Regjeringen legger opp til splitt og hersk

Kjære kollegaer

Norsk landbruk har utrolig mye godt å by på. Tenk om vi sammen kunne få lov til å videreutvikle alt dette; det vi virkelig KAN være gode på. Vi er blant de absolutt beste i verden på avlsmessig forskning og utvikling, både på dyr og planter. En bærekraftig og ærlig utvikling. Fantastisk dyre- og plantehelse. Minimal medisinbruk, spesielt antibiotika. GMO fritt. Klimaet vårt er også gunstig for å hindre spredning og lagring av smittsomme plantesykdommer.

Vi har en fordelingspolitikk som muliggjør landbruk over hele landet, på små og store bruk. Vi har dyktige og kunnskapsrike bønder og foredlingsbedrifter over hele Norge som sikrer avsetning og distribusjon til forbruker. Jeg kunne stå her og regne opp alle de fordelene vår matproduksjon og vårt landbruk har. Ja, dette har vi. Det vi IKKE har, er en mulighet til å bli best på billigprodukter. Jeg trenger ikke fortelle dere at vårt klima og våre geografiske og topografiske utfordringer i høykostlandet Norge er krevende. Billig, billig, billig er det store mantra, og dette gjelder ikke bare her i Norge. Det gjelder alle. Det er nok å skjele til våre nærmeste naboer. Har billigjordbruket i våre naboland vært noen suksess??

Skulle ikke vi bønder og de som skal gi oss rammevilkår, slå oss sammen og dra i samme retning fremover? Bli enda bedre på det vi kan være gode på, i stedet for å strekke oss etter noe vi aldri klarer å oppnå? Det som gir meg trua på at dette burde være en enkel sak, er at det vi gjør i dag, er det som de aller, aller fleste av forbrukerne ønsker og etterspør. Ærlig, trygg og sikker mat. Og selvsagt kan vi bli enda bedre på det vi er gode på fra før.

Jeg satt her en dag og hørte på Statsministeren. Hun beskyldte de som ikke alltid roper halleluja til alle endringsforslag som kommer fra regjeringen, for å bedrive reformmotstand. Det er mulig hun opplever det slik, men selv for henne, burde det være overordna at dersom ting skal endres, så bør det være for å endre til det bedre. Jeg skal ikke gå inn på mange forslag her, men jeg kan bruke jordbruksmeldingen som eksempel.

Jordbruksmeldinga

Jordbruksmeldingen vart presentert like før jul. Her ble de fleste av grunnpilarene i den norske landbruksmodellen angrepet. Dere kjenner godt til dette nå, men det gjaldt markedsordningene, kvoteregioner, avløserordningen, beitetilskuddet og mange andre ting. I tillegg skulle en forplikte seg til å forenkle ved alle forhandlinger fremover. Forenkling har hittil stort sett betydd fjerning av ordninger. For oss er det faktisk mye viktigere at ordningene er treffsikre og fungerer etter hensikten, enn at de absolutt må være enkle. Regjeringens forslag til Jordbruksmelding tyder bare på at nedbyggingen av den norske modellen skal fortsette. Forslagene til endring kan ved første øyekast virke ufarlige, men de vil hver for seg, og i sum, gjøre det enda mer krevende å holde landbruket samlet, og å gi mulighet for et landbruk over hele landet. Forslagene i meldinga vil være til fordel for en del produsenter/ produsentgrupper, men vil være negativt for større grupper og for næringa totalt sett. Med et enkelt og lett forståelig uttrykk kan en kalle de nye forslagene til endring for et opplegg for splitt og hersk. Den fella må vi ikke gå i.

Tilbake til statsministerens prat om reformmotstand, så er det spennende å lese begrunnelsen for de foreslåtte endringene i meldinga. Det er gamle ordninger som trenger fornyelse, sies det. Det virker ikke som det er viktig at eksisterende ordninger faktisk fungerer. Det er alderen på ordningene som bestemmer. Når en da leser videre i meldingen og ser at de til og med innrømmer at de nye foreslåtte ordningene ikke vil virke etter hensikten, blir jo forvirringen total. Endring synes å være viktigere enn virkningen.

Jeg må også kommentere at da landbruks- og matministeren presenterte meldingen, brukte han veldig mye tid på å fortelle om hvor bra alt går i det norske jordbruket. En god beskrivelse som vi også kan gi vår tilslutning til. Det skrevne innholdet i meldinga inneholder mye bra. Det er bare at vi konkluderer så forskjellig. Forslagene til endringer mangler faglige og politiske begrunnelser. De er rett og slett bare tuftet på politisk ideologi.

