Mat - en menneskerett

I forbindelse med FNs matvaredag, er følgende kronikk sendt regionaviser i Oppland. Den har stått på trykk i OA, GD og Valdres.

På 20 år har vi i Norge bygget ned matjord tilsvarende 47 000 fotballbaner. På et slikt areal kunne det vært dyrket korn som kunne gitt 300 millioner brød. Verdens befolkning øker dramatisk. I 2050 er vi 9,3 milliarder. Vi har ikke råd til å svekke egen matproduksjon lenger!

16. oktober hvert år markerer FN verdens matvaredag. Menneskerettserklæringen fra 1948 anerkjenner retten til mat som en menneskerettighet. FN-konvensjon om forpliktelse til å sørge for matsikkerhet sier at enhver nasjon har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Innen 2050 må verdens matproduksjon øke med 60 %.

FNs klimapanel forventer at temperaturen på jorda vil stige. Områder som i dag er tørre vil utsettes for mer tørke, mens vi vil oppleve våtere og mer ekstrem nedbør i Norge. Dette vil skape store utfordringer for verdens matproduksjon. Vi i Norge kan ikke lukke øynene for at dette angår også oss.

I dag produserer Norge under halvparten av maten nordmenn spiser, inkludert fisk. Norge har en av de mest hurtigvoksende befolkningene i Europa. Med dagens svake jordvern, svekkes sjølforsyningsgraden. Vi klarer ikke lenger å opprettholde sjølforsyningsgraden til vår voksende befolkning.

Hvis det ikke skjer endringer blant annet i arealpolitikken, må altså Norge basere seg på økt importert av mat i framtida for å brødfø egen befolkning. Vi vil dermed legge beslag på matjord i utlandet for å mette oss selv. I ei framtid med økt befolkning og knapphet på mat er det ingen selvfølge at Norge får kjøpe den maten vi ønsker.

Kun tre prosent av Norges landareal er i dag dyrka, og vi har også svært begrensede muligheter til å dyrke opp nye arealer. Siden 1993 har nær 10 000 dekar dyrka jord og over 6 000 dekar dyrkbar jord årlig blitt omdisponert til andre formål enn matproduksjon. Fra ett dekar kornjord får vi omtrent 1000 brød i året. Siden 1993 har vi i Norge med andre ord bygd ned produksjonsarealet til over 300 millioner brød eller et areal som tilsvarer nær 47 000 fotballbaner. Et minste krav er at dagens nedbygging av matjord halveres.

Den nylig vedtatte landbruks- og matmeldinga fastslår at vi skal øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten i Norge. Det vil si 20 prosent økning innen 2030. Da er ikke løsningen å bygge ned, men derimot å øke arealene for matproduksjon. Alle land, også Norge, må ta ansvar for egen matproduksjon og ta vare på produksjonsarealene. Skal vi kunne nå målet om økt matproduksjon må vi ha arealer å produsere på.

Det er umulig ikke å bygge ned noe dyrka mark, men desto viktigere er det at myndigheter og utbygger ser etter alternative traseer. Matjorda må verdsettes som det den er, nemlig livsviktig areal for framtidig matproduksjon. Det skal ikke lønne seg å bygge ned god matjord framfor å bygge på uproduktiv mark, noe det er rikelig av. Vi har som mål at all dyrka og dyrkbar mark skal ha et juridisk vern. Det må være fylkesmannen og ikke den enkelte kommune som avgjør om matjord kan vike for særlig viktige samfunnsinteresser.

Heldigvis ser vi noen lyspunkt midt oppi denne nedbyggingen. Her i Oppland har vi noen gode eksempler på anleggsarbeid der utbygger legger til side matjorda, legger til rette for oppdyrking av andre areal og flytter matjorda dit. Illustrasjonsbildet fra E6-utbygginga ved Tretten i Gudbrandsdalen viser nettopp eksempel på at dette delvis blir gjort. Om jordvern må vike på enkelte areal krever Norges Bondelag nydyrking av et dobbelt så stort areal, innen samme klimatiske- og topografiske område.

Norges Bondelag er opptatt av å sikre mattilgangen i framtida, også i Norge. Det må derfor være en prioritert oppgave å ta vare på de arealene som kan gi oss mat på bordet. Vi oppfordrer derfor våre politikere til å følge fjellvettregelen også når det gjelder nedbygging av matjord; ”Vend i tide – det er ingen skam å snu!”.

Kontaktperson: Trond Ellingsbø