Seterbrukerne feiret med folkefest

Etter flere dager med gardsbesøk hos stolte bønder i Zillertal og et lite dypdykk i østerrisk landbruk og landbrukspolitikk, avsluttet vi oppholdet med «Almabtrieb» folkefest med lange tradisjoner.

Men mest imponerende var likevel ungdommens eget opptog. Bygdeungdomslag fra regionen hadde et eget traktoropptog før kua kom. Og her var det ikke traktoren som var hovedsaken å få vist fram. Hver kortesje hadde henger med tradisjonspyntede ungdommer som viste fram mangfoldet landbruket hadde å by på. Her var et miniysteri med ostesmaksprøver, ferskt gras hjem fra fjellet, gras på staur til tørk, ferdig tørka høy, fruktproduksjon, eplepresseri med smaksprøver, tømmertransport, vedlass og høvling av takspon. Ser en på interessen for å vise fram mangfoldet og vise kunnskap om produktene, bør det ikke stå på rekrutteringen til det tyrolske landbruk.

Kua som kom gjennom landsbyen var også pyntet til fest, sammen med sine eiere og gjetere.

Ellers var landsbyen preget av høy stemning, mye lokalt produsert snaps, øl og glühwein, pølser og spillemenn, og enormt stor oppslutning med folk.

Tyrolsk landbruk

Tyrol er preget av alpelandskap hvor landbruk og turisme er bærebjelker i regionen, og de to næringene er avhengig av hverandre. Det kjenner vi jo til her hjemme også, men i Tyrol var dette avhengighetsforholdet, etter vår mening, mye klarere.

Mjølkeproduksjon er den største jordbruksproduksjonen i Tyrol. I tillegg er kjøttproduksjon og skogbruk store næringer.

Østerrike er en del av EU, men Tyrol har også egne virkemidler, både pga setertradisjoner, men også for de vanskelige driftsforholdene de har gjennom små bruk og svært brattlendt terreng. Det eksporteres mjølk, ost, frukt, kjøtt og tømmer, men samtidig må de også konkurrere med store mengder billig mjølk og ost fra det europeiske marked.

Kulturlandskapspleien som tyrolske bønder utfører gjennom aktiv skjøtsel, både ved beite og nitide slått av de bratteste bakker og kanter, gjør kulturlandskapet her nede til noe helt spesielt. Her er ingen egne ordninger for kulturlandskapspleie, men bøndene har lange tradisjoner for å holde det pent rundt seg, og både de og befolkningen ellers ser sammenhengen mellom arbeidet de gjør og betydningen det har for turismen i regionen. Turismen er også en viktig næringsvei for bøndene. Det drives gjerne mangesysleri både på sætra og nede i dalen. De sørger for lokalprodusert mat og drikke og de leier gjerne ut deler av huset til turister.

Gardene ligger gjerne midt i landsbyen, med jordene rundt. Og kua vandrer gjerne landsbyens gater og ut på beite. bilde

Vi møtte mange engasjerte og stolte bønder, som med glede åpnet fjøsdørene sine for å vise oss hva de drev med.

Et spesielt skatte- og velferdssystem

Regnskapsføring er frivillig og landbruksvirksomheten skjønnslignes for å få et grunnlag for innbetaling til pensjon og sjukeforsikrinig med mer. Dette ble betalt inn til et nasjonalt sosialforsikringskontor, der Bondelaget var aktivt med i forvaltningen. Større næringsvirksomhet på garden som turistvirksomhet og hestehold over 25 hester, har regnskapsplikt.

Orientering om dette fikk vi av Hannes Partl. Han hadde sentrale roller både i det tyrolske Bondelag, i kammeret som er en link mellom politikere og bønder om forvaltning og han var leder for det tyrolske sosialforsikringsstyret.

Mjølkekvotene forsvant i 2015

EU avskaffet mjølkekvotene i 2015, og dermed også i Østerrike. I stedet produserer de nå på kontrakt for mange ulike meierier. I følge de vi snakket med, hadde dette gått greit. Prisen hadde gått noe ned, men samtidig forsvant kostnadene på leie av kvoter. Mjølkekvotene ble dyre for de aktive produsentene, mens passive utleiere tjente gode penger på å leie ut kvote.

Tyrol er en viktig osteproduserende region, og det virket på oss som meieriene var opptatt av å beholde de mange mjølkeprodusentene, både de store og de små.

Tilskuddsordninger

• Arealtilskudd på 239 Euro pr hektar – flat sats – ikke noe tak – Tyrol ønsker en øvre grense for arealtilskudd, men utfordrende å få med resten av Østerrike på dette. Må tale med en stemme inn mot EU
• Ekstra arealtilskudd/driftsvansketilskudd for drift av bratt areal opp mot 300 Euro pr hektar. Bratt areal beregnes ut fra satellitt / dronekartlegging, og det trengs en viss andel bratt areal for å få tilskuddet.
• Husdyrtilskudd på 180 Euro pr ku når dyrene er ute på beite mer enn 120 dager. Eget tilskudd for dyr på sætra mer enn 60 dager.
• Krav om spredeareal eller avtale med biogassanlegg tilsvarende fem daa pr ku
• Framtidig krav om gjødselspredning med slepeslange/nedfelling – utfordring i bratt terreng. Nå spres mye med kanoner
• Investeringsmidler, 40% av kostnadene, men maks 90.000 Euro
• Investeringer inntil 100.00 Euro – behandles regionalt og trenger ikke spesielle godkjenninger av tegninger m.m
• For investeringer over 100.000 Euro trengs tegninger og annen dokumentasjon og godkjenning

Klosteret St Ottilien i Bayern

På tur sørover fra München, besøkte vi en klosterlandsby, St.Ottilien i Bayern i Tyskland. Landsbyen er bygget opp rundt Benediktinerklosteret og er hovedsete for benediktinerordenen. Her er gardsbruk, biogassanlegg, trykkeri, videregående skole med internat, gardsutsalg og gjestgiveri.