Så derfor, Erna, er vi muligens litt lite reformvillige på en del punkt. Men, Ja Erna, vi endrer oss gjerne! Men da må det være en endring som gjør oss bedre! Ikke en endring som får oss til å stagnere eller gjøre tilbakeskritt. Ellers tror jeg, eller rettere sagt vet jeg, at det er gjort mange og viktige reformer.  De som går inn og vurderer norsk landbruk med positive øyne, vil se og bekrefte at det er få, om ingen andre næringer som har endret seg, og endrer seg, så mye, og har så stor effektivitetsfremgang, som vår.

Vi får vente til den 23. mars når næringskomiteens kommer med innstilling på meldinga. Meldinga har fått mye oppmerksomhet, og det har vært, og er, stor politisk aktivitet for å påvirke partienes endelige mening. Vi håper og tror at dette arbeidet vil gi oss ei melding vi kan leve med.

Rekord i trenering

Når vi nå først er innom politikkens verden, så er det umulig å ikke komme inn på rovdyrpolitikken. Det som spesielt har opprørt oss siste halve året er vedtaket som ble gjort like før jul, og Regjeringens, og spesielt Statsråd Helgesens, handtering av ulvesaken i Hedmark. Der gikk ministeren imot et vedtak i rovviltnemda i Hedmark om uttak av 32 ulv. Et vedtak han gjorde stikk i strid med Stortingets vedtatte bestandsmål. En så stor ulvebestand i Hedmark vil det være umulig å leve med, og den vil også uten tvil berøre oss i Oppland etter hvert.

Slik denne ulvesaken etter hvert har utvikla seg, har det blitt mer politikk og juss enn ulv. Til tross for sterk kritikk fra Stortinget, ser det fortsatt ut til at Helgesen gjør alle tenkelige krumspring for å minimere uttaket. Jeg synes dette er litt spesielt etter såpass sterk kritikk fra toneangivende politikere i eget parti, og at noen av disse kritikerne beskriver det som «en ny rekord i trenering». Jeg klarer ikke å være uenig i den karakteristikken.

Her i Oppland er det jerven som er den største trusselen nå. Her klarer vi ikke å holde bestanden nede på vedtatt nivå. Lisensfelling er vanskelig. Her er kravet vårt at Direktoratet og SNO må sterkere inn for å ta ut de årlige kvotene. Dette er ikke jakt, det er bestandsregulering.

Økt matproduksjon på norske ressurser krever helhetstankegang

Jeg innleda tala med oss sjølve og vil fortsette med det. Vi er ei mangfoldig gruppe av selvstendig næringsdrivende. Mange ting kan skille oss, men i det aller meste, og de sentrale sakene, er vi enige. Vi må tenke helhet, og alle må være med hvis vi skal nå målet om økt matproduksjon på norske ressurser. Vi driver i denne næringen fordi vi vil det og fordi vi har tro på det vi gjør. Med garden som utgangspunkt er vi først og fremst matprodusenter. Men i tillegg er vi så mye, mye mer. Hvis vi skal tørre å kalle det biprodukter eller riktigere sagt tilleggsprodukter av matproduksjon, så produserer vi utrolig mye mer. Det er farlig å begynne å nevne noe i frykt for å glemme andre ting, men jeg kan nevne eksempler som: Inn på tunet, ofte et tilbud til de svake i samfunnet. Forvaltning av store utmarksområder, som i høyeste grad er tilgjengelig for allmenheten og tilbyr rekreasjon, jakt og fiske. Gjennom denne forvaltningen er det ofte lagt til rette med veier og annen tilgang. Vi forvalter et flott og unikt kulturlandskap som er en av de beste salgsvarene reiselivet har.  Alt henger sammen med alt heter det, og det er alles ansvar å ta kloke valg i all vår gjøren og laden. Her som over alt ellers er det viktig å vise ting med handling og ikke bare prat. Når vi omtaler vår egen næring skal det vinkles positivt. For oss som reiser rundt og prater politikk, så er det lett å føle seg som en dommedagsprofet. Budskapet vi foredrar er ikke alltid like positivt(e) og det er ofte krevende og alvorlige temaer. Dette skal vi ikke skjule, men vi må samtidig være gode på å kommunisere at vi har trua på det vi driver med, og at vi virkelig ønsker å videreutvikle og videreføre norsk landbruk!

