Vi er inne i ei internasjonal aksjonsuke mot nye handelsregler som vil angå oss alle. Det forhandles nå om Trade in Service Agreement (TISA), en internasjonale frihandelsavtale. Norge er en av 23 parter i forhandlingene. Målet med avtalen er å liberalisere handelen med tjenester, herunder helsetjenester og transport.

Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en annen handelsavtale som EU og USA forhandler om. Her er ikke Norge noen forhandlingspart, men en evt avtale vil få store konsekvenser for oss også. Her er nedbygging av tollvern et viktig stikkord. Tollvernet er en av de viktigste bærebjelkene for fortsatt norsk matproduksjon.

Tilbake til TISA og markeringa på Otta lørdag som Nei til EU arrangerte. Fylkesleder Ellingsbø understreket betydningen disse begrepene vil ha for oss, enten vi er arbeidere eller bønder, eller forbrukere som vi alle er:

  • Dette er en viktig markering som viser at internasjonale handelsregler får konsekvenser for arbeidere, bønder og forbrukere over hele verden

  • Selv om jeg som bonde her i Gudbrandsdalen produserer mat for nordmenn som de etterspør, kan internasjonale handelsregler forhandla fram i et lukka rom i Genève, Brussel eller Washington tvinge fram mindre produksjon

  • Det er mange prosesser som går samtidig nå, og alle trekker i samme retning: Norsk landbruk skal i enda større grad konkurranseutsettes på det internasjonale markedet. Nasjonal matproduksjon skal nedprioriteres, handel over landegrensene skal presses fram. Og hvem er det som tjener på det? Hva skjer med arbeidsplasser og kulturlandskap her i Gudbrandsdalen om disse forhandlingene i lukka rom lykkes?

  • Vi i Bondelaget er særlig bekymret for de forhandlingene som skjer akkurat nå i EØS om handel med landbruksvarer (artikkel 19), WTO-forhandlingene og konsekvenser av en eventuell TTIP-avtale mellom EU og USA. Økt import av landbruksvarer fra EU vil sette produksjonen her hjemme under press og svekker u-landenes preferanser. Handelsbalansen mellom EU og Norge er allerede 6 til 1 i EUs favør. En ny runde vil øke ubalansen, til tross for at EØS-avtalen sier liberaliseringen skal være gjensidig fordelaktig. Vi har ingenting å vinne og alt å tape på en ny avtale. En økt ostekvote på eksempelvis 1000 tonn vil gi 100 færre bønder, 1300 færre melkekyr, 20 000 dekar ut av drift og 130 millioner i tapt verdiskaping for bonde og industri. Om WTO-forhandlingene skulle komme i havn, vil det tvinge oss til å kutte enda mer i støtte og tollbeskyttelse.TTIP kan endre regelverket for mattrygghet og dyrevelferd gjennom EØS-avtalen, og skape prispress i det norske markedet. Men verst av alt er det om Norge bestemmer seg for å framforhandle en egen avtale med USA. Da skal det liten fantasi til å gjette hvem som blir prisvinneren på det norske landbruksmarkedet

  • Vi krever åpenhet om disse prosessene. Vi krever at stortingspolitikere som til slutt skal vedta avtalene må sette seg inn i hva dette innebærer for det norske folket og sette ned foten når det trengs. Stortingets mål om økt norsk matproduksjon kan vanskelig kombineres med økt import av mat produsert under helt andre forhold

  • Vi kan ikke tillate at internasjonale regelverk skal undergrave hvert lands selvfølgelige rett til å produsere mat for sin egen befolkning.

  • Sammen må vi bønder, arbeidere, forbrukere og ildsjeler jobbe for mer åpenhet og demokrati og retten å styre over vår egen politikk

  • Norske politikere må stå opp for norske interesser, ikke vanskeliggjøre slike forhandlinger for å passivisere den nasjonale debatten, for å legalisere egne ideologiske drømmer. Dette har ingenting med de demokratiske prosessene vi er vant med i andre sammenhenger.