Økt etterspørsel etter norsk mjølk og kjøtt gir økt behov for godt grovfôr
Førsteslåtten viser gode avlinger et sted og noe dårligere et annet. Oppfordringa er klar: Gjødsle normalt og ta vare på grasressursene. For mye et sted kan hjelpe der det er for lite.
Under møte for lokallagsledere og fylkesstyret i forrige uke, kom fôrsituasjonen opp som tema. Mange har 2018-året friskt i minne, og det er nok blitt større bevissthet på beredskap og hva det vil si å ha nok fôr gjennom vinteren etter det.
Leder i Ringebu Bondelag, Øyvind Nordrum, var bekymret for fôrsituasjonen. - En del steder ser vi at enga ikke har klart seg gjennom vinteren. Overvintringsskader må repareres ved at enga må sås oppatt, flekkvis eller hele jordet. Og førsteslåtten viser store variasjoner i avling.
Gladsaken om økt mjølkeforbruk og økt etterspørsel etter norsk kjøtt gir behov for mer gras. - Vi vil jo ha mest mulig godt grovfôr til dyra, sier Øyvind.
Nedbøren som er kommet har variert mye. Enkelte steder har vi hatt rotbløyte, mens andre steder har det vært helt tørt.
Lenger sør holder Jonas Stangjordet til. Han er leder i Vestre Toten Bondelag. I møtet svarte han opp bekymringen som kom fra Ringebu:
- Som svar til fôrsituasjonen i Gudbrandsdalen, med økt forhåndstall på melk og større etterspørsel etter norsk kjøtt, ser vi i Vestre Toten Bondelag at det er rundballer av gras å få tak i her i bygda. Disse er av god kvalitet, men herover er de ikke så lettsolgt nå, Jeg tenker det er viktig at de som ser de mangler grovfôr i kommende sesong, tar kontakt med de som har for mye, sier han.
- Vi lærte mye ang beredskap for to år siden. Kanskje kan de som vurderer to slåtter, men som kan ta en tredje, tar den med som et beredskapstiltak. Om ikke til seg sjøl i år, så kan det være andre som trenger det. Med et stadig tøffere og krevende klima så bør vi lage oss en beredskapsavtale på fôr med en kollega fra f.eks nabobygda, sier Jonas.
Regionsjef medlem i Felleskjøpet Agri i Oppland og Hedmark, Geir Langseth, har mye kontakt med bønder i hele fylket. Han sier det ligger igjen en del fôr fra i fjor. - Det har vært en variabel førsteslått, men jeg er ikke bekymret for at vi skal få et nytt 2018 i år, sier han. 2018-sommeren, der store avlinger tørka bort kom etter en svært fuktig 2017 der mange hadde problemer med å få høstet.
- Langtidsvarsel sier at varmebølgen vi har nå, vil gå over, og vi vil antakeligvis få en normal norsk sommer temperaturmessig framover.
Han deler Stangjordets beredskapstanker og oppfordrer til å gjødsle som normalt og ta vare på gardens ressurser. - Alle husdyrprodusenter med grovfôretende dyr bør sikte mot å ha igjen rundballer når beiteslipp nærmer seg igjen, sier han.