Vi møtte gardsbestyrer Anton Worthe som viste oss et moderne gardsbruk som med ca 3000 daa jord og 1000 daa skog.

De driver mjølkeproduksjon på 175 kyr (melkesimmental og Fleckvieh) i løsdriftsfjøs med mjølkekarusell. Avdråtten var på 9000 kg.

Biogassanlegget bruker 22 tonn med «mat» pr. dag. Blanding av mais, gras, fôrrester, hønsemøkk, kutterflis og kalvemøkk. Matavfall er ikke lovlig å bruke. Skal matavfall brukes må biomassen varmes til en høyere temperatur, som jo er kostbart. Effekten tas over i to motorer på 250 kwh. Dette biogassanlegget forsyner landsbyen med oppvarming. På vinterstid fyres det med flis i tillegg pga økt varmebehov. En liten tankevekker her er jo at halvparten av denne gårdens jordbruksland brukes til å produsere vekster til biogassanlegget, areal som er svært godt egnet til matproduksjon.

Fügen Meieri – ysting på høymjølk

I Fügen besøkte vi et samvirkemeieri/ysteri. Dette eies av 300 bønder, og her produseres ost kun på høymjølk (kua får høy, beite og kraftfôr). Naturlig nok mottok de mest mjølk i sommerhalvåret, da mange måtte ty til silo på vinteren. 60.000 liter pr dag om sommeren og 25-30.000 liter pr dag om vinteren. Totalt 15 millioner liter i året og 15 ansatte. Et besøk i osteutsalget ga mulighet for mange smaksprøver.

Stolte bønder åpnet dørene for oss

Midt i landsbyen Fügen, besøkte vi familien Huber på Hanserhof. Vi ble ønsket velkommen med egenprodusert snaps. Her drives en kombinasjon av storskala mjølkeproduksjon med 50 kyr i nybygd løsdriftsfjøs med mjølkestall og et mangesysleri med sau, geit, hest, høner, epler, eget minislakteri og utleie av leiligheter. De har to setre opp i alpene og driver også maskintjenester sommer og vinter. Les mer om garden og utleievirksomoheten her.

Sørover dalen Zillertal, litt oppi lia fra Mayrhofen, fant vi familien Troppmair i Finkenberg. De drev et lite familiehotell for vinterturisme og hadde kjøpt en gard på 20 daa der de dyrket økologisk bær, frukt og grønt i bratt terreng. Målet var å selge hotellet og livnære seg på garden. Grønnsakshagen viste stort mangfold, og mange av oss fikk et litt mildere syn på egen hages ugras. Her var det plass til alt, og alt hadde en misjon. Røde og gule bringebær, jordbær, epler, plommer, tomater, bønner, squash, agurk og mange kålsorter. Et vanningsanlegg ble drevet av solceller. Ugraskampen ble tatt av gjess og ender, og disse igjen ble til mat til vinteren. Garden lå på hele 840 moh, og det var vekstsesong fra april til november.

Produktene videreforedlet de sjøl og solgte fra sjølbetjent utsalg på hotellet eller på marked nede i landsbyen. Les mer om garden her.

Vi så ellers lite grønnsaksproduksjon i Zillertal, de store arealene med grønnsaker lå rundt Innsbruck og Wien. Som her i Norge, ønskes det nå mer satsing grøntproduksjon i større deler av Østerrike.

Større grad av orden fant vi hos familien Neuner på Kiendlerhof i Schwendau like utenfor Mayrhofen. Her hadde alt sin plass, og det var skinnende rent og ryddig overalt.

Det unge paret Hannes Neuner og Kathrin Kaltenhauser driver her familiegarden sammen med hans foreldre.

De driver mjølkeproduksjon, avl og oppdrett og salg av storfe, har over 20 hester til ridning og turistkjøring og leier ut leiligheter i sitt nyrenoverte hus. Og på loftet bor bestemor.

Kua var akkurat kommet hjem fra sætra. Nå var de på plass i et imponerende strigla båsfjøs, restaurert i 2012. Her var det flislagte vegger og renskurt golv. De produserte høymjølk hele året, hadde ingen foredling, men leverer til et lokalt meieri som produserer både ost og flytende produkter. De hadde leveringskontrakt på ca 180.000 liter pr år.

Nede i dalen driver de 190 daa eng og ca 1200 daa beite og slåtteland på fjellet.

Vi fikk inntrykk av at de som driver høymjølk sjelden gjør jordarbeid. Det er mye varig eng, men noen sår i litt direkte om våren ved behov.

Til seters

Det meste av tida oppholdt vi oss nede i dalen Zillertal. Men med så mye høye fjell, alpinanlegg og gondoler, ble det også et par kjappe fjellturer opp i 2000 meters høyde. Her fikk vi også sett noen av setrene vi hadde hørt så mye om. Det var tid for opprydding og rengjøring før vinteren.

Høsttakkefest

Siste morgenen i Østerrike, ble vi vekket av saluttering og korpsmusikk gjennom gatene. Det var høsttakkefest, og det ble behørig markert.

Bildene er tatt av Bjørnhild Kihle, Ole Kristian Oldre, Borgny Sletten, Ola Råbøl og Astrid Simengård