Vel 70 damer fra Opplandslandbruket var samlet på Gjøvik i helga for å inspireres til større engasjement for landbruket og landbrukets organisasjoner.

Prosjektleder for seminaret, Hanne Bergesen, åpnet med å sitere fra menns argumentasjon mot å la kvinner få adgang til styreverv for ca 100 år siden: «Sterkt hjernearbeide foraarsager hos kvinden ikke alene ildebefindene, men gjør hende direkte syg!» og «Det finnes enkelte stillinger som en kvinne kan greie likegodt som en mann, men for øyeblikket tror jeg ikke det er noen mangel på menn!». Dette ga deltakerne en god latter.

Vi har kommet et godt stykke videre, men fortsatt er statistikken dårlig i forhold til andel kvinnelige tillitsvalgte i landbrukets organisasjoner, sa seminarets møteleder Marthe Bay Haugen. Det var fredagens enslige hane i høneflokken, Kjetil Lundemoen enig i. Han hilste damene fra Oppland Fylkeskommune, og ønsket til lykke med et viktig seminar.

Kvinnens inntog i styrerommene har gjort at vi har fått mer motiverte styremedlemmer, sa Benja Stig Fagerland, seminarets hovedforedragsholder. Mer om hennes råd til de som vil lykkes leser du her.

Kunnskap er makt

Grete Sjurgard fra Lom tok opp tråden fra Benja og overførte den til sine erfaringer som topptillitsvalgt i flere landbruksorganisasjoner. Hadde jeg visst om alle utfordringer og kriger jeg skulle gjennom, hadde jeg vel ikke turt, men nå, i ettertid, kan jeg si at jeg har lært enormt mye og er glad jeg engasjerte meg. Gretes råd til de som vil lykkes som tillitsvalgte er:

  • lær leksa di. Kunnskap er makt.
  • lær spillet. Du må komme innenfor den lukkede sirkel og ta tak. Det finnes både en åpen og en skjult dagsorden. Mye foregår i korridorer og i baren om kvelden.
  • bygg nettverk. Her ligger det mye makt. Jenter har ofte et større spillerom eller register å spille på. Å ha makt handler om å holde orden på mellommenneskelige forhold.
  • vi må kjenne, forstå og akseptere den eksterne arena (norsk landbruk opererer i et samspill mellom politikk og marked) og den interne arena (indre spenning mellom bønder)
  • bonden må makte å styre sine foretak
  • må "hamle opp" med sine administrasjoner og utvikle samvirke som konkurransefortrinn

Hvorfor er det så viktig å få flere kvinner inn i styrerommene?

Vi trenger de beste til å styre våre organisasjoner. Da må vi lete i flere leire enn bare blant menn. Kvinner fokuserer ofte på litt andre ting enn menn. Marthe Bay Haugens observasjon i diverse møter bekrefter det: "alle er engasjerte når det er snakk om jordbruksforhandlinger, tollvern og andre tekniske spørsmål. Når det blir snakk om matkvalitet, kommer torskeøynene, menn sovner, mens kvinnene fortsatt er engasjert."

Et annet poeng som kom fra forsamlingen var: "jeg tror ikke kvinner tar på seg tillitsverv for å få seg en fest".

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Programleder Marthe Bay Haugen sydde godt sammen poengene til den danskfødte forretningskvinnen Benja Stig Fagerland (til venstre) og landbrukets egen lomvær Grete Sjurgard (til høyre) ved å lede en dialog mellom nettopp disse to.

 

Kvinneroller

Det lyser engasjement og livsglede av vestfoldkvinnen, og hun innrømmer gjerne at hun liker å stå foran forsamlinger og formidle saker hun brenner for.

Kathrine Kleveland startet lørdagen med en liten oppsummering av sine roller: Jeg er matprodusent, bygdeutvikler, samfunnsaktør, etablerer, trivselsskaper, dugnadshjelp, omsorgsperson, kjæreste/kone og tradisjonsformidler.

Hun er utdannet grafisk designer. Etter 12 år som hjemmeværende (med blant annet de ni ovennevnte rollene) fikk hun et etableringstips på et kurs i regi av Bygdekvinnelaget. Hun startet sin egen bedrift "Kathrines strek" som hun driver hjemmefra. Skjønt, hvor mye hun egentlig rekker av det er vel et spørsmål så lenge hun er leder i Norges Bygdekvinnelag, koordinator for nettverk for GMO-fri mat, medlem av Norges Bondelags styre mm.

