Vi produserer mat - dere sørger for rammebetingelser

En tur rundt i deler av fylket for politikere og andre beslutningstakere har blitt en tradisjon for Oppland Bondelag. Målet er å vise fram deler av landbruket og legger til rette for at politikere kan få innspill fra de som kjenner hvor skoen trykker, nemlig bøndene sjøl. Denne uka var Stortingskandidater, fylkespolitikere, representanter fra LO, NHO, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Oppland med på busstur rundt i Øyer Kommune.

Fylkesmannen i Oppland hadde utarbeidet en brosjyre i anledning turen, basert på Verdiskapingsrapporten for landbruket i Oppland. I følge rapporten skapes det verdier for 4,1 milliarder innen landbruk og landbruksbasert industri i Oppland. Dette sysselsetter i alt 10 500 personer eller 12% av sysselsettingen i fylket.

Matproduksjon i 1500 år - hva nå?

I Midtbygda i Øyer ligger gardene på rekke og rad. Her sørger mange små og mellomstore bruk for matproduksjon og arbeidsplasser i ei grend med et mangfoldig landbruk og et rikt kulturlandskap. Pilegrimsleden går gjennom Midtbygda, og de har utsikt mot turistene i Hafjell og turistene har utsikt mot Midtbygda. Det har vært generasjonsskifte på mange av gardene de siste årene. Her finner vi satsing på matproduksjon på ulike dyreslag, og her er representanter for nisjeproduksjon gjennom Mat fra Øyerfjellet. Fire damer fra Midtbygda har starta bedriften Suppelure, og disse sørget for at vi fikk servert suppe på garden Høvren der Lars Høvren og aktive kårfolk Gudrun og Lauritz tok i mot oss.

Lars Høvren og Geir Halvor Vedum er to av bøndene i denne grenda som nylig har tatt over hjemgarden sin. Lars driver med mjølkeproduksjon og Geir Halvor har sau og gris. Begge har god nytte av familien på gardene. Det er tett mellom gardene i Vedumsreppen. Her har konger reist og bodd og pilegrimer vandrer daglig gjennom grenda på vei mot Nidaros. Nettopp historie er det mye av her. Det er funnet gjenstander fra omkring 500 år etter Kristus. Det betyr at det har vært matproduksjon her i de bratte bakkene på østsida i Øyer i minst 1500 år, sier Geir Halvor Vedum og stiller spørsmålet til politikerne: Er det vilje til at vi kan fortsette med det? Årets jordbruksavtale gir et resultat på hans gard på minus 28.000. Det går ikke i 1500 år til........

I tillegg stiller han spørsmål vedrørende framtidas arealbruk. Her i kommunen har vi hatt, og har fortsatt ei storstilt satsing på turisme og hyttebygging. Det gir kommunen mange muligheter, men det tar også mye areal. Det er viktig at dere som legger premissene for arealbruk og så tenker på dette, sier han. Det er på tide å stoppe opp og heller satser mer på verdiskaping i drift og service, og han mener at Suppelure er et godt tilskudd i så måte.

Grautbygda Tretten -  opp mot 1 kg grøt pr sekund

Fra Midtbygda gikk turen i høgdedraget opp Øyer nord og ned i Tretten. 1. slåtten er snart ferdig, og vi ser små og litt større skifter med gras i ranker klare for pressing til rundballer eller høy. Gras som skal gjennom drøvtyggere og bli til menneskemat.

Eksempel på denne menneskematen er mjølk som igjen kan brukes til grøt. På Tretten er Norges grøtfabrikk nr 1! Her produseres rømmegrøt, risgrøt, byggrynsgrøt og havregrøt, og 70% av ferdiggrøten som spises i Norge lages her. Her går det med ca 12 millioner liter mjølk pr år. Og på den største grøtlinja kan det produseres  nesten 1 kg grøt pr sekund!

I tillegg produseres all Tines smelteost her. Osten lages på rester av faste oster som kommer hit på grunn av produksjonsfeil. Det er mye god ost som havner her og som ellers ville vært kastet! Bærekraftig produksjon, sier meierisjef Erik Isum.

Tine er eid av bøndene. Det betyr at eierskapet er langsiktig og forutsigbart, noe som gir en trygghet til de ansatte. På Tretten ser vi også at de ansatte føler et eierskap, noe som gir en historisk høy nærværsprosent. Vi opererer ikke med fravær, sier Erik Isum. Vi satser på tiltak for å høyne nærværet. Erik mener at en stabil og god stab med høy kompetanse også var en viktig faktor da Tine besluttet å investere stort blant enkelte anlegg. På Tretten er det investert 300 millioner de siste tre årene.

Beiter for over 2000 kr dagen

Etter å ha spist oss gode og mette på nettopp rømmegrøt, dro vi sørover til dagens siste stopp. Ingvald Nymoen i Øyer er 28 år og tok over garden etter foreldrene for to år siden. I motsetning til de bratte jordene i Midtbygda, er jordene på vestsida flate. Foreldrene startet opp med kjøttfe på slutten av 90-tallet, og Ingvald har satset videre på ammeku og kjøttproduksjon. Han leier areal av naboer på begge sider av garden, og i fjor ble skogsbeiter opp for garden hos naboen ryddet og gjerdet inn til beite. Dette er til glede både for firbeinte og tobeinte. Ingvald har regnet ut at fôret som dyra forsyner seg av rett fra bakken på det nyrydda innmarksbeite tilsvarer en verdi på opp mot 500 kr dagen. Og de tobeinte som bor her har fått et åpent landskap og mer sol.

I tillegg til arealet rundt garden, har familien Nymoen dyrka opp ca 90 mål i Øyer Statsalmenning. Her blir det en del transport, men med effektiv bruk av rundballer og lastebil for hjemtransport, går det greit. I tillegg går dyra på utmarksbeite i statsalmenninga. Denne sommeren blir det etter planen 88 dager med beiting i utmarka for kjøttfeet fra Nymoen. Dette beitet verdsetter Ingvald til omlag 2000 kr dagen for sine dyr. En helt uvurderlig ressurs, mener han, og blir med ett stram i blikket overfor de frammøtte: Får vi ikke bukt med rovdyra, slår det beina unna matproduksjonen her i bygda, sier han. Det som nå skjer både nord for Øyer og det vi har sett på Hadeland og Toten er helt forferdelig, noe som støttes fullt ut av nestleder og rovviltkontakt i Oppland Bondelag, Kristina Hegge. Hun benyttet også deler av bussturen til å orientere om de store problemene beitenæringa har fått denne sommeren, pga en rovviltforvaltning som ikke fungerer. På spørsmål om hvorvidt vi kan skylde på rovviltforvaltningen at det kommer grenseulv inn på beiteområder på Hadeland og Toten, sier Kristina: grenseulven kan ikke gå inn i ulvesona. De revirene som er etablert der, ønsker ikke konkurranse og vil fort ta seg av de nyankomne. De må derfor går rundt sona og finne seg nye områder lenger inn i landet der de finner beitedyr.

Et godt produsentmiljø

Ingvald Nymoen ble kåret til årets unge bonde i Øyer for 2016. Han mener miljøet blant bøndene i bygda og kommunen er veldig godt. Her støtter vi hverandre istedet for å spise opp hverandre, noe som også ble nevnt i Midtbygda. Vi utnytter ressursene våre som best vi kan for å produsere mat, og det er dere politikere som skal sørge for nødvendige rammebetingerlser. Vi ber dere huske oss også når denne turen er over, sa de engasjerte bøndene vi besøkte under turen.