Til seters for å gjøre seg feite

Hans Amund Braastad fra Fåvang er en engasjert og kunnskapsrik gardbruker som driver med mjølk, storfe og sau på garden sin i Sør-Fåvang. Uten grasressursene i fjellet, hadde det blitt dårlig med fôr til dyra, sier han. Braastad var med på turen som kjentmann sammen med leder i Fåvang Bondelag, Terje Gunstad.

Seterdrift og seterliv, utmarksbeite og fôrdyrking i fjellet er, og har vært, en betydelig del av næringsgrunnlaget og kulturarven for å drive landbruk i en kommune som Ringebu, forteller Hans Amund. Første stopp på turen var på Rollstulen setergrend langs Gopollvegen, der vi kunne se utover store flate jorder som er dyrka opp fra ca 1950. Og fortsatt dyrkes det opp nye arealer i fjellet. Gardene nede i bygda har ofte lite areal rundt garden. Dessuten er de ofte bratte og egner seg kanskje bedre til beite. De siste årenes flommer i Gudbrandsdalslågen har også gjort sitt til at gardbrukerne ønsker å sikre seg mer fôr fra flate vidder i fjellet. Ringebu kommune yter 2000 kr pr daa i tilskudd (maks 20 daa pr bruk pr år), noe som dekker omtrent en femtedel av kostnadene. Dette er en viktig stimulans, sier Hans Amund.

En av de største gardene i Fåvang har ei kvote på ca 400 tonn mjølk. De høster omtrent 80% av fôret sitt i fjellet. I tillegg driver de aktiv setring om sommeren på Rollstulen. Braastad husker sjøl de lå på sætra med ku, og det var unger overalt hele sommeren. Når skolen startet igjen på høsten, ble de henta på fjellet av skolebussen. Nå er det tre setre som er i drift med mjølkeku på Rollstulen.

Fesanking

Videre innover svinger vi av Gopollveigen og kommer til Stortann seter. Her har Brekkomgardene fellesdrift av storfe og sau på utmarksbeite. Dalføret mellom Gudbrandsdalsfjella og Østerdalen er kjent for frodig og godt beite. Samdalen er den delen av dette dalføret som dyra fra Fåvang går i. Dette området er på 18.000 mål og 80% av dette er særdeles godt eller godt beite. Her har det vært organisert beiting fra omkring 1930. Lars Haugen og Gudbrand Berg har skrevet bok om Samdalen – historia om en fjelldal. Denne boka fikk politikerne som hilsen fra Fåvang Bondelag og Fåvang Sau og Geit. Haugen og Berg orienterte også om historia før sorteringa tok til.

Det har skjedd en teknologisk revolusjon også i utmarka. Alle som er med i Brekkom Fellesdrift har investert i gps av typen Findmysheep som festet på enkelte kalver. Satelitten har fellesdrifta stått for. Nå kan de se bevegelsene på dyra, og omtrent hvor de er. Det er gjerne batterikapasiteten som er utfordringen her, og dyreeierne får oppdatert status hver 12.time.

Denne helga har de sanket i underkant av 150 storfe fra Samdalen til samlekvea på Stortann. Fôret i fjellet mister etter hvert kvalitet, og det er på tide å få dyra hjem. Nå kommer de med siste del av bølingen som skal inn i samlekvea og sorteringsanlegget. 20-30 gardbrukere, kårfolk og unger er med på sorteringsjobben, og takket være nok folk og et godt gjennomtenkt sorteringsanlegg bestående av inngjerda kve, drivganger og mange små og store binger, blir dyra sortert svært effektivt. Hver gard har mellom 7 og 20 dyr som skal hjem til gards, og traktor og dyrevogner står klare til å transportere dyra siste biten hjem.

Godt produsentmiljø

Turen med politikere går videre til Brekkom der vi besøker Pål Borgen. Han driver med mjølkeku, okser og sau. Han overtok garden da han var 30 år. Utdannelsen han tok var kanskje ikke med  tanke på gardsdrift. Han studerte økonomi og administrasjon, gikk aktivt på ski, og fikk jobb innen sportsbransjen i Oslo. I storbyen gikk tankene stadig hjem til Brekkom, og det endte med at han overtok hjemgarden. Etter det tok han voksenagronom som er et godt tilbud for de som i voksen alder blir gardbrukere og mangler kompetanse.

Kompetanse og god hjelp har han imidlertid også i foreldre og gode naboer i Brekkom. Uten et godt produsentmiljø, ville det blitt stusslig. Det er vi helt avhengige av, både for å slippe å gå rundt å sulle alene hele tida, men også for at mye går lettere hvis man kan samarbeide, blant annet slik vi har sett det i Brekkom Fellesdrift på Stortann i dag, sier Pål Borgen. Og takket være kårkallen, går det an å ta seg en ferietur uten å være bekymret for det som skjer hjemme.

Derfor er det så viktig å ta vare på de mange små gardene også. Blir det igjen bare store garder, blir det ikke mange nok til å skape et miljø. Borgen setter pris på at politikerne kommer for å se nettopp dette i ei tid da mye innen landbruket går mot større enheter.

Når vi skal videreutvikle og investere på gardene våre, må vi ta utgangspunkt i de ressursene vi har , og være flinke til å bruke dem.

Rovvilt

Pål Borgen kan fortelle om noen rolige år de siste årene for folk og dyr. Men han, og far Erik, husker godt året da 35 av 200 sau ble tatt av rovdyr. De fleste dyra får vi erstatning for, men det kanskje ikke mange tenker på, er det psykiske presset som vi opplever. Hva foregår oppi topplokket på den dyreeier som ser den ene søya etter den andre regelrett slått i hjel av bjørn, mens lamungene løper rundt og skriker. Vi hadde ikke orket flere slike år, sier Pål.

Han gir honnør til myndigheten i Oppland som nå har blitt flinkere på å gi fellingstillatelse. Men fortsatt er det vanskelig å forstå hvorfor sau må lide før det blir gjort noe.

Sandbankene i Lågen

Nedover bakkene fra Brekkom til Fåvang sentrum, får vi god utsikt over Lågen og sandbankene. Hans Amund Braastad kan fortelle om ei tid da de hvert år hentet opp sanda som kom ut i Lågen. De fikk ikke lov til å bade i Lågen nedafor garden, der var det for djupt. Nå kan du gå over til sandbankene der det har begynt å vokse busker. Dette gir store utfordringer for jordene langs Lågen, noe de siste flommene har vist oss godt. Og sandbankene vokser videre. Dette er bekymringsfullt, mener han.

Fornøyde politikere

Det ble mange inntrykk å fordøye for politikerne, og mye å ta med seg hjem til sine partier. Leder i Oppland Bondelag oppsummerte dagen med å be politikerne legge seg på minne det de hadde opplevd i dag. En ting er helt klart: uten aktiv utnyttelse av utmarka, blir næringsgrunnlaget i Ringebu Kommune og mange andre lignende kommuner sterkt redusert, OG fjellet gror igjen. En videreutvikling av dagens utmarksutnyttelse er en klar vinn-vinn-situasjon for matproduksjon, reiseliv og befolkning.

Politikerne som kom fra Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, samt representant for LO i Oppland var godt fornøyde med dagen.