Når tankene slår krøll på seg....

Under Landbrukshelga ble det holdt to foredrag som handlet om psykisk helse. Dette temaet har vært, og er fortsatt, vanskelig for mange. Heldigvis er det noen som forteller sin historie, og med det åpner dører for mange andre. Henrik Kjeldsen er bonde i Telemark og mistet faren sin pga psykisk sjukdom. Han kom opp fra Telemark til Øyer for å fortelle sin historie for oss.

Fra stolthet og omsorg til dyp depresjon

Faren min var en stolt bonde, som syntes det å produsere mat var det viktigste man kunne drive med. Han var et ja-menneske som jobba bare enda litt hardere for å rekke over alt. Sa aldri nei, var omsorgsfull og godhjerta. Han ble aldri sint eller slo i bordet, men tok heller ting inn over seg, sier Henrik. Og her ser vi kanskje allerede et fareskilt komme opp. Statistikk forteller at mange av oss vil en eller annen gang i livet vil kjenne på utfordringer rundt psyken vår. Enkelte ting gjør at bønder kan være ekstra utsatt, tror han. Det å være bonde er like mye en livsstil som en jobb. Veldig mange har et høyt arbeidspress. Og jeg tror mange tar inn over seg mye av det negative som skrives og ytres mot bønder og mot landbruket.

Kommentarer mot næringa var også tema for Guro Alderslyst og Linn Thorund fra hhv Tyr og Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. De holdt foredraget "Slitne bønder og sultne dyr" og ga et råd til de frammøtte: Ikke les kommentarfeltene på nettet! Mer om deres foredrag lenger ned i artikkelen.

Tilbake til familien i Telemark

Å være bonde er ensomt, nå kanskje enda mer enn tidligere, mente Henrik. Og mange har satsa så mye at de ikke har råd til å bli sjuke. I tillegg opplever bonden hverdagens utfordringer som alle andre. Summen av dette skaper et umenneskelig press over tid.

Faren min opplevde dette over mange år uten å klare å legge ting bak seg, små og store nederlag i hverdagen, et veldig høyt arbeidspress og tilslutt en rygg som slo seg vrang. Han levde med et veldig høyt stressnivå over tid og dette resulterte i lite søvn over mange år. Han fikk diagnosen dyp depresjon. Han ble likegyldig, full av vrangforestillinger. Det var et tankekjør og et tankekaos som aldri ga han fred. En dag visste han ikke lenger hvordan han skulle koble en henger på traktoren, og han klarte ikke å ta vare på seg sjøl.

Sykdommen tok livet hans. Hadde han klart å tenke en eneste klar tanke den dagen han tok livet sitt, hadde han ikke gjort det. Fra å være et ja-menneske som satte alle andre foran, ville han nå bare ha fred fra det store mørket som oppslukte han.

Et tankekaos man ikke klarer å kontrollere

Det tar tid å bearbeide en slik tragedie, sier Henrik. Faren min døde i mai, og det sto mye våronn igjen. Jeg kjørte ferdig, mye takket være en kamerat som var tålmodig og satt sammen med meg i traktoren.

Jeg har fått kjenne på tomhet, ensomhet, slitt med søvn og hatt problemer med å glede meg over ting. Jeg har fått en stor forståelse og respekt for dem som sliter med psyken over lang tid. Når kroppen dirrer av angst og det knyter seg i magen, så vil man jo bare ha fred.

Det er lett å si at man må tenke positivt. Hadde det bare vært så enkelt….. Er man alvorlig psykisk sjuk, klarer man ikke å tenke de rasjonelle tankene som friske tenker. Man suger til seg alt som er vanskelig i en negativ spiral som bare går nedover.

For Henrik har det vært viktig å lure hodet til å skifte fokus. Å spille gitar, svømme, sykle og være med venner. Da får man ei pause fra tankekaoset. Å finne de enkle gleder. Jeg jobber i skogen med manuell tømmerhogst. Det å få fyr i ovnen og tørre ullsokker etter en våt dag, det er glede i livet, det, avslutter Henrik Kjeldsen.

De fleste har det jevnt over bra!

Man skal være forsiktig med å sykdomsforklare helt vanlige reaksjoner, eller forbigående utfordringer i livet. I det store og hele har de aller fleste det bra med seg selv, og reagerer normalt mot omverdenen. Dette sier Ivar Erik Ree. Han jobber i Mental Helse Ungdom, som har satt fokus på psykisk helse blant unge bønder spesielt. Dette gjør de sammen med landbruksorganisasjonene. Sammen har de satt opp fem gode råd for god bondehelse.

Trenger faglig oppdatering

Han referer til en undersøkelse av Logstein 2018, som viser at de viktigste faktorene som bidrar til en god helse er å være faglig oppdatert og ha gode arbeidsforhold/arbeidsmiljø.

Det kan være svært sammensatte problemer som gjør at noen begynner å slite psykisk, og det er mange stressfaktorer som kan bidra til at man som bonde kan få utfordringer med helsa, sa Ivar Erik Ree. Om man mistenker at noen sliter psykisk så er det aller sikreste å ta seg god tid til å spørre vedkommende om hvordan hun/han har det. Og kanskje være spesielt på utkikk etter de som har få i nettverket, som ikke er del av et maskinlag, ikke møter opp på fjøspubben, nettopp har vært utsatt for en skilsmisse, eller man bare har en følelse av at de ikke har det så bra for tiden.

Noe vi ofte ser i kontakt med mennesker som sliter psykisk, og spesielt de som har slitt over lengre tid, er at de ikke deler hvordan de har de i frykt for å få manglende aksept fra omgivelsene. Men jeg skal skrive under på at dersom man først begynner å snakke mer om ting som er kjipt så vil man få mye bedre respons enn man først skulle tro, avslutter han.

Se hverandre og hold deg unna kommentarfeltene

Guro Alderslyst fra Tyr og Linn Thorud fra HMS-tjensten i Norsk Landbruksrådgiving snakket om psykisk helse og spesielt rette mot situasjonen vi er inne i etter en svært tørr sommer.

Geir Langseth fra Felleskjøpet Agri kan vise til de 1500 telefonsamtalene grovfôrlinja som Tine og Felleskjøpet opprettet i sommer. Her var det ikke bare snakk om dyras fôrbehov. Mange tårer ble felt i begge ender av telefonen i sommer, sa han.

Thorud snakker om kriser. En krise for deg, trenger ikke å være en krise for andre. En krise for andre trenger ikke å være en krise for deg. Dette er svært individuelt. Et råd de to fra Tyr og NLR er: Se hverandre og hold deg unna kommentarfeltene. De kommentarfeltene bringer ikke noe godt med seg. Spesielt ikke om du sliter fra før. Den psykiske helsa angår oss alle, og det er ikke tabu å be om hjelp. Besøk hverandre, lag fjøsringer der dere besøker hverandre i fjøset. Da kan det komme fram på et tidlig tidspunkt om noen sliter.

Et annet nyttig tips de kom med var: Neste gang du skal til fastlegen, sørg for at det skrives i ditt helsekort at du er husdyrbruker. Da kommer det fram om du skulle komme ut for ei ulykke og havne på sjukehus. Sjukehuset er pliktig til å varsle noen som kan ta hånd om dyra.