Tre bedriftslederes viktige valg

Fra eiendomsmegler i Bærum til mjølkeproduksjon på Dovre

Det var vel ingen som hadde tro på at jeg skulle bli bonde på Dovre, sa Egil Romsås, mjølkeprodusent og leder i Dovre Bondelag.

Men jeg var faktisk innom Valle før jeg begynte å jobbe på anlegg i Oslo. En ulykke førte til lang rehabliliteringstid og tid til refleksjon. Dette førte til både Vinterlandbrukskolen og deretter BI med eindomsmeglerstudie. Etter dette jobbet jeg noen år som eiendomsmegler, og her klappet vi oss på brystet hver dag og sa: Jeg er best! og Velg meg!. En litt annen holdning enn den vi ser i landbruket, sa Egil. Men dette kan vi gjøre noe med. Det er lov å si "Jeg er best" som bonde også.

Et spennende arbeid og bra lønn til tross; takket være posivit kjøkkenbordsvaksine og ei kone som var klar til å bli med til Dovre, gikk flyttelasset nordover. Deretter måtte vi ta et nytt viktig valg; skulle vi slite med det produksjonsapparatet som var, eller skulle vi bygge på og gjøre det til en moderne arbeidsplass. Vi satset. Naboene gjorde det motsatte. Jeg setter stor pris på at de som ikke ønsket å satse videre ga meg muligheten til å øke ressursgrunnlaget og produksjonen.

Kurs, et godt veiledningsapparat og nettverk med diskusjonspartnere er gode å ha. Det er mye man ønsker å diskutere med andre. Ektefellen kan være en god diskusjonspartner, men det er nødvendig å kunne diskutere fag med andre mjølkeprodusenter og andre bønder også, sier Egil Romsås.

 

Fra barsjef til mjølkeprodusent

Monica Klette vokste opp som byjente i en liberal familei fiskerbyen Måløy. Et yrke innen fiskeribransjen var ikke min drøm, sa Monica, og jeg dro til Bergen for å studere juss. Etter tre år gikk det faktisk opp for meg at sosiale Monica kanskje ikke ville trives så godt i et kontorlandskap, nedgravd i bøker og lover. Jusstudiene ble erstattet med jobb i Bergens mest populære karaokebar og etterhvert ble hun barsjef på Sanderstølen.

Her traff hun mister TRADISJON i egen høye, mørke og sjarmerende versjon. For å gjøre en lang historie kort; Monica havnet på Nordre Klette i Snertingdal og barmiksing ble byttet ut med ku, traktor, svigerforeldre og etter kort tid fire unger.

Jeg fikk, og ville gjerne ha, ansvaret for fjøset, sa Monica, men jeg følte at jeg ikke strakk til. Jeg manglet kunnskap. Voksenagronom ble løsningen, To år på skolebenken var fantastisk. Kunnskap, kompetanse, mitt eget nettverk og gode venner ble resultatet. Nå er jeg akkurat ferdig med egeninsemineringskurs, og nye arbeidsoppgaver venter hjemme i Snertingdalen. I tillegg er hun også inne i sitt første år som styremedlem i Oppland Bondelag

 

Bedre å eie enn å leie

På Kapp vokste Lars Foss opp på en gard med potet og korn. Faren og onkelen drev samdrift på planteproduksjon. Etter en tur over Mjøsa med studier på Blæstad, valgte Lars å leie onkelens gård og bli farens nye samdriftspartner.Det er bedre å eie enn å leie, mener han, og fikk etterhvert kjøpe onkelens gard. Begge gardene har nå investert i hvert sitt nye hus for eggproduksjon. Det er enkelt å leie jord, bare du betaler bra. Dette er utfordrende for næringa vår, mener Lars og viser bilder av sønnen som ser ut vinduet og over til naboen som gjør våronn. Jeg håper at han også en dag skal kunne gjøre våronn på Toten.

Lars er nyvalgt leder i Østre Toten Bondelag, og vil kjede seg fort om han må gjøre det samme hele tida. Da er det veldig greit å være bonde, sier han.

Tre gode representanter for bondeyrket som ser muligheter i landbruket; Egil Romsås, Monica S. Klette og Lars H. Foss

 

Opplands gullbeholdning

Dere er representanter en gullbeholdning i Oppland, sa politisk redaktør i GD, Halvard Grotli til ledermøtet. Men hvordan forvaltes denne beholdningen? spurte han.

Hvorfor skal dere sammenligne dere med Danmark? Hvorfor ikke Østerrike? Vi har fjellandbruk, Østerrike har alpelandbruk. Slutt å gjøre Danmark til premissleverandør for diskusjonene. Agrianalyse har skrevet om nettopp Østerrike. En rapport dere absolutt bør se nærmere på, mente Grotli. Hjemmelekse: http://agrianalyse.no/file=3124. Og hvorfor lar dere Listhaug få fortsette sin endringspropaganda? Endring til hva?

Agrobusiness i Norge?

Eierskap, kapital og drift er en viktig kopling. Sverige gikk vekk fra denne kopblingen og inførte agrobusiness. Nå vil den norske Regjeringen det samme. Hva skjer da? Mye står på spill. Distriktsjordbruket gir oss et potensiale for å holde safunnshjulet i gang og holde på gode samfunnstrukturer.

Klima, miljø og kvalitet er viktige stikkord. Dere representerer det som internasjonalt og nasjonalt vil stå i fokus i framtida. Forskning viser at det i Sverige brukes tre ganger så mye antibiotika som her, i Danmark 15 ganger så mye og i Italia 100 ganger så mye! Med de helseproblemer dette gir i Europa, burde det vært kvalifisert for store VG-overskrifter. Forskere advarer mot høy mjølkeytelse (les Bondebladet nr 46, side 12) og norsk landbruk legger beslag på store arealer i blant annet Sør-Amerika gjennom sin fôrimport. Dere har i det hele tatt en del å ta tak i, mente Grotli.

Møt folket på de digitale mjølkeramper

Jeg vet dere i Oppland Bondelag er flinke til å snakke med politikere. Men enda viktigere er resten av befolkningen. Hvor treffer dere dem? Bruk de digitale mjølkerampene der ute. Dere skal være et talerør og sørge for å være aktivt tilstede på disse mjølkerampene. Vær på offensiven teknologisk og sørg for at tillitsvalgtapparatet er det samme.

 

Hvorfor lar dere Listhaug holde på med endringspropagandaen sin uten å spørre henne hva hun skal endre det til?, spør GDs Halvard Grotli. Her i diskusjon med Trond Ellingsbø, Hanne Bergesen og Kristina Hegge.

 

 

Samvirkebonden er den største og viktigste eier og investor i norsk matindustri sa Ola Hedstein fra Norsk Landbrukssamvirke til Marthe Dypdalen, Tronn Ole Anderssen og Marita Aanekre. Se på dere sjøl som eiere og investorer av samvirkebedriftene, ikke medlemmer, sa han.