdsbruk og håper nå på drahjelp fra Stortinget.

I regjeringserklæringa til Høyre og Frp lovte de et eget investeringsfond for jordbruket. I det som er regjeringas siste fremleggelse av statsbudsjett for inneværende stortingsperioden har de ikke innfridd løftet.

- Regjeringa har gitt fra seg muligheten til å slå to fluer i en smekk - både innfri på løftet om fond og samtidig satse på klimainvesteringer i landbruket, avslutter leder i Østfold Bondelag, Martha Mjølnerød.

Mjølnerød viser til at dette for eksempel kan gjøres gjennom å opprette en fondsavsetningsordning til jordbruket som gir skattefordel ved klimainvesteringer. Hun håper nå at partiene på Stortinget griper muligheten til å ta klimasmarte grep.

Kontaktpersoner:

Martha Mjølnerød, fylkesleder: 924 60 794

Mina Mjærum Johansen, organisasjonssjef, 917 75 831