Fra venstre: Odd Erik Kokkin (LO i Hedmark), Jon Kristiansen (NHO Innlandet), Iver Erling Støen (LO i Oppland), Kristina Hegge (Oppland Bondelag) og Elisabeth Gjems (Hedmark Bondelag) ønsker velkommen til turen på Graminor.

NHO Innlandet, LO i Oppland, LO i Hedmark, Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag samarbeidet om å invitere politikere som står på valglister til årets fylkestingsvalg på en inspirerende og kunnskapsoppbyggende rundtur om grønn næring og vekst i Innlandet 30.08.19. Og interessen var formidabel, slik at det ble smekk full buss, og med representanter fra alle partier fra Rødt til Frp.

Overordnede temaer for dagen var klima, bioøkonomi og grønt skifte, med utgangspunkt i de store mulighetene som Innlandet har på dette feltet.

Enighet mellom NHO, LO og Bondelaget kan ikke tas for gitt i alle saker, men forut for bussturen ble organisasjonene i Innlandet sams om et tydelig budskap til politikerne. Budskapet handlet om fire hovedtemaer:

  • Ta en nasjonal posisjon innen bioøkonomi, og styrke klimaarbeidet
  • Jordvern – gjennomføre i praktisk politikk i kommunene
  • Styrke våre utdannings- og forskningsinstitusjoner
  • Sørge for en solid næringspolitikk og forutsigbare rammebetingelser

Felles mål og ønsker ble satt opp i et dokument som politikerne fikk utlevert, og temaene ble utdypet gjennom dagen knyttet til bedriftsbesøkene. Her kan du lese dokumentet om grønn næring og vekst i Innlandet - handling nå.


Felles jordvernengesjement fra Kristina Hegge, Iver Erling Støen, Elisabeth Gjems, Jon Kristiansen og Odd Erik Kokkin.

Innen jordvern trådte NHO Innlandet inn på et nytt politikkområde, jf følgende fra dokumentet:

Jordvern – gjennomføre i praktisk politikk i kommunene
Den nasjonale jordvernstrategien innebærer en stor forpliktelse for alle kommuner. Stortinget har strammet inn fra maks 6000 dekar årlig til maks 4000 dekar årlig. Omdisponeringen skal med andre ord ligge minst en tredel lavere – det krever varig endring i politikk og praksis.
Samferdsel og viktig infrastruktur tar så store matjordarealer at en må søke andre alternativer til øvrig utbygging. Vi mener det trengs en bevisstgjøring og innskjerpelse når det gjelder boligbygging på dyrket mark. Det må derfor reguleres tilstrekkelig med tomter utenom dyrket mark, slik at boligbyggingen ikke kommer i konflikt med jordvernet. Det handler om tilgang på råvarer med rett volum og kvalitet til næringsmiddelindustrien og befolkningen i Norge.

NHO Innlandet-direktør Jon Kristiansen utdypet engasjementet under turen. Han minnet om at næringskjeden for mat starter i jorda, og at Stortinget har bestemt at omdisponering av dyrket mark må ned med en tredel.

– Da har vi et felles ansvar alle sammen. Det gjelder oss i bedriftene, og det gjelder dere politikere. Samferdsel og annen infrastruktur beslaglegger så mye dyrket mark, at vi alle har ansvar for å tilstrebe gode løsninger for øvrig utbygging. Det gjelder boligbygging, og det gjelder næringsbygg – inkludert nye fjøs. Kommunene må ha gode arealplaner, og sørge for å bygge tettere og i høyden, og unngå å bygge ned matjord med boliger. Når det gjelder næring er Stange et godt eksempel, som legger til rette for næringsutvikling ved Uthuskrysset og på Kolomoen, hvor det ikke er dyrket mark. Det er et godt eksempel på hvordan kommunene bør drive næringsutvikling, sa Kristiansen.


Interessante utendørs foredrag fra Kristin Børresen og Trond Buraas på Graminor.

Bussturen startet hos Graminor i Vang i Hamar med fokus på planteproduksjon og utvikling av plantesorter for norsk og nordisk klima. Administrerende direktør Kristin Børresen ga et godt innblikk i det komplekse foredlingsarbeidet, og forklarte hvorfor det tar 12 år å utvikle en ny kornsort. Samtidig er klimaet i kraftig endring, og da trengs sorter med nye egenskaper. Graminor jobber hele tida med å ligge langt framme i løypa, og ingen deltakere kunne være i tvil om at samfunnsoppdraget tas på høyeste alvor.

