Våren er her, mulighetenes årstid – hva tenker gardbrukeren på?

Det lammes, sås, kjøres møkk, dokumenteres og telles. Innimellom sparker vi i jorda i frustrasjon over små og store ting som ikke går som planlagt, eller vi sparker i jorda for å sjekke om det er lagelig å komme utpå med traktor. Sent og tidlig er vi i fjøset, fôrer, mjølker, tar imot et nytt liv. Ute sjekker vi om det vi har sådd og plantet kommer opp som gode næringsrike planteprodukter. Og når dyra kommer ut på beite rundt fjøsveggene, kan vi puste litt lettere ei stund.

Glede og noen ganger sorg følger denne tida.

Mens arbeidsledighet og permisjoner preger mange næringer, blir ikke gardbrukeren hverken arbeidsledig eller permittert. Gardbrukeren sørger for det viktigste hver enkelt av oss trenger, flere ganger om dagen.

Det er mange spørsmål som preger hverdagen vår, og vi har tatt en prat med noen av våre medlemmer i Oppland Bondelag; om hverdagen, gardsdrifta, koronasituasjonen og framtidsdrømmer.

Eivind Wårum, Jevnaker

Hvordan har dagen din vært?

- Jeg har akkurat hentet unger fra skole og barnehage, og sauebikkja svinser rundt på garden. Jeg er altmuligmann om dagen og har vært ute med motorsaga for å rydde litt tidligere på dagen.

Våren for deg?

- Som sauebonde er sjølsagt lamminga sentral på våren. Lamminga har gått greit i år. Litt klunder til å begynne med, men med koronaen, har det vært flere hjemme på garden som kunne bidra underveis. Unger på hjemmeskole og kona på hjemmekontor er praktisk, synes Eivind. Sauen er ute på beite og kan skue utover Sognsbygda på Jevnaker.

- Det har vært tidlig våronn, og det meste er gjort. Vi har mye gras, men både for matproduksjon, vekstskifte og rett og slett for at det er moro, har vi også litt korn.

- For noen uker siden, leverte vi de siste purkene, og det var vemodig. Nå har vi smågriser som skal fôres opp til uti juni, deretter er det slutt på svineproduksjonen her på garden. Det er stusslig, men etter mange år med planer, kalkyler og tanker om enten nytt grisehus eller ombygging av gammelt, ser vi at det ikke går i hop økonomisk. - Hverken jeg eller banken har klart å få det regnestykket til å gå i hop, sier Eivind. Svineproduksjon har vært bærebjelken her på garden i tillegg til sau. Nå blir det noe ammeku og jobb utenom i tillegg til sauen, sier han.

Med erfaring både fra snekkerfaget og anleggsbransjen, er det nok å finne på for Eivind, og han tar nå på seg oppdrag som sjølstendig for å kunne kombinere dette med garden.

- I vår har jeg fått noen henvendelser fra permitterte som kunne tenke seg en jobb her. Det hadde vært fint det, bortsett fra det er dårlig med lønnsmidler i drifta.

Hva tenker du om den globale pandemien?

- Jeg tror pandemien kan få opp øynene for det vi driver med på en annen måte.

- Det er kritisk det vi har vært igjennom, mye blir satt på vent. Men landbruket har gått sin gang, vi produserer mat. Sjølforsyningsgraden vår er lav, og denne må økes. Eivin er spent på hva som skjer når grensene åpnes igjen.

- Vi må være bevisste på de valgene vi tar. Vi har høye kvalitetskrav her i landet, og det er bra. Jeg håper at forbrukeren også ser dette, og skjønner viktigheten av næringa vår. - Mange får øynene opp for den lave antibiotikabruken vi har i landbruket. Under koronasituasjonen har det dukket opp en del underliggende sjukdommer som ikke knekkes pga antibiotikaresistens. Jammen er jeg glad jeg bor her i landet, sier han.

