Den årlige seansen rundt Jordbruksforhandlingene er ironisk kalt «vårens vakreste eventyr». Og med årets tilbud fra staten er det akkurat det det er – et eventyr!

Innledningsvis reiste mat- og landbruksminister Lars Peder Brekk som regjeringens Peer Gynt, land og strand rundt i Norge med en åpen invitasjon til bøndene om å bidra til planleggingen og utformingen av den nye Stortingsmeldingen om Mat og Landbruk i Norge/Landbruksmeldingen. En melding som skulle gjelde for de neste ti årene. Bøndene tok oppfordringen og har vært aktive bidragsytere til å mene noe om hvordan norsk mat skal produseres, hvorfor det er viktig å produsere mat i eget land og hva som skal til for å øke norsk matproduksjon. Det er ikke lenger en vel en måned siden regjeringens forslag ble vedtatt av Stortinget. Den var full av gode ord og store visjoner om satsing på norsk matproduksjon som skulle økes i takt med befolkningsveksten – en prosent per år!  Bonden fikk håp om at hans arbeid endelig skulle verdsettes. At arbeidet kom til belønnes gjennom årets tilbud fra Regjeringen. Det skapte store forventninger hos bonden.  Den mektige regjeringen kunne 9.mai avsløre at de visjonene de selv har vært med å utforme og vedta ikke var verdt papiret det var skrevet på. Forventningene de skapte er på langt nær innfridd! Bonden ble igjen bedt om å akseptere at det å produsere mat ikke skal være like mye verdt som annet arbeid ellers i samfunnet. Det var ingen belønning, ingen status eller kongsdatter i sikte dette året heller.

Regjeringen og bøndene er enig om at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre mat produsert i Norge. Statens tilbud gir bøndene en inntektsmulighet på 13 000 kroner per årsverk (men uten garantier ettersom deler av muligheten ligger i matvareprisene samt annen kostnadsvekst ellers). Andre grupper i samfunnet får en inntektsvekst på 17 000 kroner. Dette høres kanskje ikke ut som et stort gap. Men en må også få med seg at bonden tjener gjennomsnittlig ca.170 000,- mindre per årsverk enn andre grupper i samfunnet.

Jordbruksforhandlingene handler ikke bare om bondens inntekt. Den handler også om det å sikre arbeidsplasser over hele landet, om hvor vi faktisk kan bo, det handler om hva vi skal spise, det handler om hvordan maten bør produseres, at vi setter dyrevelferd og matsikkerhet høyt, det handler om stabilitet og variasjon for forbrukeren og om hvem som skal få bestemme hva som skal tilbys i butikkene. Jordbruksforhandlingene tar for seg grunnleggende verdispørsmål som egentlig alle burde være opptatt av!

Nok er nok! Vi kan ikke ta ansvar for at Stortingets vedtatte mål om økt matproduksjon ikke blir tatt på alvor. Vi kan ikke godta et tilbud som svekker inntektsutviklingen til bøndene i forhold til resten av samfunnet. Vi kan ikke godta et tilbud som sier at det å være matprodusent ikke er verdt noe. Vi kan rett og slett ikke produsere mat på dugnad!

Oppfordringen går hermed ut til alle matvareprodusenter, arbeidere i næringsmiddelindustrien, til eiere og ansatte hos alle maskinleverandører, til politikere som er opptatt av arbeidsplasser i sine kommuner, forbrukere som vet å verdsette matens opprinnelse og ringvirkninger, til alle som setter pris på å bo i distriktene - om å fortelle regjeringen at skal eventyr bli gjenfortalt, må de ha noe troverdig i seg. Denne gangen er det lov å si: «Jens – du lyver!»

Hanne Bergesen, styremedlem i Oppland Bondelag