Statens tilbud i jordbruksforhandlingene er tonedøvt

Publisert

Staten mente kravet fra jordbruket var umusikalsk. Da må vi kunne betegne tilbudet i jordbruksforhandlingene som direkte tonedøvt, sier fylkesleder i Oppland Bondelag, Trond Elllingsbø.

Kravet - et nødvendig løft for norsk matproduksjon

Kravet var lagt fram som et tilbud til Stortinget for å svare på deres ferske jordbruksmelding.

Regjeringens tilbud svarer ikke på Stortingets bestilling

Regjeringen har vist uvilje mot å satse på landbruket i hele sin Regjeringsperiode. Med Stortingets behandling av jordbruksmeldinga, mente vi at Regjeringen hadde fått en klar ordre fra Stortinget om å satse på landbruket og økt norsk matproduksjon, sier fylkesleder Trond Ellingsbø. Stortingets satte et mål om at inntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkesgrupper skal reduseres. Nå svarer Regjeringa med å øke det samme gapet. Mens kravet var på 1.450 millioner, er Statens tilbud 410 millioner.Dette gir en inntektsvekst for landbruket på 2,25 prosent. Andre grupper har en inntektsvekst på 3,1 prosent i samme periode.

Statens forhandlingsleder Leif Forsell kommenterte at det i behandlingen av jordbruksmeldinga fantes et stort mindretall. Dette viser en Regjering i utakt med Stortinget, sier han.

Fylkesleder Trond Ellingsbø

Tilskudd til arealbruk gir reduserte inntekter for Opplandsbonden

Oppland er et beitefylke, og vi er glade for at Regjeringen vil satse ekstra på bruken av utmarksbeite. Dette er i tråd med jordbruksmeldinga. Jordbruksmeldinga sier imidlertid at dette ikke skal gå på bekostning av innmarksbeite. Det gjør det i tilbudet, der Regjeringa fjerner hele beitetilskuddet.

Likeledes gir Staten med den ene hånda, men tar mer tilbake med den andre i areal- og kulturlandskapstilskudd. Enkel matematikk, sier Ellingsbø. Minus og pluss gir null. Gir du mer på minussida enn på plussida, blir resultatet negativt. Er dette en satsing?, spør han.

Det gjødsles og satses på årets vekstsesong rundt om i landet. Hva kan vi si om Statens gjødsling og satsing etter dagens framlegging av tilbudet i jordbruksforhandlingene?

Markedspotensiale

Staten gjør et stort nummer av at markedet kunne vært utnyttet bedre. Den overproduksjonen vi har i dag, mener vi skyldes tut-og-kjør-politikk fra Regjeringen med økte konsesjonsgrenser, samt stimulering av de største brukene gjennom fjerning av tilskuddstaket i 2014 (da ble det brudd i forhandlingene), påpeker Trond Ellingsbø. Vi har i dag en effektiv markedsregulering som bondens egne selskap har ansvar for, en effektiv markedsregulering Regjeringen IKKE ønsker. I tillegg gir Staten økte importkvoter for EU, noe som også svekker markedsmulighetene for den norske bonden. Vi har altså flere tiltak fra Regjeringa som svekker markedsmulighetene samtidig som de gjør et stor nummer av jordbrukets ansvar for bedre å denne utnyttelsen.

Grunnlag for forhandlinger?

Fylkeslederen i Oppland samler fylkesstyret og lokallagsledere på telefonmøte senere i dag for å få deres reaksjoner på tilbudet. Det er viktig å få råd fra de som har skoa på fra alle deler av fylket, sier Trond Ellingsbø. Han skal gi råd videre til forhandlingsutvalget som nå går inn i ei lese- og vurderingsfase. Over helga vil forhandlingsutvalget gi svar til Statens forhandlingsleder om de vil gå i forhandlinger.

Norges Bondelags nettsak: Ingen vilje til å følge Stortinget.

Tilbudet er ikke bare tonedøvt, sier Trond Ellingsbø. Regjeringen har ikke svart på Stortingets bestilling, og de virker dermed døve for både toner og Stortingsmeldinger.