Bussturen fortsatte med informasjon om jordbrukets klimaarbeid fra organisasjonssjef Margrete Nøkleby i Hedmark Bondelag. Hun fortalte at jordbruket i Norge faktisk var det første i verden som nå i sommer har inngått en intensjonsavtale med Staten om reduksjon i klimautslipp, og gikk i rette med myten om at kua er en klimaversting. Les hele innlegget her.


Lunsj, gårdsbesøk og engasjerende innlegg i ett hos Agnethe og Odd Martin Gaalaas Baardseth på Båberg på Rudshøgda i Ringsaker.

Videre var det gårdsbesøk hos Agnethe og Odd Martin Gaalaas Baardseth i Ringsaker. Agnethe Gaalaas Baardseth høstet dagens kraftigste applaus for sitt foredrag om gleden og utfordringene med å ha ansvar for dyr, og hvorfor hun mener hun har en svært viktig jobb som matprodusent. Et budskap og en tekst å la seg bevege av, som leses i sin helhet her.


Agnethe Gaalaas Baardseth høstet kraftig applaus og mange positive tilbakemeldinger for sitt personlige og engasjerende innlegg om arbeidet som matprodusent.

Gårdsbesøket ble kombinert med lunsj bragt fra Matfatet i Brumunddal. Det var ingen tilfeldigheter når det gjaldt bestanddeler i salaten som Rune Veslum og hans kollegaer hadde laget:

  • Kylling – Hoveldsrud på Helgøya
  • Grønnkålchips – Vang Gård på Toten
  • Gulrøtter og persillerøtter samt beter – Sveinhaug Gård – Ringsaker. Økologiske grønnsaker fra deres kjøkkenhage
  • Tomater, agurk, squash og bønner – Fremstad Gård i Ringsaker. Fra deres egen lille produksjon som de selger via oss og fra eget utsalg
  • Quinoa – Heramb Gård i Gaupen. Eneste produsent av quinoa i Norge.
  • Eddiker – egen produksjon med smaksetting av eddik. Urter fra egen hage, jordbær, bringebær m m.


Nam, nam!

Søndre Elton gård i Stange sørget for svært god jordbær- og rabarbrasaft til.


På vei over tunet for fjøsbesøk på Lena-Valle videregående skole på Reinsvoll på Toten.

Deretter gikk turen til Lena-Valle videregående skoles gardsbruk på Presteseter. Avdelingsleder Åge Flægstad fortalte blant annet om det nye biogassanlegget på skolen, og om hva som ligger i at skolen er utnevnt til grønn pilotskole i Oppland. Her var det omvisning i både kufjøs, grisefjøs og biogassanlegg.


Lars-Roar Holte (direktør råvare/næringspolitikk), administrerende direktør Ingeborg Flønes og Vegard Strand (direktør strategi-HR-kommunikasjon) viste fram en god Hoff-trio: Potetmos, akevitt og seigmenn.

Siste post på programmet var besøk i hovedkvarteret til potetforedlingsselskapet Hoff på Gjøvik. Hoff feiret 175 år samme uke, og tilhørerne fikk en levende fortelling om både historien og bredden til bedriften. For som administrerende direktør Ingeborg Flønes sa det: Hva har seigmenn, akevitt og grillpølser til felles? Jo, de inneholder potet!

Hoff foredler en tredel av all potet som produseres årlig i Norge, og omsetter for ca 540 millioner kroner til dagligvare, storhusholdning og industri. Hoff er en samvirkebedrift som eies av 519 andelseiere, hvorav 235 er aktive potetprodusenter. Produksjonen foregår på Klepp på Jæren, Sundnes i Trøndelag, Brumunddal (hovedprodukt potetmel) og Gjøvik (hovedprodukter pommes frites, sprit, granulat og potetflak).

- Jeg mener trygt jeg kan si at alle i Norge er i befatning med et Hoff-produkt så å si hver eneste dag!, uttalte Flønes.

Hoff har store ambisjoner innen bærekraft, og viste hvordan avrens fra potetproduksjon og foredling kommer til nytte til industriprodukter som sprit, potetstivelse, glykose og protein, samt biprodukter som fôr til storfe og svin, pluss gjødsel.