Hvem tjener på prisendringer?

Publisert

Matprisene steg med 4,9 prosent det siste året, og er dermed blant de kategoriene som har økt mest. Dette kommer frem i SSBs årlige prisstatistikk.

Mens konsumprisindeksen generelt steg med 2,8 prosent de siste 12 månedene, steg altså matprisene med nesten det dobbelte. Hva denne kraftige prisøkningen skyldes, er det stor uenighet om.

Matvarekjedene skylder på en generell kostnadsvekst, blant annet i forbindelse med drivstoff til frakt av varer og strøm (for å kjøle eller fryse varer). Det er likevel ikke enkelt å forstå hvilke kostnader som faktisk driver prisen opp til utsalgsprisen som settes. Mange av kostnadene som oppstår fra bonden leverer fra seg sine varer til varene havner i butikk holdes skjult av hensyn til konkurranse.

Det er derimot full åpenhet om kostnader og pris på råvarer ut fra bonden. Hvert år blir det bestemt hvilken pris bonden skal få for flere viktige jordbruksvarer i jordbruksavtalen, blant annet for storfekjøtt, melk og korn. Det er med andre ord ingen tvil om hva bonden får i regnestykket.

Den store prisøkningen må skyldes de andre leddene i verdikjeden. Og til syvende og sist er det bare dagligvarekjedene som bestemmer hva prisen i butikken er.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag

Anders Huus, seniorrådgiver i Norges Bondelag, har sett på hvordan prisutviklingen har vært for flere matvarer de siste årene, og har satt prisøkningen i butikk opp mot prisøkningen for råvarene (til bonden) både i kroner og i prosent. Han kom frem til at butikkprisen har økt vesentlig mer enn råvareprisene. Se eksempler helt nederst i saken.

Huus har også sett nærmere på kostnader matvarekjedene peker på som faktorer i de høye matvareprisene. Han har kommet frem til at oljeprisen ligger på omtrent samme prisnivå i 2024, som den gjorde ved årsskiftet 2021/2022. Når det gjelder strømprisene, er de vesentlig lavere i 2024 enn de var i 2022. Han løfter også frem at det har vært en lønnsvekst de siste to årene som tilsvarer litt over 10 prosent. Dette kan likevel ikke forklare prisøkninger på opp mot 87 prosent, mener seniorrådgiveren.

– Alt i alt viser disse tallene at noen i verdikjeden for mat tar seg fryktelig godt betalt for det bonden produserer, avslutter Huus.

Konkurransetilsynet gir dagligvarekjedene milliardgebyr

I går gikk Konkurransetilsynet ut etter flere år med etterforskning og ga dagligvarekjedene gebyr på til sammen 4,9 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid. Tilsynet beskrev praksisen som et alvorlig brudd på konkurranseloven. Et slik samarbeid har, ifølge tilsynet, svekket konkurransen og kan ha gitt høyere priser til forbrukerne uten at de har fått informasjon om dette.

– Om det er slik at forbrukerne har betalt for mye i årevis, spør jeg meg hvor det blir av fortjenesten, sier Gimming.

– Våre beregninger viser at butikkene har lagt på utsalgsprisen mye mer enn det prisendringene for bonden skulle bety. Vi mener det må være en klar sammenheng mellom prisen bonden får, og prisen forbruker betaler i butikk, sier Gimming.