Staten tilbyr jordbruket ei ramme på 1 mrd kroner, mens jordbrukets krav var på 1.830 millioner. Det er en del enkeltelementer her som ser bra ut, sier Hegge etter å ha skumma igjennom tilbudet. Men å tilby oss en prosentvis inntektsøkning på linje med andre, tetter ikke inntektsgapet til andre grupper i samfunnet, sier hun. For det første er det kroner som må på bordet for å tette et gap, ikke prosenter.

Jordbruket krevde en inntektsvekst på 25.300 kroner pr årsverk. Staten sier de tilbyr 11.900 kroner På grunn av urealistiske inntektsmuligheter i ramma, mener vi de i realiteten tilbyr ca 6.000 kr i inntektsvekst pr årsverk.

 

Jordbrukets krav prioriterte små og mellomstore bruk, men Staten mangler vilje til å bruke budsjettmidler for å følge opp dette, sier hun. Blant annet vil Staten heve bunnfradraget fra 6.000 til 8.000 kr, mens jordbruket foreslo å redusere det til 3.000 kroner. Dette er beløp som alle får til fratrekk på tilskuddet, og dermed vil det slå sterkere ut for de små enn for de store, sier hun.

Kristina Hegge og Marthe Dypdalen i prat med Landbruks- og matminister Jon Georg Dale under årsmøtet i Norges Bondelag i fjor. Situasjonen i sauenæringa var muligens tema her, et tema som ikke har blitt noe mindre aktuelt i år.

 

Markedsbalansen blir den store utfordringen

Staten har lagt inn 348 millioner kroner i ramma som skal være mulig å oppnå hvis markedet er i balanse 1.1.19. Her har jordbruket lagt inn 100 millioner, under forutsetning av at vi får lov til å samarbeide for å få til en bedre balansering. Vi mener differansen her på 248 mill er urealistisk, sier Kristina, særlig etter at de nye prognosene fra Nortura ble lagt fram tidligere denne uka.

 

Mye bratt areal i Oppland

Vi finner som sagt noen positive enkeltelementer, sier Kristina. Staten foreslår å øke potten i det Regionale miljøprogrammet (RMP), og herav øremerke 30 mill til bratt areal. Når vi ser på topografien i Oppland, ser vi at dette vil betyr mye her, sier hun, nærmere bestemt 5 mill til Opplands bratte arealer.

 

Staten har også foreslått et eget driftsvansketilskudd gjennom økt arealtilskudd for grovfôr i ei ny sone, 5B, som er deler av Vestlandet. Imidlertid vil de ikke være med på vårt ønske om å gjennomgå soneinndeling og se på de som kommer uforholdsmessig dårlig ut. Nå håper vi dette kan være åpning for å også få bruke B-en i sone 3, der vi ser store forskjeller innad i sona mht vekstvilkår der grovfôrdyrkerne kom ekstra dårlig ut i fjor. Disse forskjellene forsterkes i år, sier Kristina.

 

Korn og kraftfôr

En bedring av kornøkonomien gjennom økning av kornprisen og arealtilskudd er bra, men dette vil også gi en kraftfôrprisøkning. Jordbruket foreslo 3 øre økning i kraftfôrpris, men Staten har lagt på til 4,5 øre, og det vil merkes, tror hun.

Det er positivt med den foreslåtte økningen på potet, frukt og bær. Vi er også glad for at det skal prioriteres investeringsmidler til tørker og lageranlegg for korn. Høsten 2017 viste oss klart behovet for å gjøre noe med det. https://www.bondelaget.no/nyheter/krevende-host-for-kornbonde-og-kornmottak-article98462-5090.html

 

Les Norges Bondelags reaksjon på tilbudet. Her ligger også flere fakta om tilbudet og hele tilbudsdokumentet fra Staten.

Hør Kristina Hegge kommenterer tilbudet i NRK Hedmark og Oppland i ettermiddag