Befolkningen, både i Norge og verden for øvrig er i vekst. Bare i Norge ligger befolkningsveksten an til å bli ca 1 % pr år de neste 10 år. Dette vil gi økt etterspørsel etter matvarer. Den samme trenden på etterspørsel etter mat vil vi også se på det internasjonale markedet for å møte befolkningsveksten. I tillegg til dette ser vi at klimaet er i endring, både her hos oss og andre steder i verden, noe som kan gi oss både utfordringer og goder.

Matvareprisene på verdensmarkedet er også i endring. I 2008 var kornprisene på verdensmarkedet på høyde med norske priser, dette er en uvant situasjon for oss. Prisene har gått noe ned, men er fortsatt relativt høye, og flere spår at matvareprisene fortsatt vil være høye i årene fremmover. I dag blir 40 % av USA sin maisavling brukt til produksjon av bioetanol. Dette sier oss at matvareprisene også er tett mot oljeprisen i på verdensmarkedet.

Skal vi klare å produsere mat til hele verdens økende befolkning er vi avhengig av de små produsentene rundt i verden, de store matgigantene klarer ikke å sikre dette markedet alene. Det er fortsatt slik at 90 % av verdens matvareproduksjon aldri krysser landegrensene, noe som sier at lokal produksjon er viktig for matvaresikkerheten.

Forståelsen for behovet av norsk landbruk har aldri vært større. Statusen hos folk flest for å produsere mat er økende og denne holdningen må vi ta vare på og bruke for alt det er verdt. Grunnlaget for å støtte opp om landbruket ligger i størst grad i matvaresikkerhet, og trygg og sikker mat.

Få næringer i Norge kan vise til en tilsvarende produktivitetsøkning som den landbruket har hatt de siste årene. Dette har dessverre ikke gitt seg utslag i inntekstkurven til bøndene. Denne effektivitetsøkningen må komme landbruket til nytte. Kornarealet er redusert med 18 % (640 000 daa) siden toppen i 1991 og importen er doblet i løpet av de 10 siste årene. Vi må arbeide for passe på at vi ikke mister for mye av markedsandelene vi har på både fôr og matkorn, derfor må det arbeides for å holde kornarealet oppe. Importvernet er bærebjelken i Norsk landbrukspolitikk. Import av brød og bakevarer (som RÅK varer) er en av de store utfordringene både for landbruket og bakerinæringa og denne importen øker raskt. Generelt må vi jobbe for å utnytte handlingsrommet innenfor WTO avtalen og komme over på prosent toll på flere produkter.

Prosessen med landbruksmeldinga går videre og det er viktig for oss å stå løpet ut for å prøve å få med de viktigste innvendingene vi har hatt inn i meldinga. Meldinga skal nå behandles i næringskomiteen og skal deretter videre til stortinget, da er det viktig at regjeringen kan klare å få med flere partier for å få større tyngde bak meldinga. Den første testen for meldinga blir jordbruksoppgjøret 2012. Der får vi se hvor mye den er verdt i det politiske arbeidet. Jordbruksforhandlingene 2012 blir antakelig ikke enklere enn vanlig. Vi må arbeide hardt for å utnytte den politiske viljen så mye som mulig. Hoveddiskusjonen er ikke mellom bondelaget og bonde og småbrukarlaget, men ut mot politikerne som skal være ned å bestemme. Sigbjørn Johnsen sin ledestjerne er å spare i gode tider. Dette er i utgangspunktet riktig, men det er i også i gode tider man har mulighet til å utligne forskjellene og å bygge opp under den norske modellen.

Presentasjonen til Per Skorge kan du se her