Ønsker for framtida

- Jeg trives utrolig godt med å drive landbruk og ha dyr på garden. Selv om jeg nå må ut i annet arbeid, håper jeg på sikt at jeg skal kunne gå tilbake til garden på fulltid. Jeg håper at vi skal et landbruk i hver krik og krok. Vi er helt avhengig av de små og mellomstore brukene og at vi beholder flest mulig av gardene. Det viser seg gang på gang at alt går lettere når vi er flere. Eivind viser her til eksempelvis dyresanking. - Hadde vi ikke hatt godt nabosamarbeid og gode sankelag, kunne vi ikke holdt på med sau, tror han.

- Så ønsker jeg at vi alle blir mer opptatt av å produsere kvalitet framfor volum, og at virkemidlene rettes mot dette.

Eivind har et lite hjertesukk til slutt angående klima: - under koronasituasjonen har lufta blitt reinere, og ozonhull er tetta. Og vi holder på som normalt….. sjølsagt må vi gjøre vårt i klimaarbeidet, men jeg håper på ei tid der vi kan få litt mindre tyn for jobben vår, sier han.

Eivind ser lyst på livet, vil ikke være noen sutrekopp. Vi må vise fram det vi driver med på en positiv måte, avslutter han.

Simona Kostelnikova, Fåvang

Hvordan har dagen din vært?

- Den har vært hektisk. Ei ku har fått mjølkefeber før kalving, og da blir det ekstra stell med henne. I tillegg har jeg brukt noen timer av formiddagen på stell av de andre dyra. Grisen skal snart ut, og da er nødvendig med litt ekstra gjerding. - Vi har mangalitsagris – en gris opprinnelig fra Ungarn som er bustete på håret og trives godt ute. På garden ellers har vi dølafe; åtte ammekuer, okse og kalver til oppfôring, nesten 50 vinterfôra søyer av rasen gammelnorsk spælsau og altså gris. To purker og en råne, 14 smågris og ni større slaktegris som snart skal slaktes.

- Dyra kjører vi til Hafjellslakteriet i Øyer, og alt kjøttet bearbeides videre til salgsklare produkt på vårt produksjonskjøkken her i Brekkom i Fåvang. Det meste av det vi produserer, selger vi gjennom Reko-ringer fra Lillehammer til Oslo, kan Simona fortelle.

Hvordan er våren for deg?

- Den består i lamming og kalving. I og med at vi driver smått med mye forskjellig, også noe grønnsaker, er våren ei svært travel tid. Akkurat nå ligger snøen fortsatt på jordet på garden som ligger 800 moh, og jeg er svært spent på vekstsesongen. Den er jo ikke spesielt lang fra før…. Vi har en del i drivhus, men det blir dyrt og ha dem der for lenge. I tillegg planta vi en del bærbusker i fjor som jeg er spent på resultatet av, sier hun.

Simona kom til Norge for fire år siden. Hun har vokst opp på gard i Tsjekkia der hun fikk god erfaring med grønnsakproduksjon, dog med et annet klima. - I Brekkom kan vi risikere å ha kuldegrader i absolutt alle 12 måneder, sier hun.

- Selv om vi driver med grønnsaker, er det kjøttproduksjonen vi lever av. En bratt gard på 800 moh må drive med grasproduksjon med dertilhørende kjøttproduksjon skal vi leve av det, OG lage ernæringsmessig mat av det. I klimadebatten kommer dette for dårlig fram.

Hva tenker du om den globale pandemien?

- Det er lett å dømme, men jeg mener landene i Europa har håndtert det bra og konstruktivt. Men ingen vet hva som skjer når det slippes opp igjen.

Men Simona lurer på hvor EU har vært? - Alle land hadde nok med seg sjøl. Vi har ikke sett så mye til fellestiltak og støtte til hverandre. Det har vært helt stille, og jeg er glad vi bor i Norge. I Brekkom lever vi ganske isolert. Vi tar hensyn når vi er nede i bygda og handler en gang i uka. Og vi har selvsagt hygieniske tiltak ved levering av varer, sier hun.

