Det er mye gode ord i tilbudet, og deler av innretninga svarer godt på jordbrukets krav som ble overlevert i forrige uke. Men når dette er underfinansiert, blir det vanskelig, mener hun.

 

 

Arealtilskuddet på korn må økes over hele linja

Det er helt nødvendig med en bedring av kornøkonomien. En god fordeling mellom korn og gras er viktig for å få brukt alle deler av fylket og igjennom det øke matproduksjonen, sa Kristina da hun mandag kveld informerte fylkesstyret og lokallagslederne om tilbudet fra Staten. Telefonmøtet ble også brukt til å få reaksjoner på tilbudet fra alle deler av fylket.

Hun mente videre at større fokus på struktur framfor distrikt helt klart er å foretrekke. I Oppland har vi en del soner med store interne variasjoner. Spesielt ser vi det mellom sone 3 som blir stimulert til å dyrke mer korn og sone 5 som er typisk grassone i tilskuddssammenheng. Her får hun støtte fra mange deler av fylket. Anders Formo på Sel mente arealtilskuddet på korn burde økes over hele linja, ikke bare i typiske kornområder. Det må være et poeng å dyrke korn alle steder der det er mulig, også i deler av typiske grasområder, mente han.

Når det gjelder struktur, ser vi at Staten ikke ønsker å møte oss. Vi vil senke taket på tilskudd, både på storfe, småfe, grønnsaker, frukt og bær. Staten svarer med å senke taket på selve husdyrtilskuddet med 30’. Det er tydelig at Regjeringens grep fra 2014 ønskes videreført, uansett hvordan landet vårt ser ut. Dette betyr færre og større bruk, mener Kristina.

 

Kvoteordningen for mjølk

Det er delte meninger og stor usikkerhet om hvordan kvoteforvaltningen skal foregå. Erlend Amlie fra Eina har fått en del spørsmål fra medlemmer på hvordan kravets forslag egentlig vil slå ut. Intensjonen er å beholde kapitalen og forutsigbarhet i næringa; at produksjonsrettigheter i større grad eies, ikke leies.

Dette temaet er ikke svart ut i tilbudet, her avventer Staten jordbrukets oppspill forhandlingene.

 

Glad for grøntsatsinga

Kristina Hegge er fornøyd med måten Staten har svart på vårt krav om satsing på grøntnæringa. Dette er også noe underfinansiert, men her er det i hvert fall klart at vi er enige om både behovet og mulighetene som ligger i næringa, sier hun.

Dette støttes av Thor Johannes Rogneby, potetbonde på Lena og leder i Norges Bondelags grøntutvalg. Han sier til Dagbladet at Landbruksministeren fortjener ros for denne satsinga. Det er mindre penger i satsinga enn vi har krevd, men det har jeg tro på at kan heves i løpet av forhandlingene, sier han. 

 

Spent på hvor langt Regjeringa er villige til å strekke seg

Det er klart at forventningene til Regjeringa er store sett i lys av Granavollenerklæringa og den inntektsutviklinga vi har hatt siste året, sier Kristina etter å ha oppsummert møtet med lokallagene og fylkesstyret. Det er fire partier i Regjeringa. Og det er fire partier som må på banen og vise at de mener noe både med erklæringa si og med ei næring som skal skaffe deg og meg mat på bordet, avslutter hun.

 

Retningen videreføres - les Norges Bondelags reaksjoner på Statens tilbud