Naringskomiteens flertall presiserer i innstillingen til Stortinget at ”reell økt sjølforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser”. Reell sjølforsyning og matsikkerhet forutsetter at mest mulig av norsk matproduksjon er basert på norske forressurser. Det er derfor avgjørende å legge til rette for at arealressursene utnyttes best mulig. Det må produseres korn der det er naturgitte forutsetninger for det. Kornproduksjonen må økes, med mål om økt norsk kornandel i kraftfor og matmel. Gras- og beiteressursen i distriktene er en forutsetning for økt norsk matproduksjon. Det må legges bedre til rette for å utnytte beiteressursene i inn- og utmark over hele landet. Den geografiske produksjonsfordelingen i norsk landbruk må opprettholdes.

Slik åpner jordbruket sitt krav til Staten i årets jordbruksforhandlinger. En åpning som er godt gjenkjennbart i Oppland Bondelags uttalelse til Norges Bondelag foran forhandlingene.

 

Hele landet må brukes

Dette understreker også Biri Bondelags Kristina Hegge i en større reportasje i dagens Aftenposten. Kristina har besøk av Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, og sier klart: "Jeg ønsker meg en så god kornøkonomi at det blir produsert enda mer norsk korn. På denne måten kan kjøttproduksjonen bli opprettholdt i dalstrøkene og fjellbygdene. Det tror jeg er den eneste måten vi kan øke matproduksjonen i Norge på. Da blir hele landet brukt".

 

Et nøkternt krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg har lagt fram et nøkternt krav, sier leder i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø.

Kravet inneholder en reversering av den omfordelinga som skjedde i fjor. Vi trenger å styrke små og mellomstore bruk. Og en styrking av distriktslandbruket gjennom blant annet økt disktriksttilskudd på kjøtt. Frakttilskudd er også et viktig virkemiddel for distriktsjordbruket.

Kostnadene, spesielt rentekostnaden i landbruket har gått ned. Derfor er det mulig å legge fram et såpass nøkternt krav, sier Trond.

Det som bekymrer fylkeslederen mer, er at vi ikke klarer å ta ut kostnadsveksten på innsatsfaktorer i markedet. Da blir økte budsjettoverføringer helt nødvendig, avslutter Ellingsbø.

Redusere avstanden til andre grupper

Jordbrukets krav legger til rette for økte inntektsmuligheter på 24.200 kr/årsverk. I og med at landbruket inntektsmessig ligger lavt, er dette et moderat krav, mener Jordbrukets forhandlingsutvalg. Kravet har ei ramme på 950 millioner. Dette skal finansieres ved økte budsjettoverføringer på 490 milioner, økte målpriser på 380 millioner, 55 millioner i økt jordbruksfradrag og 25 millioner i ubrukte midler fra fjoråret.

 

Klima- og miljøtilpasset landbruk

I tillegg til å styrke kornøkonomien, legger kravet vekt på å styrke økonomien i grovfôrbaserte produksjoner og styrke virkemidler mot et klima- og miljøltilpasset landbruk. Investeringsvirkemidlene må økes, og de må innrettes til å være tilpasset ressursgrunnlaget. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener videre at det er svært viktig å legge til rette for å sikre avsetningen av norske råvarer i det norske markedet.

Hele kravet kan du lese her.