Rekruttering i landbruket - avhenger av lønnsomhet og kompetanse

Rundt 70 deltakere var samlet på Honne torsdag for å avslutte RULL-prosjektet (rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket), og diskutere hva vi gjør videre.

Anne Tingelstad Wøien åpnet med å sette fokus på fire faktorer som er viktige for rekruttering til næringa. På topp kommer selvsagt lønnsomhet. Vi må få betalt for produksjon, kvalitet, kulturlandskap og kompetansen vi har, sa hun.

Videre må vi sikre gode rammebetingelser som et velfungerende samvirke, reguleringsordninger og importvern. Volumproduksjonen er det grunnleggende. Dette må ligge i bunnene for all videre spesialisering.

Påvirkning kan vi sjøl være med på å gjøre noe med. Dere har allerede hatt en dag med rådgiverpåvirkning (se egen sak). Dette må dere forsette med. Rådgivere må påvirkes kontinuerlig. Det samme gjelder foreldre, særlig mødre. Vi mødre er opptatt av at ungene våre skal få nok og sunn mat, nok søvn, og mindre tid på pc. Da ønsker vi å vite om det er god oppfølging av ungene våre på evt internat, sa Anne.

Pass dere for den negative vaksinen som fort kan gis ved kjøkkenbordet hvis vi ikke er bevisst på hva den gjør med ungene våre.

Agronomutdanning viktig for lønnsomheten

Men som lærer og medlem av kirke- utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget brenner Anne aller mest for kunnskap, kompetanse og utdanning. Agronomutdanninga er viktig for lønnsomheten og for kvaliteten. Da må det også bli lettere å ta agronomutdanning.

Vi har vært flinke til å putte teori inn i praktiske fag, men dårligere på å putte praktisk læring inn i teoretiske fag. "Learning by doing" har vært og vil bli viktig i utdanninga. Vi trenger en mer fleksibel videregående. Dette blir mer arbeidskrevende for fylkeskommunen som skoleeier, men skal vi lykkes må vi ta denne jobben.

Det er og vil bli et stort behov for agronomer, avluttet Anne Tingelstad Wøien.

En mer motiverende skolehverdag

Som et ledd i markedsføringen av naturbruksutdanningen er det laget en kampanje Natopp.no. Her finner vi rollups, film, bilder og postkort som skal ut til 9. og 10.-klassinger. Det er elever fra Valle vgs og Gausdal vgs som er aktører i kampanjen, og disse elevene var også på plass på Honne for å fortelle om arbeidet og om utdanninga. Hovedparolen er "om du trives, er det ikke grenser for hva du kan få til."

Populær voksenagronom

Nettopp fleksibel utdanning var tema for mye av dagen. Monica Klette fra Snertingdal og Roy Hellesjø Mellum fra Rogne er to av de som nå går voksenagronom. Skal du begynne med noe, trenger du fagkompetanse og praksis, sa Monica som sjøl kom fra reiselivsbransjen. Hun hadde, i følge seg sjøl, ikke peiling på landbruk. Nå er hun heltidsbonde med mjølkeproduksjon i Snertingdal. Med mer kunnskap får jeg mer gjennomslag for det jeg mener er viktig for garden og produksjonen. Mine svigerforeldre har nok fått litt mer respekt for meg, tror Monica.

Roy Hellesjø Mellum valgte voksenagrom fordi det var det utdanningstilbudet han som ny i landbruket hadde som var mest fleksibelt og som dermed lettest kunne kombineres med full jobb med mye reising. Her lærer jeg utrolig mye, sa han.

I år er det rundt 60 som går voksenagronomen i Oppland.

Høyskolekurs i storfe og svineproduksjon

Et annet satsingsområde under RULL er samarbeidet med Høyskolen i Hedmark, Blæstad og henholdsvis Norsvin og GENO om kurs i svineproduksjon og storfe. Norsvinskolen og Storfeskolen har lange tradisjoner. Nytt nå er at de som går der får tilbud om å ta kurset som høyskolestudium med eksamen og få studiepoeng for det.