Her er glimt fra innleggene til Opplandsdelegatene på talerstolen under årsmøtet i Norges Bondelag:

Behov for bedre beredskap og mer risikostyring

Vi har fjorårets tørkesommer forsatt i minne selv om det ser bedre ut i år. Men det er grunn til å tro at det blir flere år med flom og/eller tørke - mer ekstremvær, sa Anders Formo på Bondetinget.

Vi må tenke mer på beredskap/risikostyring. Det som er problem for enkeltbønder, blir fort et problem for alle. Vi får redusert matproduksjon, større kostnader og erstatningsutbetaling, med andre ord et samfunnsproblem.

På gardsnivå bør vi sette opp en risikoprofil i egen drift. Er vi utsatt for flom/tørke? Er vi avhengig av innkjøpt fôr? Målet med denne profilen er å redusere risikoen i egen drift, og se på hvilke tiltak vi bør tenke på. Er det muligheter å investere i vatningsanlegg, hvordan er grøftetilstanden?

Norsk Landbruksrådgiving bør gi et rådgivningstilbud på dette, og Bondelaget kan gå i bresjen.

I Sel og Vågå legger vi beredskap inn i landbruksplanen med blant annet å kartlegge sterke og svake punkt. Kommunen skal ta landbruket med i kommunalt planlegginsarbeid. Målet er å sikre matproduksjon lokalt.

På regionalt/nasjonalt nivå er det viktig med virkemidler/investeringsmidler for vatningsanlegg og grøfting. Det må jobbes for tiltak i vassdrag for at vatnet skal få plass uten at det går ut over jordbruksarealer! Nå er det svært vanskelig å få ta ut masse som er lagt igjen i elveløp. NVE bør igjen in som en samarbeidspartner i dette arbeidet. Det må jobbes politisk for å få jordbruksareal opp igjen på prioriteringslista!

Det må unngås vern/fredning i elvene som er utsatt for oppfyllig av masse.

I bunn og grunn dreier dette seg om å forberede seg på mer ekstremvær og gjøre tiltak for å sikre framtidig matproduksjon, sa Anders Formo.

Alle med mjølkekvote må betale for overproduksjon

Anders Hole Fyksen tok for seg mjølkekvoteproblematikken i sitt innlegg på Bondetinget:

Vi kan ikke fortsette å la garder med mjølkekvote, som ikke har mjølkeku, få inntekter fra mjølkeproduksjon. Næringa må betale overproduksjon sjøl. Uansett om overproduksjonen skal reguleres med forholdstall eller oppkjøp, koster det penger, og det må også kvoteutleiere være med å betale. Vi forventer at jordbruket, sammen med Tine, kan enes om et godt utgangpunkt før de kommende forhandlingene. Det er viktig at vi får tiltak som sikrer oss med ku minst mulig ulempe. Usikkerheten rundt høstens kommende mjølkekvoteforhandlinger brer rundt seg nå om dagen.

Når kapitaltilgangen skal bestemme hvor mjølkeproduksjon skal foregå, og ikke ressurgrunnlaget på hver enkelt gard, da gir det oss store utfordringer. Alle med mjølkekvote (også de som leier ut kvota) skal være med å betale for overproduksjon!

Prisgitt karene i skalkhatt

Bjørn Magnus Tordhol ga Bondetinget et historisk tilbakeblikk: Det er i de harde 30-årene: Gardbruker Iver Lo har reist til Kjøtthallen i Oslo med slakt. Det er mange selgere, mange dyr. Støy, ståk og handel. Men gårdbrukerne, som er kommet fra mange kanter av Østlandet, er fullstendig prisgitt karene i skalkhatt som går rundt og skambyr på dyrene. Den unge gårdbrukeren fra Nord-Fron blir etter hvert så arg at tårene presser på. Det er ren utbytting, regelrett ran: Skal han få solgt, må han nærmest gi fra seg grisene.

For å gjøre historien kort, endte den bitre turen med at Iver Lo, i 1945, tok initiativ til slakteriorganisasjon i Nord-Gudbrandsdalen. Bjørn Magnus var klar på viktigheten av samvirke som en svært egnet organisasjonsform for bønder. Karene i skalkhatt i dag finner vi i Coop, Rema og NorgesGruppen.....

Hele historien fra Fron Historielag kan du lese her.

Der det er beitedyr, skal det ikke være rovdyr!

En engasjert landbruks-og matminister Olaug Bollestad holdt tale under Bondetinget i dag. Fylkesleder Kristina Hegge fulgte opp med direkte spørsmål til ministeren om hva hun vil gjøre nå, når vi opplever stadig større problemer med å få tatt ut skadedyr i beiteområder. Bjørn er i beiteområder og vi får avslag på å ta de ut. Dette handler om dyrevelferd og bærekraftig matproduksjon, mener Kristina. Ministeren svarte klart på dette med: "der det er beiteområder, skal det IKKE være rovdyr".

Innlandets mangfold og polinerende insekter

Ole Kristian Oldre og Bjørnhild Kihle var på talerstolen med henholdsvis Innlandets mangfold og polinerende insekter på agendaen.

Vi blir snart Innlandet Bondelag. Fra flate jorder og klimatiske forhold for å kunne dyrke korn, potet og grønnsaker til høyereliggende strøk som Valdres og Gudbrandsdalen. Der er reiselivet go landbruket de viktigste bærebjelkene for distrikts-Norge. Utmarks- og beiteressursene er særs viktig, og vi nå unngå prosesser slik fylkesmannen startet i høst med å se på supplerende vern, sa Ole Kristian Oldre.

Bjørnhild Kihle hadde to replikker. Den ene gikk på viktigheten av å sikre den gode helsa blant polinerende innsekter. Nå truer EUs regelverk dette, med åpning for import av bier. Grunneiere kan si nei til å sette ut bikuber. Dette blir en informasjonsjobb for Norges Bondelag, sa hun.

Hun var også innom det gode merket Nyt Norge. Dette må deles ut og kommuniseres i mye større grad. Folk vet ikke hva de kjøper. Her må vi hjelpe til sier hun.