Ta vare på dere selv, slik at dere kan ta vare på oss andre

Av Astrid Simengård,
  • Tips en venn om denne siden

Samarbeid for å møte framtidas krav og ønsker var gjennomgangstonen for Landbrukshelga. 170 bønder fra Oppland og Hedmark fylte på med fag, samtaler og god mat i Øyer i helga. Ta vare på dere sjøl, slik at dere kan ta vare på oss andre, var Sven Mollekleivs gode og viktige avslutningsord.

Et stolt øyeblikk

Jon Kristiansen fra NHO Innlandet startet med et stolt øyeblikk fra NHOs årskonferanse. Hanna Storlien fra GENO og Veldre snakket for Statsminister og hele Norges næringsliv om historien til Norsk Rødt Fe og GENO. Kua vår, samvirke og tusenvis av bønder har sørget for ei sunn, fruktbar og effektiv ku som er svært ettertraktet internasjonalt. Blant annet har vi hatt helsekort på kua siden 1975.  Jeg satt med klump i halsen og en stor stolthet når jeg hørte Hanna på NHOs årskonferanse, sa han. Endringer i strukturer og endringer i klima påvirker oss og vil påvirke oss enda mer framover. I 1939 var vi 7 innbyggere pr årsverk jordbruk og i dag er vi 126 innbyggere pr årsverk jordbruk. Dere har sørget for en vanvittig effektivitetsframgang. Samtidig ser vi denne haikjeften åpne seg også når det gjelder vår evne til å betjene velferdsstaten. Det blir et stadig større sprik mellom de som betjener velferdsstaten og de skal betjenes av den.

Spørsmålet vi må stille oss i Innlandet er: Hva skal være vårt bidrag til bærekraftig vekst og utvikling – og hvordan få til det SAMMEN? Her ligger Norges spisskammer og Norges største biolager. 20% av maten og 40% av trevirke vi bruker i Norge, kommer fra Innlandet. Vi sitter på enorme ressurser og enorm kompetanse. Det handler om tre ting: samarbeid, dernest å samarbeide og for det tredje å samarbeide. Jeg ønsker meg mange stolte øyeblikk, for vi har forutsetningene som skal til, avsluttet han.

Jon Kristiansen fra NHO Innlandet

Jon Kristiansens foredragsplansjer

 

Sammen om bedre dyrevelferd

Mattilsynets Harald Gjein og Bondelagets Anja Fyksen Lillehaug presenterte hver sine samfunnsoppdrag. Vi har samme mål, men ulike innfallsvinkler, sa de.

Matlovens hovedformål er å sikre forbrukernes helse. Innenfor rammene av de målene som er satt i matloven, skal Mattilsynet også ivareta hensynet til aktørene langs hele matproduksjonskjeden, også markedsadgang i utlandet. Vi skal i tillegg arbeide for å opprettholde og videreutvikle forbrukernes tillit til matforvaltningen og matproduksjonen.

Harald Gjein er klar på at dyrevelferden er god i Norge, men det er viktig å arbeide for stadige forbedringer. Vi ser at dyrevelferdsprogrammene som er kommet gir bedre dyrevelferd. Vi skal bli flinkere til å drive forebyggende arbeid og å veilede mer i regelverket. Med det mener jeg klarer definisjoner på hva det betyr med eksempelvis "nok strø til dyra".

Rovdyr er en enorm utfordring for næringa, men mest for den enkelte bonde som blir berørt. Den todelte rovdyrpolitikken som vi har er dømt til å gi store problemer, mener han.

Anja Fyksen Lillehaug fra Norges Bondelag har erfaring både fra veterinærpraksis og fra Mattilsynet før hun startet i Norges Bondelag. Som veterinær har jeg sett hvor god dyrevelferd vi har i Norge, sa hun. Bondens samfunnsoppdrag er å skape verdier på norske ressurser. Her er dyrevelferden sentral.

Hvorfor er dyrevelferd viktig?