 

 

.

 

 

 

Nettverk for kvinner som driver med stedsutvikling gjennom bygningsvern

Inger Kristine Årstad, Torill Sogn Haug, Margit Rognerud og Ann Kirsti Seiersten Fire damer fra Nordre Land presenterte sitt spesielle nettverk. Det er damer som driver stedsutvikling gjennom bygningsvern. Gjennom nettsida si Kjærringråd samler de informasjon og tips til andre som ønsker å vite mer om ulike håndverksideer mm.

 

 

 

 

 

 

"Fint at du har fått litt å pusle med, Charlotte"

Charlotte Holberg Sveinsen fra Oslo er nå godt kjent som gründer på Helgøya midt i Mjøsa. Byjenta forelsket seg i odelsgutten på Hovinsholm, flyttet oppover og ønsket å starte sin egen virksomhet på garden. Med interesse for mat, klær og interiør, har hun dratt bonderomantikken ut i alle retninger og startet opp landlivskafeen og butikken Skafferiet i 2008. Hun har også kjent på frykten som Benja snakket om. Frykten for å feile, drite ut både seg sjøl, svigerfamilie og garden med sine lange tradisjoner.

Charlotte Holberg SveinsenJeg har fått god støtte av mannen min og av Innovasjon Norge. Ellers har vel skepsisen vært ganske stor. Og kommentaren fra en sambygding "Fint at du har fått litt å pusle med, Charlotte", taler vel for seg sjøl. Fornøyd kan hun konstatere besøksrekorder hvert år, og i år har hun mottatt både Askeladdprisen og Toten Sparebanks gründerpris. Spesielt Askeladdprisen fra Norges Bondelag var gjev å få. Den har jeg sikla på siden jeg startet opp.

Hennes råd til andre er at jo flere arbeidsoppgaver, jo viktigere er det å sette bort ting slik at du gjør det du er best på og det du synes er moro. Jeg får mange spørsmål om råd og hva den enkelte bør gjøre. Noen råd kan jeg gi, men det er helt klart at denne løypa må hver enkelt gå opp sjøl.

 

 Mye god inspirasjon i egen familie

Hilde Rud fra Brøttum har tatt over garden hun vokste opp på. Her driver hun sammen med mann og tre unger med skog og Inn på tunet-virksomhet. De er nettopp blitt godkjent som 4H-gård, et kvalitetsstempel hun synes er betryggende å ha når de skal drive besøksvirksomhet. Hun er utdannet gartner, noe de også har nytte av i skogen. Mens mannen studerer tretopper, er Hilde på jakt i skogbunnen etter sopp. Hun driver også noe hageplanlegging når tida strekker til.

Gode støttespillere og nettverk finner hun i mannen sin, kårkallen og i organisasjoner/nettverk for skog og Inn på tunet.

 

Fra barsjef til mjølkebonde

Monica Klette, opprinnelig fra Måløy, ville til Bergen og bli advokat..... Så utadvent som hun var passet ikke det, og endte midlertidig opp som barsjef. Etter å ha truffet Petter fra Snertingdal, flyttet hun likegodt dit. Svigermor heiste flagget, og fire unger kom på løpende bånd. Så fikk Petter prolaps, krabbet inn fra fjøset, og familien gikk inn i tenkeboksen. For å gjøre en lang historie kort; drømmefjøset med robot ble bygget. Og med den investeringen måtte en av dem tjene penger utenom garden. Petter hadde bakgrunn som regnskapsfører og startet nå opp som økonomisk rådgiver i Tine. Monica ble bonde på heltid.

Ungene tripper ofte etter mor, og med meg som mjølkebonde, er ungene også der, sier Monica. Venner på besøk vil heller i fjøset enn å sitte på rommet å spille data.

Drinker ble byttet ut med mjølk. Som barsjef og restaurantsjef jobbet jeg mange timer i døgnet. Det gjør jeg fortsatt, men nå er det for meg og mine og vår felles framtid, avsluttet Monica.

 Hilde Rud og Monica Klette