Svært vanskelig sesong for mange potetprodusenter

Publisert 10.10.2019
  • Tips en venn om denne siden

Halvparten av potetarealet på Toten står igjen ute. Store verdier er i spill.

Onsdag var fylkesleder Kristina Hegge, styremedlem Bjørnhild Kihle og org.sjef Ola Råbøl på rundtur på Toten for å få et innblikk i hvordan situasjonen er for mange grønt- og kornprodusenter etter en vanskelig vår og høst.

Tekst og foto: Ola Råbøl

Etter fjorårets tørkesommer håpet vi alle at denne sommeren skulle bli en god vekstsesong for alle. For enkelte produsentgrupper, og spesielt for potetprodusentene, har det imidlertid blitt en svært vanskelig sesong. Halvparten av potetarealet på Toten; 2.000 - 2.500 dekar, er fortsatt ikke høstet. Det er produsenter som har 200-300 dekar stående ute. Samtidig regner det ofte og nå er det for vått til å komme ut på jordet med høsteutstyr. I tillegg har det vært noen frostnetter, og kvaliteten på potetene er allerede forringet. Dette gir adskillig dårligere betalt for potetene, og store økonomiske tap for den enkelte produsent.

For å komme i gang igjen med høstinga trengs noen dager med tørke, sol og vind og en må unngå frost.

 

Fikk bedre innblikk i situasjonen

Onsdag 9. oktober var styreleder Kristina Hegge og organisasjonssjef Ola Råbøl på en runde på Toten sammen med styremedlem Bjørnhild Kihle som kjentperson for å få et bedre innblikk i situasjonen. Både ved selvsyn av mange uhøsta potetåkrer og gjennom samtale med flere produsenter, fikk de en bedre oversikt over den alvorlige situasjonen mange potetprodusenter står overfor.

Hans Olav Froknestad har igjen både poteter og korn ute. Her orienterer han Kristina Hegge og Bjørnhild Kihle om forholdene.

Det står også igjen en del poteter på Hadeland, og vi fikk informasjon at det også står igjen mye i Sør-Hedmark, Lågendalen, Rogaland og i Trøndelag.

 

Vanskelig vår

Det startet greit, og en del poteter ble satt i slutten av april. Så kom det mye snø 6. og 7. mai, og det var ingen våronnaktivitet i området igjen før rundt 17. mai. Etter det var det ustabilt vær, våronna tok tid, og det ble over 20. juni før siste poteter og siste kornet var i jorda. Potetene som ble satt tidligst, fikk så mye væte først i mai at en god del av knollene råtnet i jorda.

Den vanskelige og sene våren har medført reduserte avlinger.

 

Kvalitetsforringelse

I tillegg til redusert avling og store problemer med opptak, er kvalitetsforringelsen p.g.a. den vanskelige vekst- og innhøstingssesongen et stort problem. Mange har fått beskjed om at poter som skulle gå til chipsproduksjon ikke holder god nok kvalitet, og den må da leveres til stivelse. Dette gir redusert pris på ca kr 1,50 per kg, og med store leveransekontrakter gir dette store økonomiske tap for produsentene.

 

Korn, kålrot og løk

Det står fortsatt igjen en del korn i enkelte områder, og en del er heller ikke skjært. Kålrot står også igjen, men kvaliteten har holdt seg bedre og utsiktene for å få høstet kålrota er bedre enn for poteter. Det ligger mye løk ute. På grunn av frost er det usikkert hvordan kvaliteten er.

 

Trond Huuse høstet kålrot under svært våte og klinete forhold. Han og broren Hans Kristian har igjen både korn og kålrot, men den største bekymringen er likevel de 300 daa med potet som står igjen.

Høsting av kålrot under våte og klinete forhold.

 

Det er mange bønder i området som følger ekstra godt med på Yr.no. om dagen. Det skjønner fylkesleder Kristina Hegge godt. Det er veldig frustrerende å se på avlinga som er for bløt og kald til å få i hus på en god måte, sier hun.

Kornåkre står også igjen, og en del av det er heller ikke skjært.

Løken ligger og venter på opptørking før de er høsteklare.

 

 

Gode muligheter med innenlandsk arbeidskraft

Vi skal bygge et godt miljø med en miks av utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft. Vi skal opprettholde matproduksjon, og dette skal bli moro. Men skal vi få det til, må myndighetene hjelpe til, sier grøntprodusent Per Odd Gjestvang.

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Lunner Bondelag - årets lokallag

Lunner Bondelag er kåret til årets lokallag i Oppland for 2019. Lunner og Vestre Toten er fylkets beste ververe, og Fåvang hedres som årets influenser. Offentliggjøringen skjedde under et telefonmøte i går kveld.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Disse skal jobbe for Innlandet Bondelag

Dette laget skal stå for den daglige kontor-driften av det nye Innlandet Bondelag etter sammenslåing 19. mars: Margrete Nøkleby, Astrid Simengård, Jorunn Løvdal, Anne Rustad, Guro Breck og Ola Råbøl.

Valgkomiteene i Innlandet

Stor interesse for verv i Innlandet Bondelag

Interessen for lederposisjon og styreverv har vært så stor at valgkomiteen for Innlandet Bondelag har lagt fram to likeverdige innstillinger. – Denne «luksusen» er et sterkt tegn på at det nye Innlandet Bondelag anses som viktig og attraktivt, sier Gustav Grøholt, leder i valgkomiteen.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Mandag
02
november

Skattekurs 2020

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
01
desember

Årsmøte Oppland Bondelag / Konstituerende årsmøte Innlandet Bondelag

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
08
desember

Møte for nye lokallagsledere

Mjøsen Skog, 5. etg.

Våre samarbeidspartnere