Landbruksdag for fylkespolitikere

Første stopp var HOFF SA, en samvirkebedrift eid av potetbønder, med hovedsete og største produksjonsenhet på Gjøvik. Adm.dir Per Fallang og salgsdirektør Knut Norland orienterte om bedriften.

HOFF foredler 1/3 av potetene som i Norge. Konkurransen fra importerte poteter og foredlede poteter er knallhard. Vi er et lite land, og selv om HOFF er en stor bedrift, blir vi små i forhold til de spesialiserte potetforedlerne nedover i Europa. Importvern gjennom toll er helt vesentlig både for primærprodusentene, men også for oss i næringsmiddelindustrien, sa Knut Norland. Og vi ser at importvernet er utilstrekkelig allerede i dag. Tollvernet står stille, mens innenlands kostnader øker. Da svekkes tollbeskyttelsen gradvis år for år.

Påfyll av landbrukskunnskap

Fylkesleder Trond Ellingsbø benyttet bussturen utover Toten med både en takk til fylkespolitikerne for det de gjør for Opplandslandbruket og litt påfyll av landbrukskunnskap. På turen var også representanter for LO og NHO. Baktanken vår er sjølsagt å øke kandidatenes kunnskap om Opplandslandbruket, sa Trond. Og fylkesstyremedlem Mikkel Bakkegard kunne supplere med kunnskap om landbruket på Toten.

Bioøkonomi er å utnytte fotosyntesen fersk

På Bioforsk Apelsvoll, eller NIBIO som det blir hetende fra 1. juli, orienterte Ingvar Hage og Petter Lunde om organisasjonen, forskningen og begrepet bioøkonomi. Vi har lenge levd godt på lagret fotosyntese (olje), sa Ingvar Hage. Når dette nå gradvis fases ut, skal vi over på utnyttelse av fersk fotosyntese, dvs det grønne dere ser ute. Her har Oppland store muligheter og NIBIO blir det ledende kompetansemiljøet på bioøkonomi; landbruk, mat, klima og miljø.

I forbindelse med omorganiseringen er det nå vedtatt at forskningsstasjonen på Løken i Øystre Slidre blir lagt ned. Her ligger mye kompetanse på fjell-landbruk og grovfôrdyrking, og Hage er bekymret for hvordan de skal kunne satse like mye på dette videre.

Svein Håvard Korshavn (leder i Oppland Høyre) savnet en offensiv holdning i forhold til omorganiseringen og det positive som vil skje på Apelsvoll. I Gjøvikregionen jobbes det med en matstrategi i bredere forstand. Ingvar Hage var enig i at det vil være positivt i den forstand at det satses mer på Apelsvoll, og at vedlikeholdsansvaret for bygningene på Løken kan bli mindre, men det er ikke til å komme unna at fjelllandbruket og grovfôrdyrking (60 % av planteproduksjonen i Norge) er svært viktig, og her har Løken hatt en særstilling.

Even Aleksander Hagen i Arbeiderpartiet spurte hva Apelsvoll mener om styrken til Oppland i lys av bioøkonomistrategien til felles Fylkesting i Innlandet. Svaret fra Hage kom raskt; skog og mat. Og det fremste kompetansemiljøet på dette ligger i Oppland. Kjersti Fremstad fra Sp husket det gode samarbeidet mellom Bioforsk og Valle fra hennes skolegang der. Dette samarbeidet fortsetter, kunne Ingvar Hage berolige henne med.

Stor verdiskaping på Toten

Resten av dagen ble det korte besøk på tre garder på Toten.

Hans Hveem Bjørnhaug driver med korn og gras på egen gard, og forpakter en annen gard der han har ammeku av rasen Limousin. Han har startet i det små og bygger opp besetningen etter hvert. Det er viktig for Hans å kunne ha kontroll over egen produksjon og god flyt i drifta. Når produksjonen baseres på gardens egne jordressurser får han god utnyttelse av husdyrgjødsla, og gjennom kornproduksjon er han sikret nok halm til kua som går delvis ute hele året.

På spørsmålet fra politikerne om han var glad for de siste års utvikling med mer støtte til de største produsentene, var han klar på at det må være plass til alle, både små og store. Flere kunne bifalle dette synet med at når budsjettet ikke øker og støtten til de største øker, må det bli mindre på de mindre besetningene.

Neste stopp var hos Kristine og Lauritz Dyste som driver økologisk eggproduksjon. Her går hønene ut og inn som de vil når de har verpet. Med 7500 høner får han ca 6700 egg i døgnet. Høye gjerder rundt luftegarden på 30 daa klarte imidlertid ikke å holde reven unna, og Dyste hadde flere ganger sett reven klatre over gjerde og tatt ei høne.

Far til Lauritz, Johannes Dyste driver stort med kålrot og svineproduksjon. I dag er det datter og svigersønn som driver svineproduksjonen. De driver en SPF-besetning, det vil si at grisene er frie for definerte sjukdomsfremkallende patogener. Vi er derfor mer restriktive, og dere får ikke komme inn i fjøset, sa Johannes Dyste. Fordelen med en SPF-besetning er mindre sjukdom og bedre tilvekst. Vi bruker derfor lite medisiner, og det i et land der det fra før brukes svært lite medisiner på dyr. Dette er en stor fordel for Norge som nasjon. Noe som ikke har kommet godt nok fram, mener Dyste.

Mer om SPF-besetninger på nettsida til Animalia. 

I tillegg er han daglig leder i Toten Kålrotpakkeri som er et AS med 13 aksjeeiere (alle aktive kålrotprodusenter). Bedriften har 9 dyktige ansatte, og Dyste kunne vise oss en automatisert produksjonsbedrift der teknisk utvikling vha egen kreativitet og kompetanse står i høysetet. En del av det de produserer og pakker går til ICA, og utfordringen med Coops oppkjøp av ICA og reduksjon av volum var tema for mange denne dagen.

Se også Norges Bondelags nettsak om konsekvensene av Coops oppkjøp av ICA.