Men økte kostnader merkes, også i Brekkom. - Vi er i en oppbyggingsfase. Det er fire år siden vi kjøpte gard her i Brekkom. En del teknisk utstyr og emaballasje kjøper vi fra utlandet, og vi merker godt valutakursen. Det har gått på noen ekstra titusen kroner på det vi har kjøpt inn den siste tida, sier hun.

Allikevel tror hun det er verre for dem som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. - Her er vi i samme båt som resten av Europa og deler av verden for øvrig, sier Simona. Vi kan gjerne ta en debatt rundt lønnsnivået for utenlandske arbeidere, det handler jo om hvilken pris vi får for varene våre. Jeg kommer fra Tsjekkia, og der er det ukrainere som kommer inn som billig arbeidskraft. Nå kommer ikke de inn i landet, og grønnsaksprodusenter i Tsjekkia har samme problem som grønnsaksprodusenter her i Norge, mener hun.

- Matvareprisene må opp!

Hva ønsker du deg for framtida?

  - I mitt hode knyttes framtidsønsker opp mot jordbruket. Det er min hverdag. Mange snakker godt om næringa, men få gjør noe konkret. Vi mangler fullstendig gode influencere for landbruket. Resten av samfunnet må få øynene opp og påvirkes av hvordan hverdagen vår er, våre driftsforhold osv. Hva betyr driftstilskudd for eksempel. Det norske folk er uopplyst – noe som er veldig skummelt!, mener hun.

- Krisen vi er i nå, må vi lære av. Se hvor viktig det er med egen matproduksjon, egen selvforsyning. Vi må bruke landet vårt, også her på 800 moh for å ernære oss. Klimakrisen og klimatiltak og matforsyning. Alt henger sammen, og det må vi folk til å skjønne. Som sagt må vi få oss noen skikkelige influencere!, avslutter Simona.

Ellen Hoel, Østre Toten

Hvordan har din dag vært?

- Akkurat nå er det litt sånn "kosejobb" med justering av gjødsling, vanning og litt annet forefallende før sesongen. Det beste er å gå rundt og følge med på det som spirer og vokser, synes Ellen, som driver gard på Østre Toten med utsikt over Mjøsa.

Hva innebærer våren for deg?

- Våren er en ganske travel tid, som for de fleste andre i landbruket. Jeg har 15 daa med bringebær, solbær, stikkelsebær og litt sukkererter. Alle bærplantene skal gjennom en runde med beskjæringssaks, og bare de skuddene som skal gi avling i år skal stå igjen. V beskjærer 3 ganger i året. Vi nærmest doblet feltet med bringebær i fjor, og med de forholdene som var da, hadde vi en del gjenstående å få på plass. Men nå begynner det å hjelpe på, takket være de gode forholdende denne våren, sier hun.

- Vi har selvplukk med "godværskafe" og aktiviteter i "Homlas hage". Det er hovedkanalen for omsetning, og det ble jo litt spennende hvordan dette kunne gjøres når korona-viruset traff Norge. - Vi håper på og regner med at det lar seg gjennomføre med litt ekstra tiltak for smittestopp, sier Ellen.

Hva tenker du om den globale pandemien?

- Som bonde jobber du når andre er på ferie. Ofte kan vi se lengselsfullt på andre som drar til Syden. Men nå er alle hjemme, og forskjellene mellom oss og andre blir dermed mindre. Dessuten driver jo vi med noe meningsfullt.

- Risikoen er stor for mange. Det skjer jo alltid noe uforutsett, og mange har opparbeidet gode mestringsstrategier. De har god oversikt over ressurser de rår over, både økonomi og arbeidskraft. Kriser rammer hardere hvis man har har færre strategier, allerede er sliten av andre belastninger óg økonomiske bekymringer. Her skjønner vi at Ellen har en annen kompetanse i tillegg til å være agronom. Hun er utdannet psykolog og jobber som landbrukspsykolog i tillegg til garden.

