Stå bedre rustet mot uvær

Vi ønsker å lykkes med det vi driver med. Vi ønsker å få inn gode avlinger. Da er jeg tilfreds og kan gå vinteren trygt i møte. Men av og til får vi konkurranse om bruken av jorda. Vatnet kommer innpå jordene. Avlinger ødelegges og jorda ødelegges. Har vi da nok mat til dyra? Har vi nok produkter å selge? 

Anders Formo brenner for at hver og en av oss skal gjøre noen vurderinger for egen gard og drift for å stå bedre rustet mot flom, tørke og andre utfordringer. Han innledet temaet beredskap og  med eksempler fra eget område.

Bildene viser godt at ressursgrunnlaget fort kan endres dramatisk. Tørkesommeren 2018 ble faktisk innledet med flom. Et par uker etter at Lågen hadde trukket seg tilbake, begynte bekymringen rundt tørke å komme.

Gjør en egen risikoanalyse

Du kan kalle det risikoanalyse eller risikovurderinger. Men det viktigste er at du har gjort deg noen tanker og satt inn noen tiltak slik at du blir mindre sårbar. Under tørkesommeren i 2018 så vi at noen hadde godt med fôr i bakhånd. Et rullerende fôrlager kan være godt å ha. Legge inn en ekstra sikkerhetsmargin. Evt ei stående avtale med halmprodusent. Det koster litt ekstra det første året, men så har du et lager om tørke eller andre ting skulle ramme avlinga di.

Sett det i system slik at du er bedre budd neste gang. Hva kan jeg påvirke, hva kan jeg gjøre? Om du har tørkesterk jord eller bra med regn og likevel opplevde en tørkesommer. Er det da riktig å investere i vatningsanlegg? Det er ikke sikkert om du opplever tørke hvert 15. år. Og hva med strømbrudd, andre værrelaterte problemer eller brann? Vi har ulike måter å håndtere situasjonen på. Gardbrukere er vant til å håndtere mye uforutsett. Det har vi i oss fra barnsben av.

Bondelagets rolle for medlemmer og for lokalsamfunnet

Under fjorårets tørkeperiode, var det mye bekymring. Vi har et oppegående landbrukskontor, og det er god kontakt mellom Bondelaget og landbrukskontoret. Sammen klarte vi å få til avtaler om halmlevering. Da var det mange som kunne senke skuldrene. Men så kom ekstrakostnadene. Norges Bondelag klarte å få til avtale om ekstra erstatning – da kunne mange senke skuldrene enda mer.

På Sel gjorde grunneierne en skikkelig dugnadsinnsats i forbindelse med vårflommen i fjor. Med flomvoll reddet vi 5000 mål med jord. Og dette ble lagt merke til. Men det er ikke alltid like lett å vite hva du kan gjøre og om du gjør ting riktig.

NVE var en god samarbeidspart før. Nå er landbruket nedprioritert i NVE. Nå skal alt gå igjennom kommunen. Dette betyr at det er ekstra viktig å ha god kontakt med kommunen. Alt må avklares på forhånd. Ta kontakt med kommunen, få til møter der en beredskap avklares. Vi må ha en så god beredskap at om ting skjer, skal det holde med en telefon til beredskapsansvarlig i kommunen. I denne beredskapsplanen med kommunen må ansvarforhold avklares. Vi har mye ressurser som samfunnet har bruk for. Både oss sjøl som snarrådige og praktiske bønder. I tillegg har vi gjerne gravemaskiner, møkktanker osv. Men om det skjer ei ulykke eller skader på utstyr under en hektisk bergingsaksjon, hvem er da ansvarlig? Dette må være avklart.

En annen type beredskap er planer som er viktige ved rovviltskader. Når angrep skjer, kommer det brått og brutalt. I Dovre og på Lesja og i Nord-Fron har de gode planer som er innbakt i de kommunale beredskapsplanene. Jostein Tromsnes fra Fåvang kunne fortelle om et varslingssystem gjennom SMS de bruker for å varsle om rovdyrfare. Dette systemet kan også brukes ved andre hendelser der det blir viktig å tromme sammen flere. Da er det enklere å få hjelp i akutte situasjoner.

Tryggere sammen

Inger Johanne Sveen orienterte om prosjektet Tryggere sammen. Det er en samling materiell og filmen som kan brukes på f.eks medlemsmøter eller sammen med kommunen om beredskap. Vårt ansvar når alvorlige hendelser skjer, er å ta vare på den/de som rammes, bidra med våre ressurser, øve/samhandle når vi blir spurt. Tryggere sammen skaper en god kobling spesielt mellom bondelaget lokalt og lokal beredskapsmyndighet. Det bevisstgjør lokallag og enkeltbønder, og det gir en trygghet når "vi vet om hverandre" på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Tryggere sammen - plansjer fra Norges Bondelag

På spørsmål om prioriteringer i kommunen og i NVE, kommer Norges Bondelag til å følge opp dette sentralt mot blant annet beredskapsministeren som de skal ha et møte med etter nyttår. NVE har for lite midler. Det er helt opplagt at liv og helse må priorieres først. Men så må vi få opp jordbruksareal på prioriteringen, sa Anders Formo. Flom i jordbrukslandskap gir store samfunnsmessige kostnader.