  • Dyrevelferd viktigst for dyra
  • Trygg mat og effektiv produksjon
  • Godt arbeidsmiljø for bonden – den viktigste enkeltfaktoren for dyrevelferden
  • Forbrukernes tillit til norsk mat

Kompetanse i dyrehelse og smittevern er viktig, kurstilbud kommer. Mattilsynet ønsker kompetansekrav i dyrevelferd. Næringa ser på hvordan vi skal gripe an dette, sa Anja Lillehaug.

God stemning i dialogen rundt dyrevelferd. Harald Gjein i Mattilsynet og Anja F. Lillehaug i Bondelaget

 

Flere generasjoner og et tuntre - hvor vanskelig kan det være?

Dere som deler tuntre og lidenskapen for garden kan bli et kjempesterkt team - hvis dere får det til? Hedvig Rognerud fra Rådhusetet Vingelen har lang erfaring i å møte ulike generasjoner rundt generasjonskifte og folk i omstilling. Hun startet med et 1000 år gammelt uttrykk: Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Og avsluttet med Ole Brums gode intensjoner: "Det hørtes så fint ut inne i hodet mitt, men det skjedde noe på veien ut." Og her ligger gjerne kjernen av hvor vanskelig det kan bli. Vi vil hverandre så godt, men samtalen er så vanskelig å ta.

Hvorfor kan det bli så vanskelig mellom parter som er så nære? Hedvig viser oss formelen for å få til en stor konflikt:

 

Hedvig Rognerud fra Rådhuset VingelenGraden av uenighet x graden av avhengighet = størrelsen på en konflikt. Hedvig Rognerud tar et eksempel: "Jeg er svært uenig med Trump, men han og jeg er ikke avhengig av hverandre. Derfor blir det ingen stor konflikt". Og derfor tørner vi ofte sammen på hjemmebane.

Verdihierarkiet vårt kan være forskjellig. Når en som har gått stille på garden i 30 år og føler en ikke har fått eller klart å ta det rommet en trenger for sine egne verdier, hvorfor skal da en ny som kommer inn på garden få dette rommet jeg aldri fikk?

Hedvig analyserte uttrykket "å resepektere". Re-spektere betyr å "se en gang til". Hvis en får tid til å tenke gjennom dette en gang til, kan det gå seg til. Det blir aldri slik det var, det blir slik det blir.

Hun gir tips om noen viktig ting du bør sortere i en samtale:

  • Jeg – du  (Snakk for deg selv)
  • Fortid – nåtid – framtid (Ta utgangspunkt i nå)
  • Observasjon – tolkning (Hold deg til fakta)
  • Ønske – forhandling – beslutning (Hva kan du be om, hva er forhandlingsgrunnlag og hva står du fritt til å bestemme selv?)

Hedvig Rogneruds foredragsplansjer

 

Ta vare på dere selv slik at dere kan ta vare på oss andre

Sven Mollekleiv fra Det norske Veritas, kanskje mer kjent for sitt store engasjement i Røde Kors, avsluttet Landbrukshelga. Og foredraget hans gjorde oss både stolte og ydmyke.

Han startet med en aldri så liten takketale til oss bønder:

  • Takk for at dere produserer trygg mat til oss hver dag
  • Takk for at dere er tilstede i lokalsamfunnet og bidrar i frivilligheten
  • Takk for den verdiskapingen dere gjør utover det dere produserer på garden.
  • Takk for kulturen dere formidler

Det er viktig at dere er her sammen og at dere er stolte av også det å komme sammen. Dere må ta vare på dere selv og hverandre, slik at dere også kan ta vare på oss andre. Vi er helt avhengig av det dere representerer også utover matproduksjon; beredskap, lokalkunnskap, bruk av naturen, ta vare på natur og kultur. Ingen kjenner bedre det balanseforholdet mellom det å bruke og det å overbruke, å høste etter man sår som dere. Dere står for en langsiktig og bærekraftig tankegang.

Ressursforvaltningen lokalt må være i balanse. Hele landet må tas i bruk. Dere er en del av noe som er større enn dere selv. Og det er ikke en motsetning mellom FNs bærekraftsmål og deres produksjonsmål. Å redusere matsvinn er ikke en trussel for bonden, det er å vise respekt for bonden og landbruksnæringa. Er næringa sterk lokal, tenker vi internasjonalt. Det vi produserer lokalt, trenger vi ikke å frakte halve kloden. Så vær positive og offensive, oppfordret Mollekleiv.