- Små marginer i næringa vår gjør at vi har lite å spille på økonomisk. F.eks kan det en økning i timelønna få store konsekvenser.

Ellen er glad for at vi får fokus på matsikkerhet og klima, at det er lov å snakke om bondens psykiske helse. Vi får høyere status. Dette er positive ringvirkninger av pandemien, sier hun.

- Generelt vet vi for lite om pandemien. Vi må gjøre som vi får beskjed om. Vi viser jo gang på gang at vi er omstillingsdyktige. Nødvendige tiltak på kort og lang sikt gjøres kontinuerlig. Et eksempel på det er at det når gjøres mindre jordarbeiding.

- Folk kan bekymre seg lite eller mye, men jeg håper at det fra pandemien drypper positivt på klimautfordringene, sier hun.

Hva ønsker du deg for framtida?

- Det er fort gjort å komme tilbake i gamle spor, og krisa har nok ikke rammet oss hardt nok. Det verste enkelte har opplevd er at det var tomt for dopapir i butikken noen dager.

- Jeg håper at vi finner ut at vi kan ha det bra selv om vi reiser mindre, forbruker mindre, har mindre jag, at vi rett og slett blir mer takknemlige. Videre håper jeg at samfunnet tåler at vi har mindre vekst selv om vi bruker mye penger nå. Vi ser jo hva som er viktig, og dette må omsettes i riktig landbrukspolitikk. Sett pris på bondens arbeid, ber hun.

Ellen mener vi stort sett gjør som vi får beskjed om når det er alvor. - Dette må vi også bruke videre. Samfunnsstrukturer må endres. Systemer må legge til rette for at vi tar de gode valgene. Vi må dyttes litt hardere. Ikke «vær så snill å sortere søpla di». Får vi klar beskjed, gjør vi det som skal til, avslutter hun.

Nils Noraker, Nord-Aurdal

Hvordan har din dag vært?

- Jeg har nettopp hentet fisk fra Leira og satt ut i anlegget her på Noraker. Det er fisk på 100-200 g som skal fôres opp gjennom sommeren og høsten.

Hva innebærer våren for deg?

- Våren er ei stille tid i anlegget. Da er siste fisken slakta, og det er lite turisttrafikk i Valdres nå mellom påske og sommerferie. Det er for lite snø til å gå på ski og for mye til å gå på beina. Men gardsbutikken har vi åpen sju dager i uka hele året.

Nils Noraker er 14. generasjonsom som driver garden Noraker som ligger langs E16 ei snau mil sør for Fagernes. De siste 50 åra har hovednæringen vært fiskeoppdrett med videreforedling til rakfisk.

- Denne stille tida bruker vi til vedlikehold og rundvask av alt i anlegget, ute og inne, fortsetter Nils. Hvert år har jeg ei gravemaskin på garden i ca fire uker. Da gjøres alt gravearbeid som trengs, både i fiskeanlegget og i skogen. Vi har mange kilometer med skogsbilvei som trenger vedlikehold hvert år. Gravemaskina har akkurat forlatt garden for denne gang.

Når settefisken er satt ut, er det fôring og stell. Fisken slaktes når de er rundt halvkiloen fra seint på høsten og til påske. Den vellagrede Norakerfisken slaktes før jul, da den skal lagres i minst ett år før den skal ut på markedet. Dernest kommer den lagrede rakfisken som slaktes mellom jul og påske. Dette er varer som er ettertraktet!

- Vi har fire personer i lavsesong og 12-13 i høysesong, sier Nils. Til sammen rundt sju årverk på garden inkludert meg sjøl. Kona jobber som lærer på Valdres videregående skole.

På nabogarden ligger bryggeriet «små vesen», og de to gardene har et godt samarbeid. Det er normalt mye omvisninger begge steder, og vi gir da ut smaksprøver på rakfisken vår med eget Norakerøl / rakfiskøl fra bryggeriet, sier han.

