Storfekjøttsituasjonen er alvorlig.
Situasjonen for storfekjøttproduksjonen bekymrer Ole Seegaard. Denne bekymringen delte han med årsmøtet i Norges Bondelag. Seegaard sammenlignet situasjonen med hva en frosk gjør når den havner i ei gryte med vann.
Her er innlegget til Ole Seegaard:
Storfekjøttsituasjonen er alvorlig. Frafall av produsenter er urovekkende, importvernet svekkes, rekrutteringen er sviktende, investeringsetterslepet er tiltagende og økonomien holder ikke tritt med kostnadsveksten på innsatsfaktorene. Tall fra jordbruksavtalen i fjor viser at ammekuproduksjonen har en inntekt som utgjør ca. 70 % av gjennomsnittet i landbruket.
Dere vet kanskje at putter du en frosk opp i ei gryte og setter varme på kokeplata så blir den der til vannet koker den i hjel – slipper du en frosk opp i kokende vann så hopper den direkte ut igjen…
Produsenter som har vært i gamet lenge kokes sakte ihjel som frosker uten aktuelle fluktveger, mens de som hopper oppi det etter avvikling av annen produksjon eller som nystartere spretter fort ut av gryta igjen.
Med andre ord er det viktig å legge forutsetningene til rette for de som allerede er i næringa, slik at disse evner å utnytte sine ressurser til fulle, fremfor å tenke hardt og lenge på å rekruttere nye produsenter, ofte fra tidligere melkebruk. – Melkeprodusentene trengs for å produsere nok melk…
På 10 år har beitetilskudd, produksjonstilskudd og driftstilskudd, helt nødvendig, styrket økonomien med ca. 5000 pr ammeku – i år økes maksimalt husdyrtilskudd med 5000 og taket på driftstilskudd reduseres med 7000. Staten kutter nå altså 2000 kroner fra produsenter som stanger i taket.
En kjenning av meg kalkulerer med 63 tonn okseslakt i år og stilles etter jordbruksoppgjøret i utsikt å få en netto-effekt i form av en inntektsreduksjon på 10 000 kroner i belønning for innsatsen.
Jordbruksoppgjøret legger også ut snubletråder for landbruksnæringa. Sektorer med overproduksjon tilgodeses nå i større grad enn storfekjøttproduksjonen. Det er også en bred forståelse for at kornproduksjonen må styrkes, men nødvendig merpris på fôrkorn må ikke lastes ene og alene over på husdyrprodusentene. La oss likevel ikke skule for mye på hva naboen får, men la oss finne løsninger - vi er i et skjebnefellesskap og det siste vi trenger nå er intern krangel.
Landbruksmeldingas fagre mål, og mitt minister-signerte eksemplar påført hilsenen «les og lær» blekner kraftig i lys av virkemidlenes effekt.
«Grovfôrbasert husdyrhold utgjør den viktigste delen av matproduksjonen i distriktene og storfe står for den største verdiskapingen i kjøttsektoren» uttalte Svebestad i Nortura optimistisk før jordbruksoppgjøret og etterlyste samtidig en langsiktig handlingsplan for økt kjøttproduksjon.
Dette bifalles og jeg oppfordrer Bondelaget sentralt om sette seg i førersetet, ta initiativet og invitere bransjeaktører og interessegrupper til at det utarbeides en konkret og langsiktig nasjonal strategi for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold.
Prognosen for underskudd i norskprodusert storfekjøtt tegner i år til å bli om lag 10.000 tonn og tallet stiger – om det ikke tas grep nå.
Allerede i inneværende år må rammevilkårene for produksjon av storfekjøtt i Norge styrkes - om ikke storfebøndene gradvis skal bli kokt i hjel som frosk i gryta!