Erlend Amlie fra Eina ønsker seg nå et normalår. Vi hadde ulv i 2017, tørke i 2018 flom i 2019. Det blir viktig å gjøre det enkelt, men samtidig tenke over verste scenariet. Hva gjør vi ved strømløshet? Hva gjør vi om vatnet blir borte, ved flom osv. "Hva gjør vi hvis så?"

Klimaarbeidet - muligheter og utfordringer i landbruket

Generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård, har lenge jobbet med klimasaken. Og i vår inngikk vi klimaavtale med Staten.

Vi har en 3-delt klimainnnsats i landbruket

• Tilpasse matproduksjon til et endret klima
• Redusere utslipp av klimagasser fra matproduksjon
• Landbrukets positive bidrag gjennom økt opptak og lagring av klimagasser (Bio CCS)

Bønder er svært sårbare i møte med klimaendringer – det er vi som møter klimaet først, sa Sigrid.

FNs landrapport som kom i august i år handler om sammenhengene mellom matsikkerhet, klimaendringer, bruk av landarealer, jordforringelse og økosystemer. Anbefalte tiltak er blant annet redusert avlingstap og matsvinn, effektivisere matproduksjonenen generelt. Bruk hele landet; det blir kamp om arealene. Økning av karboninnholdet i jorda.

Det viktigste bidraget vi alle kan gjøre for klimaet når det gjelder mat og diett:

Spis norsk - spis sesong - spis opp!

Vi må bedre evnen til å møte negative klimakonsekvenser og kutte klimagassutslippene på en måte som ikke truer matproduksjonen – vi skal kutte utslipp pr ku, ikke kutte antall kuer. Vi skal få opp et teknisk beregningsutvalg som skal beregne effekten av klimatiltak (skyggeregnskap). Dette jobber vi med for å få inn i det offentlige klimaregnskapet – her skal det rapporteres både Metan og CO2 - to klimagasser som oppfører seg svært forskjellig.

Avtalen vi har inngått, sier at det ikke skal komme avgifter på matproduksjon. Landbrukets klimaplan vedtas av Bondelagets representantskap i mars 2020. Denne skal utarbeides i dialog med samvirkene. Nå i første omgang skal fylkeslagene komme med innspill på hvordan de skal jobbe med dette i fylkene.

Klimaarbeidet i Norges Bondelag - plansjer

Klimasatsinger som vil gjøre en forskjell

Inger Johanne Sveen kom med eksempler på satsinger:

• Klimaoptimalisering av gardsdrifta
• Mer husdyrgjødsel må bli til biogass
• Bedre og mer klimavennlig fôring
• Klimasmart landbruk – vårt felles klimaarbeid
• Store forskjeller – lære av de beste
• God agronomi og godt husdyrhold er gull verdt for klimaet!
• Korte digitale kurs om Grovfôr 2020
• Fossilfritt landbruk innen 2030 – Norge langt framme med elektrifisering – traktorleverandører ønsker å bruke Norges som testområde 

Og nettopp klimatiltak var et av temaene deltakerne på ledermøtet fikk til diskusjon i grupper. Åtte grupper diskuterte følgende problemstillinger:

• Hvordan kan vi som bønder og lokallagsledere delta i den lokale klimadebatten og hvilke er våre beste argumenter i saken?
• Hvilke klimatiltak kan gjøres på min gard/garder i mitt lokallag?
• Risikoanalyse/beredskap på egen gard
  • Tenk konsekvenser på egen gard ved tørke, flom eller andre uforutsatte hendelser/ulykker. Hva kan du gjøre sjøl for å stå bedre rustet ved slike uforutsette hendelser?)
• Beredskap i lokallaget og lokalsamfunnet
  • På hvilke områder kan/bør bønder være en del av kommunal beredskap?
  • Hvordan og med hvilke etater bør lokallaget etablere kontakt med tanke på næringens og lokalsamfunnets beredskap?
  • Hvordan kan medlemmer/andre næringsutøvere bruke Bondelaget ved uforutsette hendelser?

Oppsummering fra gruppediskusjonene ga mange gode og konstruktive innspill, både til lokallagene sjøl, til fylkeslaget og til lyttepostene fra Norges Bondelag. Her er en oppsummering fra gruppene:

Hvordan kan vi som bønder og lokallagsledere delta i den lokale klimadebatten og hvilke er våre beste argumenter i saken?

