Vi oppsummerer statsbudsjettforslaget
Vi har samlet de viktigste postene for landbruket fra regjeringens forslag til statsbudsjettet 2025.
Senest ved åpningen av Stortinget forrige uke slo regjeringen fast at «jordbruk er en viktig del av totalberedskapen i Norge». I dag sier finansministeren at han har lagt fram et budsjett for å «trygge Norge». Dette forslaget til statsbudsjett tar likevel ikke tilstrekkelige grep for landbruket som gjør at vi kan være en del av landets totalberedskap, gjennom å produsere mat og være til stede i hele landet.
Beredskap i nord
Regjeringen foreslår et eget beredskapstilskudd til de to nordligste fylkene. Dette er et gjennomslag for Bondelaget, og viser at landbruket i nord er en viktig del av beredskapen, og en anerkjennelse for at landets nordligste fylker trenger ekstra midler for å faktisk inngå som en nødvendig del av landets beredskap.
Til sammen settes det av 15 millioner kroner. Dette skal bidra til å opprettholde slakterier og meierier, samt gjenopprette beredskapslagring av bakemel. Dette er en start, men 15 millioner kroner er dessverre ikke nok.
Fremdeles ikke i mål med tollvern
Et fungerende importvern er en forutsetning for å kunne opprettholde alle typer gårdsbruk over hele landet. Høye produksjonskostnader, krevende klima og geografi, spredt produksjon og strenge krav til produksjonen gjør det dyrt å produsere i Norge. Toll utjevner konkurranseulempene og sikrer bonden mulighet til å ta ut pris for å dekke kostnadene i markedet og sikrer langsiktighet i produksjonen. For å nå målet om økt sjølforsyning blir det spesielt viktig å styrke importvernet.
I forslaget til statsbudsjettet er det ikke foreslått noen endringer i importvernet for jordbruksvarer. Norges Bondelag synes det er skuffende at regjeringen ikke bygger videre på arbeidet de begynte i inneværende år, da fire grønnsakstyper fikk bedret tollvern. Regjeringen har vist at det går, og Bondelaget vil fortsette å jobbe i ukene som kommer med å få til endring i det endelige budsjettet også for andre viktige jordbruksprodukter, som storfekjøtt og flere typer grønnsaker.
Langt større behov innenfor flom og skredsikring
I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringa 685 millioner kroner til flom- og skredforebygging innenfor NVEs oppgaver. Norges Bondelag mener det er bra at det settes av penger til dette, men at det er langt fra nok. Det har uværet Hans og årets hendelser vist.
Med et endret klima framover, vil behovet øke. Derfor vil Bondelaget følge opp statsbudsjettet og behandlingen av Stortingsbehandlingen av meldingen om flom og skred. Det må settes av øremerkede midler til sikring av landbrukets arealer.
Uforpliktende om jordbrukskonto
For å redusere bondens økonomiske risiko, ble det under årets jordbruksforhandlinger enighet om å innføre en «jordbrukskonto». Innføring av en slik jordbrukskonto krever lovendringer, og er derfor ikke bestemt i jordbruksavtalen. I fremleggelsen av forslaget til statsbudsjettet kan det virke som at regjeringen løper fra egne lovnader.
Regjeringa peker på et behov for «ytterligere utredninger for hvordan en eventuell jordbrukskonto kan innrettes» i forslaget til statsbudsjettet. Dette blir for vagt, og er langt fra det jordbruket ble enige med regjeringa om i årets jordbruksavtale, der vi forutsatte at ordningen ville tre i kraft i 2025. Bondelaget kommer til å jobbe for å få inn presisering om at jordbrukskonto fra 2025 blir en del av det reviderte nasjonalbudsjettet.
Bra videreføring av strømstøtte
Regjeringa foreslår videreføre strømstøtteordninga for jordbruket, vanningslag og veksthus ut 2025. Det er bra! Dette vil være et viktig sikkerhetsnett for bønder og den løpende matproduksjonen dersom det kommer store svingninger i strømprisene også denne vinteren.
Mentorordning for veterinærer
Det foreslås vakttilskudd og stimuleringsmidler på totalt 201,8 millioner kroner til veterinærdekning i statsbudsjettet. Dette er ikke en formidabel økning, og vi er skuffet over at det ikke blir gitt tilstrekkelige midler for å dekke behovet.
I forslaget til statsbudsjett er inntil 5 millioner kroner av stimuleringsmidlene blitt øremerket til en mentorordning for veterinærer. Dette er et omfattende prosjekt som skal bidra til å få nyutdannede til å etablere seg i produksjonsdyrpraksis i distriktene. Norges Bondelag er fornøyde med at dette prosjektet videreformidles, men synes det er synd at disse pengene hentes fra stimuleringsmidlene, da dette tidligere har vært utenfor.
Styrker Mattilsynet
Vi trenger et sterkt Mattilsyn for å kunne sikre tilgang til trygg mat og drikke, god helse hos planter, dyr og fisk, god dyrevelferd, ivaretakelse av miljøvennlig produksjon, tilrettelegging for markedstilgang på norske produkter og for å fremme helse, kvalitet og forbrukeromsyn.
Det er foreslått å styrke budsjettet til Mattilsynet med 20 millioner kroner utover lønns- og prisjustering, blant annet til arbeid med akvakultur, matsvinn og dyrevelferd. Dette har Norges Bondelag bedt om, og vi er fornøyde med at det foreslås en økning. Likevel skulle det gjerne vært mer for at Mattilsynet skal ha tilstrekkelig med ressurser.
Stortingsmeldingen om dyrevelferd er ventet i 2024. Det er viktig at Mattilsynet har nok ressurser til å følge opp denne. I budsjettforslaget står det at alle vedtak fra Stortinget om dyrevelferd og dyrevelferdskriminalitet omtales og behandles i meldinga. Det sikrer helhetlig inngang til temaet, og det er bra.
Skuffende reduksjon av tilskudd til rovvilttiltak
Når det gjelder rovdyr foreslås det tilskudd til rovvilttiltak på 71 millioner kroner. Dette er en reduksjon fra 73 millioner kroner, og er noe vi mener er nødt til å følges opp. Rovvilttiltakene skal redusere angrep på husdyr, og skal dekke alt fra tidlig sanking, overvåking, rovviltavvisende gjerder etc.
Bondelaget har lenge foreslått å øke denne posten da det er viktig å kunne opprettholde beitebruk, samtidig som konflikt forebygges. Vi mener det er alt for dårlig at dette da reduseres mens det er mange bønder som gir seg på grunn av for høyt rovdyrpress.
Økt organisasjonsstøtte
En rekke organisasjoner får støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Posten foreslås så å si uendret fra 2024, men fordelingen er litt endret. NBU og NBK er blant de som får økning. Jordvernforeningene, «slipp oss til» og Norges Vel er blant dem som får kutt.
Bionova
Det er foreslått en økning på 2,1 millioner kroner til Bionova i forslaget til statsbudsjettet til en total på 173 millioner kroner. Det er foreløpig usikkert hvor de ekstra midlene tildeles.