«Gretne gamle gubber…reformmotstand…frykt for alt nytt. Er du en positiv bonde, eller er du også bare negativ og sytende…..»Slikt hører vi iblant. La oss ikke gi våre kritikere grunn til å bruke disse uttrykkene.

Arbeidet i Bondelaget har endret seg de siste årene. Det har blitt mye mer politikk enn det var. Bondelaget skal være partipolitisk nøytral, men vi er ikke næringspolitisk nøytrale. Vi har en klar forpliktelse til å si ifra når politiske partier foreslår og fører en politikk som etter vår mening fører norsk matproduksjon i feil retning.

Dette blir også jobben vår frem mot stortingsvalget i september. Vi må, høyt og klart, si fra om konsekvenser av foreslått politikk og ikke minst sørge for at matproduksjon og landbruk er på dagsorden. De politiske programmene blir vedtatt på partienes landsmøter etter hvert som de avholdes utover våren.  Bondelaget har vært veldig aktive på å gi innspill til partiprogrammene.  

Vi må ikke være passive og tenke at «det er det samme hvem som styrer» Vi har sett, og ser, at politikk virker, både på godt og vondt. Derfor er det viktig at vi utfordrer de politiske partiene og får frem hvem som støtter en politikk som støtter vår næring og gir oss og norsk matproduksjon utviklingsmuligheter. Dette er veldig krevende, men også utrolig spennende.

Valgkampen i gang

Vi ser de første tendensene av hvordan valgkampen blir. Regjeringspartiene bruker nå store ord på å fortelle hvor godt det går i norsk landbruk for tida og at framgangen skyldes de grep de har gjort. Hva slags grep er det?? Mange av de mest ytterliggående forslagene deres har Krf og Venstre hindret, enten i Stortinget eller ved forhandlinger, og noe annet politisk flertall finnes ikke. Det er nesten fristende å spørre om det er den politikken de IKKE har fått gjennomført, som de nå reiser rundt og skryter av.

I en avisartikkel, som svar på en påstand fra en H politiker i Oppland pekte jeg bl.a. på følgende:

Jeg er enig i at det skjer mye positivt i landbruket, at det er stor interesse for å satse og at mange unge ønsker seg inn i næringen. Vi har også, målt i gjennomsnitt hatt en bra inntektsutvikling…. Det skyldes først og fremst ting som ligger utenfor politikken. Som for eksempel veldig gode avlinger de to siste åra, som øker selvforsyningsgraden. God drift i Tine som alene bidrar med fra 600 – 900 millioner. Lav rente og god markedsbalanse. En markedsbalansering finansiert og administrert av næringa selv. Dette er forhold som Regjeringen ikke kan ta æren for.

Vi står overfor store utfordringer, og det er flere mørke skyer på den landbrukspolitiske himmelen. Vi er kritiske til den sittende regjerings landbrukspolitikk, men det er egentlig ikke noe nytt. Jeg har stått her og vært kritisk til forrige regjerning også, jeg. Jeg syntes heller ikke den leverte det vi mente vi fortjente. Slik sett var oppgjøret i 2013 en hyggelig retningsendring. Dette oppgjøret har faktisk bidratt positivt også inn i denne regjeringsperioden. Noen vil sikkert være kritiske, men for meg ser jeg at det har vært et opplagt hamskifte i AP sin landbrukspolitikk den siste tiden. Denne forandringen må vi bare forankre og la den bli forpliktende, slik at vi kan dra nytte av den fremover. Ap vil uansett utgjøre en maktfaktor fremover, og med gode politiske venner vil de kunne utgjøre en forskjell etter høstens valg. Jeg har tidligere omtalt Krf og Venstre også som viktige garantister for en mer vettug landbrukspolitikk.

Det er en stor og økende interesse for mat og matproduksjon i det norske samfunnet. Vi har mange medspillere og alliansepartnere vi må evne å spille på lag med. Vår næring er en stor og viktig del av distrikts-Norge, og i det begynnende distriktsopprøret vi har sett antydning til nå i vinter, er vi en svært viktig aktør.

Hvis noen skulle være i tvil etter alle «men» jeg har presentert for dere, kan jeg forsikre dere om at jeg likevel er veldig optimistisk på næringens og norsk matproduksjons vegne.

