Vi har klart å bremse regjeringas stordriftspolitikk

Publisert

37 timer på overtid klarte vi å inngå avtale med Staten. All honnør til forhandlingsutvalget som har vært svært utholdende og løsningsorienterte, sier leder i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø.

Vi har ikke kommet helt i mål med det vi ønsker. Men vi forhandler tross alt med en Regjering som ønsker en helt annen innretning på norsk landbruk enn det vi gjør. Det vil alltid være en vanskelig avveining vi må ta; er det riktig å inngå ei avtale eller er det bedre å bryte forhandlingene. Med det bakteppet vi har, vurderte vi det dithen at vi oppnådde mer ved å inngå avtale, sier Ellingsbø, og understreker at det er stor forskjell på å inngå en avtale og legalisere politikken deres.

Budsjettmidlene går til små og mellomstore bruk

For oss matprodusenter innebærer avtalen en mulighet til å øke inntektene med 10.700 kroner pr. årsverk i 2017. Det er 5900 kroner mer enn hva staten ville gi oss. Budsjettoverføringene økes med 100 millioner kroner, som er 170 millioner mer enn i statens tilbud. Og det er med budsjettmidler det kan drives landbrukspolitikk. Disse midlene bruker vi på tiltak som særlig kommer de små og mellomstore brukene til gode. Det er alt for lite penger til å gjøre nok, men de pengene vi får bruker vi nettopp til de små og mellomstore brukene.

Bondelaget har dessuten fått gjennomslag for å styrke kornproduksjon, produksjon av storfekjøtt og klimatiltak.

Løsdriftskravet utsatt i 10 år

Vi ønsket primært ei investeringspakke utenfor jordbruksavtalen for å sikre finansiering av det kravet som myndighetene har satt. Dette ønsket ikke staten å være med på. Da er utsettelse eneste løsningen vi kan være med på for å unngå et ras av nedleggelser i mjølkeproduksjonen, noe som ville rammet Oppland svært hardt. Både for mjølke- og storfekjøttprodusentene. Men en opprettholdelse av mjølkeproduksjon er svært viktig også med tanke på den store næringsmiddelindustrien vi har, og de investeringene som blir gjort, spesielt i meierisektoren. Dessuten er løsdriftskravet kanskje den sterkeste strukturdriveren vi har.

Med avtalen kom lovnad om utsettelse, og nå har Staten og vi fått bedre tid til å henholdsvis delfinansiere og bygge om til løsdrift, avslutter Trond Ellingsbø.