Charlotte Mohn Gaustad

Charlotte Mohn Gaustad holdt et svært engasjerende avslutningsforedrag på Landbrukshelga 2017 på Hafjell 30. januar. Mohn Gaustad er utdannet kokk, og har hatt en lang rekke medieoppdrag, ikke minst på TV. Hun kommer fra Bjerke gård i Grue, drev med stor suksess serverings- og konferansevirksomhet på Opaker gård i Grue sammen med sin bror fram til 2010, og driver nå innenfor samme bransje på Markestad gård i Vang.

Mohn Gaustad var klar på at hun som kokk er opptatt av ren, ekte og ærlig mat - og derfor vil hun ha råvarer fra den norske bonden. Hun ønsker helst nærkontakt med bonden - ikke fabrikken.

- Jeg vil gjerne oppleve gården, snakke med dere som bor der, og kjenne til historien bak produksjonen. Kundene mine blir stadig mer bevisste, og de vil ha en opplevelse i tillegg til å bli mette. Når jeg kan fortelle om hvordan jeg har satt sammen menyen med utgangspunkt i det som er tilgjengelig i nærmiljøet og i den aktuelle sesongen, gir det noe ekstra til de som kommer for å spise maten, sa Mohn Gaustad.

Derfor var hun nøye på å understreke at det slett ikke er slik at alle råvarer skal være tilgjengelige gjennom hele året.

- Menyene på restaurantene kan fint settes sammen av hva dere har tilgjengelig til ulike tider av året. Vi trenger ikke ha tilgang på alt til enhvert tid. Da blir vi kokker sløve. Kreativiteten blir tent når vi får ei liste over tilgjengelige varer, og kan boltre oss ut fra hva som er å få tak i. Så folkens, det henger ikke på greip å pynte ei bløtkake med jordbær i januar! sa hun.

Hun var overbevist om at kommende generasjoner blir mer og mer bevisst på verdien av mat, og at framtidas generasjoner vil ha bærekraftig matproduksjon i ryggmargen.

Det hverdagslige fokuset hos mange norske forbrukere på pris, pris, pris, har hun lite forståelse for:

- Hva er det med oss rike her i nord? Hvis vi ikke kan betale for god mat, hva er det da vi skal bruke pengene til? Ny bil? Ny bukse? Vi må ta oss tid og råd til å odle fram godt kjøtt og grønt, og sitte sammen rundt bordet og nyte maten i mer enn 15 minutter. Og kvalitet skal koste! Så lenge vi kaster mye mat her i landet, så er maten her for billig, sa Mohn Gaustad.

Hun tok et oppgjør med lettvinne import-holdninger.

- Det er ingen grunn til å servere importerte poteter her i Norge. Det finnes fantastisk gode, norske lagringspoteter. Når pimpernell blir lagret uvasket og svalt i sekk, er den like fin i mai. Men fra grossist blir du forsøkt dyttet på nypoteter fra Israel om våren. De smaker helt, helt forferdelig, så jeg dyrker i stedet mine egne poteter, sa Mohn Gaustad, og oppfordret til slutt:

- Har du et produkt du vil ha fram, så pass på å bevare særpreget i produksjonen din. Gå sammen med andre om lokal foredling / distribusjon. Ta den prisen du trenger for å tilby kvalitet, og igjen: Vær stolt av det du driver med!


Ragna Kronstad

En annen som ga kursdeltakerne tips om hvordan de best kan vise seg fram, var Ragna Kronstad. Hun var hyret av Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag til å holde fotokurs under følgende tittel: Et bilde sier mer enn 1000 ord. Hvordan kommunisere det som skjer på gården og hva landbruket betyr for samfunnet? Kronstad er både skribent og agronom, og har tidligere vært ansatt som kommunikasjonssjef i Norges Bondelag.

Kronstad hadde gode tips til fotokommunikasjon, og la vekt på alle de flotte motivene som bønder har, både av kulturlandskap og i fjøset. Men vakre bilder er ikke nok i seg selv, minnet hun om:

- Sammen med de flotte motivene må dere benytte anledningen til å lære bort mer om matproduksjon! Det er mange som ikke forstår de kompliserte sammenhengene i jordbruket. Dere kan gi nyttig kunnskap til andre! oppfordret hun.

Hun tok først tak i begrepet kulturlandskap.

- Dette er et veldig abstrakt begrep. Jordbruksnæringa argumenterer helt riktig med at jordbruksdrift og beite gir oss det vakre kulturlandskapet vi har i Norge. Men dere må gi det inn med teskje! Mange ser ikke noe annet enn natur på det vakre bildet. Dere må forklare og koble det opp mot maten vi spiser, sa Kronstad.

Følgetekster på instagram, facebook og twitter er gode steder til å dytte på med kunnskap.

- La dem som følger deg få en merverdi! Lærer de noe, har de fått noe tilbake for at de er flinke til å støtte deg med likes og tommel opp, sa Kronstad.

Hun viste til at mange i dag ikke har vært på en gård.

- Derfor må vi slutte å klage over at folk ikke skjønner sammenhengene i jordbruket. Dere har tvert imot en unik posisjon til å forklare. Så ikke snakk til dine egne når du deler i sosiale medier - snakk til de som kan ha noe å lære, sa Kronstad.