Tekst og foto: Ola Råbøl

Etter fjorårets tørkesommer håpet vi alle at denne sommeren skulle bli en god vekstsesong for alle. For enkelte produsentgrupper, og spesielt for potetprodusentene, har det imidlertid blitt en svært vanskelig sesong. Halvparten av potetarealet på Toten; 2.000 - 2.500 dekar, er fortsatt ikke høstet. Det er produsenter som har 200-300 dekar stående ute. Samtidig regner det ofte og nå er det for vått til å komme ut på jordet med høsteutstyr. I tillegg har det vært noen frostnetter, og kvaliteten på potetene er allerede forringet. Dette gir adskillig dårligere betalt for potetene, og store økonomiske tap for den enkelte produsent.

For å komme i gang igjen med høstinga trengs noen dager med tørke, sol og vind og en må unngå frost.

 

Fikk bedre innblikk i situasjonen

Onsdag 9. oktober var styreleder Kristina Hegge og organisasjonssjef Ola Råbøl på en runde på Toten sammen med styremedlem Bjørnhild Kihle som kjentperson for å få et bedre innblikk i situasjonen. Både ved selvsyn av mange uhøsta potetåkrer og gjennom samtale med flere produsenter, fikk de en bedre oversikt over den alvorlige situasjonen mange potetprodusenter står overfor.

Hans Olav Froknestad har igjen både poteter og korn ute. Her orienterer han Kristina Hegge og Bjørnhild Kihle om forholdene.

Det står også igjen en del poteter på Hadeland, og vi fikk informasjon at det også står igjen mye i Sør-Hedmark, Lågendalen, Rogaland og i Trøndelag.

 

Vanskelig vår

Det startet greit, og en del poteter ble satt i slutten av april. Så kom det mye snø 6. og 7. mai, og det var ingen våronnaktivitet i området igjen før rundt 17. mai. Etter det var det ustabilt vær, våronna tok tid, og det ble over 20. juni før siste poteter og siste kornet var i jorda. Potetene som ble satt tidligst, fikk så mye væte først i mai at en god del av knollene råtnet i jorda.

Den vanskelige og sene våren har medført reduserte avlinger.

 

Kvalitetsforringelse

I tillegg til redusert avling og store problemer med opptak, er kvalitetsforringelsen p.g.a. den vanskelige vekst- og innhøstingssesongen et stort problem. Mange har fått beskjed om at poter som skulle gå til chipsproduksjon ikke holder god nok kvalitet, og den må da leveres til stivelse. Dette gir redusert pris på ca kr 1,50 per kg, og med store leveransekontrakter gir dette store økonomiske tap for produsentene.

 

Korn, kålrot og løk

Det står fortsatt igjen en del korn i enkelte områder, og en del er heller ikke skjært. Kålrot står også igjen, men kvaliteten har holdt seg bedre og utsiktene for å få høstet kålrota er bedre enn for poteter. Det ligger mye løk ute. På grunn av frost er det usikkert hvordan kvaliteten er.

 

Trond Huuse høstet kålrot under svært våte og klinete forhold. Han og broren Hans Kristian har igjen både korn og kålrot, men den største bekymringen er likevel de 300 daa med potet som står igjen.

Høsting av kålrot under våte og klinete forhold.

 

Det er mange bønder i området som følger ekstra godt med på Yr.no. om dagen. Det skjønner fylkesleder Kristina Hegge godt. Det er veldig frustrerende å se på avlinga som er for bløt og kald til å få i hus på en god måte, sier hun.

Kornåkre står også igjen, og en del av det er heller ikke skjært.

Løken ligger og venter på opptørking før de er høsteklare.