Hva tenker du om den globale pandemien?

- Koronaen satte en stopper for omvisninger. Og mange av de som hadde bestilt i sommer, har avbestilt. Men Nils tror det blir mye folk i Valdres i sommer. Nordmenn skal feriere her til lands, og jeg tror vi vil få en salgsøkning fra gardsbutikken, men mindre omvisninger, sier han.

- Som matprodusent tenker jeg det er positivt at folk blir mer bevisste på at vi må være mer sjølforsynte med mat. Å produsere mat er ikke det verste du kan drive med om dagen. Men her i Valdres er det mange permitterte. Vi er en stor reiselivsregion, og det merkes. Nils synes det var stusslig i påsken uten hyttefolket.

- Vi lever i ei usikker tid og vet ikke helt hva som skjer. Kanskje blir det dyrere å reise, og det kan slå positivt ut for klimaet. Men det blir vanskeligere å planlegge framover, mener Nils.

Hva ønsker du deg for framtida?

- Det skal blir godt å få normal hverdagen tilbake. Det gir trygghet og mer forutsigbarhet.

Nils sier han er heldig som har fire unger og en aktiv hverdag, men han tror mange er ensomme. - Jeg håper at pandemien gjør at vi på sikt setter enda mer pris på nærhet til hverandre.

- For egen del planlegger jeg bygging av flisfyringsanlegg til neste år. Slik at vi blir mest mulig sjølforsynt med energi på garden. Og så håper jeg en av ungene etter hvert har lyst til å drive garden videre, sier han.

Hans Jørgen Bøye, Skjåk

Hvordan har din dag vært?

- Jeg er så godt som ferdig med våronna, og har nå vaska og rydda bort utstyr. Ellers består dagen av fjøsarbeid med stell av mjølkekyr.

- Attått garden, har jeg en deltidsjobb som sivilingeniør for et konsulentfirma i Oslo. Det meste foregår ved hjemmekontor, men det blir noen turer innover ved behov. Den siste tida har jo alle hatt hjemmekontor, så akkurat nå er Skjåk like sentralt/usentralt som alle andre plasser.

Hva innebærer våren for deg?

- Det er dyrestell og våronn. Skjåkjorda er god til korndyrking, så det blir noe korn i tillegg til grasproduksjonen.

Hva tenker du om den globale pandemien?

- Vi må bare konstatere at pandemien har ramma oss. Jeg er imponert over hvor lojale alle har vært mot smitteverntiltaka, sier Hans Jørgen. Mange andre land har det verre enn oss. Norge var godt i farta frå før og har en del å tære på. Det kommer godt med nå, mener han.

Hva ønsker du deg for framtida? 

- Alle de som har predikert at frihandel og fri flyt er den eneste rette løsningen på alt har fått et skikkelig slag i trynet nå de siste to månedene. Men det er nok lagt så mye prestisje i dette at de vil neppe innrømme at de har tatt feil, tror han. - Vi kan håpe på mer verdsetting av norsk produksjon og verdiskaping. Men erfaringsmessig glemmer folk fort. Hans Jørgen er redd vi må regne med at presset mot bransjen vår bare vil fortsette å øke.

Når vi er inne på framtida; hva tenker du om klimaspørsmålet?

Hans Jørgen er ikke i tvil om at vi har en global oppvarming, og det må vi ta alvorlig. - Jeg er veldig glad for at fagorganisasjonene har fått igjennom Landbrukets klimaplan. Da er næringa på offensiven og kan styre retninga. Alternativet hadde vært at eksterne aktører hadde lagt føringene. Det hadde vært langt verre, mener han.  - Nå må vi følge opp vår egen plan og iverksette tiltakene - det må ikke bare bli en innholdsløs papirplan. Vi har fått mange krevende og interessante utfordringer å jobbe med, sier han.

