Landbruket er ei viktig næring i Oppland, og det vises også gjennom bondelaget. Oppland Bondelag er landets nest største fylkeslag. Vi er kun slått av Rogaland Bondelag.

Den gode oppslutningen og medlemsutviklingen er enormt viktig både for synligheten av landbruket generelt, og det er en god inspirasjonskilde for oss som daglig jobber med saker for medlemmene, sier Trond Ellingsbø. Han innrømmer at vi muligens kan takke Regjeringen for litt drahjelp i forhold til medlemstallet. Jeg vil tro at flere enn meg mener det skaper en trygghet å være med i et felleskap som bondelaget når næringa står overfor store utfordringer med hensyn til poltiske rammevilkår, sier han.

Politisk arbeid blir viktig også i år. Til våren kommer jordbruksforhandlingene, og til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Lokallagene har ei sentral rolle her, og flere lokallag er allerede i gang med planleggingen av poltiske møter. I tillegg har fylkeslaget samtaler med politikere på fylkesnivå. Politikere har et bredt arbeidsfelt. Å bygge opp deres kunnskap på landbruk er et viktig arbeid for oss, og vi vet de setter pris på det, sier Ellingsbø.

 

Ei hånd på rattet for egen utvikling

Bondelaget er imidlertid mer enn en organiasjon som skal jobbe opp mot politikere. Vi kan være med å påvirke de rammevilkårene som politikerne setter for oss, men enda viktigere er de rammevilkårene vi setter for oss sjøl. Det er lett å bli tatt av utviklingen og ikke være med å sette premissene for utviklingen sjøl. Hva kan vi gjøre noe med i egen organisasjon og i vår egen hverdag. Og hvilke valg tar vi for egen bedrift og egen næring på kort og lang sikt.

En god arena for diskusjon. Her fra ledermøtet i høst.

Historien har vist at langsiktige og gode valg har gitt oss god uttelling. Blant annet har vi i dag ei svært god dyrehelse her i landet. Der andre tenkte kortsiktig profitt, tenkte den norske bonden lenger fram. Foruten god dyrehelse her i landet, vises resultatet av dette arbeidet gjennom de internasjonalt attraktive dråpene som kommer fra norsk storfe og gris gjennom GENO og Norsvin.

 

 

En rekanalisering på gang?

Ellingsbø er bekymret over utviklingen av norsk kornproduksjon. Selv om jeg er mjølkeprodent i Gudbrandsdalen, ser jeg klart at kornet spiller en helt sentral rolle både i forhold til hvordan landet vårt skal se ut og i hvilken grad vi kan produsere mat til egen befolkning. Når vi nå ser at kornproduksjonen blir byttet ut med gras- og husdyrproduksjon i områder der jorda spesielt er egnet for kornproduksjon, blir jeg bekymret. Er vi i ferd med å få en rekanalisering av norsk landbruk?, spør han.

Klimautfordringer, mattrygghet og dyrevelferd er blant de stikkord som er viktige å diskutere. Hvilke holdninger har vi, og hvilke mål har vi for framtida. Noen er bekvemme med den utviklingen vi ser, og det er lett å ty til lettvinte løsninger og få en økonomisk gevinst på kort sikt. Men hvordan blir det på lang sikt, og hvordan blir landbrukets omdømme?

Dette er diskusjoner jeg vil ha mer av i 2015, sier han, og Oppland Bondelag vil legge til rette for at medlemmene får være med på denne diskusjonen. Det er artigere å være med å styre enn å bli styrt av andre.

 

Diskusjonsareaner

Neste uke starter regionmøtene. Dette er en viktig arena der de lokale tillitsvalgte i sin region samles for å diskutere saker for året som kommer. Dette er den første arenaen vi har for å tenke høyt og få ulike syn på sakene opp på bordet. I tillegg vil det her blir diskutert lokallagenes rolle framover mot jordbruksforhandlingene og høstens kommune- og fylkestingsvalg.

Siste helga i januar blir det Landbrukshelg. 250 bønder fra Oppland og Hedmark er påmeldt. Innovasjon og kunnskapsbygging gjennom foredrag og erfaringsutveksling ispedd en god dose sosialt felleskap er nøkkelordene for denne helga i Øyer.