• Fotosyntesen! Vi er fotosynteseforvaltere og eksempler på god agronomi er viktig å vise fram.
• Skille på grønne og svarte karboner i debatten.
• Opplæring og faktaformidling i skoler og barnehager – fremtidens forbrukere.
• Saklig og faktabasert debatt i sosiale medier
• Leserinnlegg med fokus på klima gjennom forbruk av norske produkter
• Spis norsk – spis sesong – spis opp!
• Innpass i kommunale klimaplaner – utvalg i offentlige kantiner
• Tenke globalt – handle lokalt – få fram de lokale argumenter i et globalt perspektiv
• Ressursutnytting
• Det er viktig og se at vi som driver landbruk i Norge ikke er værstinger på utslipp i vår produksjon. Våre utslipp er lave i forhold til andre land sin ekstensive produksjon. Vi må se på hva vi utgjør og gjøre grep som kan realiseres i vårt land og marked.
• Bruke lokale ressurser/reduser import  - vi ønsker at forbrukere gjør det, vise dette med å være gode eksempler sjøl når vi velger varer og tjenester i vår produksjon

Hvilke klimatiltak kan gjøres på min gard/garder i mitt lokallag?

• Virkemidler som stimulerer til gode klimatiltak i drifta
• Økt støtte til beitedrift og oppgradering av dårlig beitemark – smart beiting
• Håndtere søppel og avfall på korrekt måte. Benytte sorteringsanlegg og avtaler for håndtering. Redusere vårt plastforbruk.
• Kjøremønster – presisjonslandbruk
• Effektivisere transport av gjødsel og fôr. Benytte riktig utstyr.
• Riktig bruk av husdyrgjødsel – bedre kontroll med spredeareal
• Etablere bioanlegg for å møte vårt varmebehov for våre landbruksbygg.
• Etablere mer solcelleanlegg som kan være med på å redusere utslippet av co2 for andre land. Dette vil gi i det større bildet mer miljøvennlig gevinst totalt sett. Vi deler alle samme himmel.
• Biogass og biokull
• Kurs i klimasmart landbruk
• Bygg i tre – ikke betong

God agronomi er det beste tiltaket!

Risikoanalyse/beredskap på egen gard

• KSL er et godt utgangspunkt
• Lag en plan på egen gard for ulike hendelser som kan oppstå
• Tenke hverdagsberedskap og ha reserveløsninger for strømbrudd, vannmangel, maskinhavari
• Kontinuerlig arbeid for å redusere risiko – økt fokus på HMS
• Gå vernerunde med en kollega på en annen gard – lurt å se ting med andres øyner
• Informere familie om fare for brann og gjødselgass
• God orden og rutiner forebygger ulykker
• Sikker dyrehåndtering
• Smitteforebygging
• God dialog med forsikringsselskap, regnskapskontor og bank
• Etablere vanningsanlegg og vedlikeholde disse så de kan brukes når tørka inntreffer.
• Etablere fangdam på utsatte områder for å hindre større skader ved flom og store vannmengder ved ekstremvær.
• Drenering
• Bygg et rullerende fôrlager
• Aggregat i beredskap

Bonden er gårdens viktigste ressurs! Det er vi som holder drifta i gang år etter år. Vår helse er derfor viktigst!

Beredskap i lokallaget og lokalsamfunnet

• En fast beredskapsansvarlig i lokallaget som er i årlig møte med kommune og etater med oversikt over ressurser og folk tilgjengelig
• Vi kan være den del av beredskapen i en kommune, men da må det lages avtaler. Og det bør lages en ordning som kommer bonden til gode for at han er i beredskap.
• Lokalkunnskap
• Bønder har matressurser, vi kan bidra hvis nøden skal inntreffe.
• Brannvesen, med tanke på brann.
• Teknisk forvalting i kommunen. Beredskap for å holde veger åpne. flom, ras, og snøkaos.
• Kommunens kriseteam
• Rovdyrberedskap, støtte beitelag med håndtering av tragiske hendelser
• Skole og barnehage, drive folkeopplysning om hvor maten kommer fra og hvordan den lages
• Landbrukskontoret/mattilsynet håndtering av sitasjoner som oppstår når dyr mangler oppstalling
• Norske Landbrukstjenester og landbruksvikar
• Juridisk og økonomisk bistand i Norges Bondelag
• Fylkeslaget som sparringspartner ved hendelser – også for kommunikasjon/pressekontakt
• Bonde hjelper bonde – og kontakt med andre relevante personer/kontakter som kan hjelpe deg
• Psykisk kollega støtte, reise å besøke en bonde om for eksempel gården har brent ned.
• Få hjelp til å organisere plass til dyr, om noe skjer med fjøset, eks brann.