Bildene, som Hans Jørgen har tatt, er fra 21. april og 18. mai. En måned med kulde har gjort at naturen ikke har kommet noe lengre på denne måneden. Nesten hele vinterens snøforsyning ligger fortsatt i fjellet, og da blir flomfaren stor. Hans Jørgen Bøye oppfordrer alle nedstrøms til å fjerne alt av verdisaker og annet som ligger langs elvekanten.

Maren Sveipe Wedum, Øyer

Hvordan har din dag vært?

- Jeg har sinet av kua, en måned tidligere enn normalt da vi skal bygge om fjøset til lausdrift og sette inn mjølkerobot. Det skal være klart til kalvinga i slutten av august. Så det blir en travel sommer selv om en del av byggearbeidet er satt bort.

- Akkurat nå holder jeg på med gjerding. Det skal gjøres klart til beiteslipp denne uka.

Hva innebærer våren for deg?

- Folk sa til meg at om våren kjenner du det kribler i henda. Det har jeg aldri trodd på, men nå kjenner jeg det godt sjøl. Det er tida for å klargjøre alt for neste år. Utstyr skal ordnes til våronn, og våronna skal gjøres, sier hun.

Hva tenker du om den globale pandemien?

- Vi har ikke merket så store forskjellen her. Rutiner for smittevern har vært i landbruket lenge, så å tenke hygiene er allerede en innarbeidet rutine, sier hun. Arbeidet skal gjøre, maten skal produseres. Vi har begge samfunnskritiske jobber, jeg som bonde og mannen min jobber med elektro i Statens Vegvesen.

Sjøl om vi har samfunnskritiske jobber, har vi valgt å ha ungene hjemme fra stengte barnehager. Både ungene og vi voksne har kost oss med det. Nå merker vi det positive ved at jeg er i fjøset morgen og kveld, og han har hjemmekontor med arbeid på dagen. Da har det gått bra med unger hjemme, forteller Maren. - Jeg er veldig glad vi bor her og ikke i byen. Her er det landlig og fritt, og ungene kan leke ute. Vi kan bruke nærområdet og har sæter å reise til ikke langt fra garden, sier hun.

Maren er usikker på hvor raskt vi vil gå tilbake til normalen. - Håndvask og andre smittevernregler som å unngå nærkontakt tror jeg vil henge i ei stund, sier hun. At vi gjør bevisste valg rundt kontaktflater i butikker osv. Vi har også blitt mer bevisste på å planlegge handling for ikke å måtte dra så ofte på butikken.

Maren mener vi har gjort noen positive fremskritt teknologisk, med blant annet flere møter uten reising. - Men vi går glipp av en del sosialt da, sier hun.

Pandemier har det vært før, men vi har vært godt skjerma. Det er litt ekkelt det som skjer nå. Nå rammer det oss, det er et lite sjokk. Det rammer alle. Og selvsagt er det negativt med alle permitteringene og konkursene.

Hva ønsker du deg for framtida?

- Jeg håper vi blir mer bevisste i valgene våre; velge lokalt, velge kortreist. Vi har jo sagt at det må til ei krise før vi skjønner betydningen av beredskap. Jeg er spent på om vi har skjønt det nå.

Maren har trua. Hun startet på fulltid som gardbruker for vel to år sida. Og nå skal fjøset bygges om. Landbruket lever i usikkerhet hele tida, samtidig hangler vi oss igjennom. Vi må jo ha mat!, sier hun

- Noen vil kanskje reise mindre, mens andre vil raskt fortsette som før pandemien. Vi er nok ikke de som vil savne en årlig sydentur, tror hun. - Men jeg tror nok at vi kommer til å tilpasse en litt ny hverdag, spesielt i forhold til omgang med andre.

- Og så er jeg glad ikke skal være med å bestemme dette. Jeg får gjør det beste ut av det jeg har ansvaret for her. Ungene gleder seg i hvertfall til viruset er borte og Badeland åpner igjen, sier Maren.