Det grønne skiftet må bli mer enn et ordskifte

Mat må alle ha. Vi representerer den viktigste næringa i det grønne skiftet. I mange situasjoner er vi nettopp det, det grønne skifte. Det kommer til å bli mer og mer synlig etter som vi kommer vekk fra det grønne ordskifte og heller begynner å nærme oss handling og realisering. Det grønne skiftet og en sterkere satsing på bioøkonomi betinger at det også satses på kompetanse og gode utdanningstilbud. Dette kommer vi tilbake til med et forslag om en uttalelse fra årsmøtet om satsing på kompetanse.

Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne. Skiftet vil komme og vår næring vil bli mye mer verdsatt i samfunnet enn i dag. Slik det er i dag er det en oppholdende strid og en kamp der skadebegrensning har blitt realiteten. Slik kan det ikke fortsette særlig lenger. Vi må bare stå på og være offensive. Det gir resultater på sikt.

Første prøvestenen nå blir jordbruksforhandlingene, som starter med kravet fra jordbruket i slutten av april og som skal være ferdig før 17. mai. Styret i Oppland Bondelag behandlet innspill til årets jordbruksforhandlinger på møte i forrige uke. Som vanlig har det vært stor aktivitet om temaet i lokallagene, og uttalelsene fra dere ligger som grunnlag for Oppland sin uttalelse. Styret sier i sin uttalelse bl.a.  Økte inntekter må være hovedfokuset i jordbruks-forhandlingene, og vi mener vi må få en kronemessig inntektsutvikling som bidrar til å tette gapet i forhold til lønnsnivået ellers i samfunnet. Det blir krevende og spennende forhandlinger.

Så langt har jeg prata mye om eksterne utfordringer. Så vet vi at vi, som andre næringer, har interne utfordringer av ulike slag. Flere kan oppleve yrket som ensomt og at det i perioder kan være tungt psykisk. Hvor flinke er vi til å støtte opp om våre yrkessøstre og – brødre, ha kontakt og vite at de har det bra. Det at folk har det tungt, kan gi seg mange utslag, men for vår yrkesgruppe kan det få katastrofale utslag, bl.a. i alt for dårlig dyrestell. Vi har dessverre slike saker i vårt fylke av og til. Det er verst for den/de som står midt oppi det, men det er også uheldig for hele næringa. Styret har nå bedt en liten gruppe om å se på hvordan vi kan fange opp og hjelpe kolleger som sliter før det kommer så langt at det blir alvorlige dyrevelferdssaker av det. Vi må tørre å bry oss!

Vi er avhengig av god rekruttering til næringa, og det er gledelig å se så mange unge bønder på våre ulike arenaer. I tillegg til de mange unge medlemmer og tillitsvalgte i egne rekker, har vi et godt og konstruktivt samarbeid med Bygdeungdomslaget, bl.a. gjennom gjensidig styrerepresentasjon. Til sommeren er Oppland Bygdeungdomslag arrangør og vertskap for Landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag på Fåberg. Det er et stort arrangement der det trengs mye vakter og annen dugnadshjelp. Alle lokallagene våre har fått oppfordring om å stille med dugnadshjelp, og flere av dere har gitt tilbakemelding. Jeg oppfordrer de av dere som ennå ikke har svart, om å gjøre dette så snart som mulig. La oss stille opp for ungdommen slik at de får nok mannskap til å arrangere et vellykket stevne, og delta også på veterantreffet som det inviteres til. Vi har hørt antydninger med ønske om egen «veteranleir». Jeg vet ikke om det blir noe av, og lederen i OBU er i hvert fall klar på at vi da må sørge for vaktholdet selv.

Å ha det privilegiet å ha fått lov å være tillitsvalgt i Bondelaget så lenge som jeg har vært, er en glede. Det er så utrolig mange, dyktige tillitsvalgte bønder som utgjør en forskjell i politikken og diskusjonen om næringas framtid. Jeg skal være forsiktig med å påstå noe bastant, men det er få eller ingen organisasjoner i Norge som er så godt organisert som oss. Dette kommer klart til uttrykk når vi ber om handling. Takk til dere alle som står opp og gjør en jobb. Som tidligere, er det også grunn til å rose våre ansatte. Uten et veldig godt fungerende kontor på Lillehammer hadde vi ikke kommet like langt. Takk til alle dere og takk for utholdenhet med å holde struktur på lederen. Takk også til bondelaget sentralt, og våre sentrale tillitsvalgte for jobben som de gjør.

Så gode kollegaer; Stå på! Vi er ei verdifull og uunnværlig næring, og med vår fremtidstro og tro på fremtidig utvikling, er jeg helt sikker på at vi lykkes!