Sven Mollekleiv

 

Det meste skjer lokalt, også internasjonalt

Antall som ble rammet av krig og konflikter gikk nedover før det for 7-8 år siden snudde, fortsatte Mollekleiv. Da vokste krig og konflikter i mange land, både i Afrika, Midt-Østen og Asia. De aller fleste flyktninger er på flukt i eget land. Men utfordringen er felles og de gjelder oss alle. En del verdensledere står for en popularisering som gir et stort og klart skille mellom "dem" og "oss". Dette er uklokt.

Vi ser det også her hjemme. Når naturkatastrofer eller andre kriser oppstår, er det lokalbefolkningen som får unngjelde og det er lokalt beredskapen er. Samtidig må vi bruke hue i samfunnsplanleggingen. Når flommen kommer, er det ikke sikkert huset skal bygges oppigjen på samme sted. Dette handler om sunt, godt, norsk bondevett!, sa Sven Mollekleiv til en stor og lydhør forsamling.

 

Det er håp

Det skjedde noe fra klimaforhandlingene i København (bildet til venstre) til klimaforhandlingene i Paris (bildet til høyre) da vi ble enige om FNs 17 bærekraftmål. Det er håp! I Paris deltok samfunn og næringsliv sammen. Disse to må gå sammen. Næringslivet vil ikke lykkes hvis ikke samfunnet fungerer godt.

Vi kan ikke fortsette den veksten alle steder som nå. Samtidig må vi skifte fokus fra å lete etter alt som kan gå galt i verden til å løfte opp mulighetene som ligger i bærekraftmålene. Framtidas økonomi blir mer sirkulær, mer inkluderende, mer delt og mer åpen. Å glede seg over andres suksess, er viktig. Det bringer oss framover. Det 17. bærekraftmålet handler om samarbied og partnerskap. Samspillet mellom samfunn, næringsliv, forskning og utdanning. Sammen med frivillighet. De viktigste møtene er gjerne møtene rundt matfatet. Møtene mellom ulike kulturer. Her drar han fram Tines vennskapsfrokost over hele landet som et godt eksempel.

 

Blide karer på Landbrukshelga, Ivar Skramstad og Sven Mollekleiv.

Sven Mollekleivs foredragsplansjer

 

Gode muligheter med innenlandsk arbeidskraft

Vi skal bygge et godt miljø med en miks av utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft. Vi skal opprettholde matproduksjon, og dette skal bli moro. Men skal vi få det til, må myndighetene hjelpe til, sier grøntprodusent Per Odd Gjestvang.

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Lunner Bondelag - årets lokallag

Lunner Bondelag er kåret til årets lokallag i Oppland for 2019. Lunner og Vestre Toten er fylkets beste ververe, og Fåvang hedres som årets influenser. Offentliggjøringen skjedde under et telefonmøte i går kveld.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Disse skal jobbe for Innlandet Bondelag

Dette laget skal stå for den daglige kontor-driften av det nye Innlandet Bondelag etter sammenslåing 19. mars: Margrete Nøkleby, Astrid Simengård, Jorunn Løvdal, Anne Rustad, Guro Breck og Ola Råbøl.

Valgkomiteene i Innlandet

Stor interesse for verv i Innlandet Bondelag

Interessen for lederposisjon og styreverv har vært så stor at valgkomiteen for Innlandet Bondelag har lagt fram to likeverdige innstillinger. – Denne «luksusen» er et sterkt tegn på at det nye Innlandet Bondelag anses som viktig og attraktivt, sier Gustav Grøholt, leder i valgkomiteen.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Mandag
02
november

Skattekurs 2020

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
01
desember

Årsmøte Oppland Bondelag / Konstituerende årsmøte Innlandet Bondelag

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
08
desember

Møte for nye lokallagsledere

Mjøsen Skog, 5. etg.

Våre samarbeidspartnere