Mange grøntprodusenter er spente på årets vekstsesong og hvordan de skal få tak i god arbeidshjelp. Når den faste utenlandske arbeidskraften ikke kommer, må de tenke nytt. Det er ikke ukjent for grøntprodusenten fra frodige Totenvika, Per Odd Gjestvang.

Han produserer mange sorter kål og løk, og er kjent for stor grad av innovasjon. Nå venter våronna. Han har en stab med norske og utenlandske arbeidere som er fast ansatt og som bor her, men mangler mange hender, både nå og senere når innhøstingen starter i juni. Spesielt blir savnet etter de mange fra Vietnam stort. De har arbeidstillatelsen i orden, men mangler visum. Og dermed er det stopp.

 

Gledelig at mange vil stille opp

De siste dagene har Gjestvang fått mange henvendelser fra norske, både permitterte, studenter og pensjonister, som vil stille opp i vekstsesongen. Dette er gledelig. Det første jeg sier dem er at de må være motivert og tåle og stå i det gjennom hele sesongen. Jeg kan ikke satse produksjonen på folk som slutter midt i sesongen.

Jeg tror på en god miks av utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft. Vi har mye å lære av hverandre, og vi vil bygge et kult miljø med norske, polske og vietnamesiske arbeidere

Vi har ikke råd til å betale mer enn landbrukstariff. For å få motiverte folk til å stille opp, er vi da avhengige av at Staten kommer med garantier. Vår viktigste oppgave er å produsere mat, men i år blir det økonomisk og praktisk krevende. Med statlige gode ordninger, skal vi få til dette på en god måte, sier han. Frikortordningen som Bondelaget har spilt inn, har jeg stor tro på.

 

Mangler vi mat, blir det bråk

Historien har vist oss at om vi begynner å bli sultne, er det kort vei til bråk og revolusjoner. Jeg tror mange politikere undervurderer krisa. Det blir ikke like enkelt å importere mat framover. Land vi handler mat fra vil sørge for at egen befolkning er sikret mat før eksportmulighetene vurderes. Når importmulighetene reduseres, gjør det oss svært sårbare. Du skal være ganske historieløs hvis du ikke ser at situasjonen vi har i dag kan bli farlig, mener Gjestvang.

 

Per Odd Gjestvang og et sommerlig arkivbilde av kålareal ned mot Mjøsa

 

Får vi lov til å samle mange plukkere i sommer?

En annen bonde, Per Otto Kaurstad, holder til lenger nord i fylket. Han er jordbærprodusent i Ringebu, og leder av Frukt- og bærutvalget i Oppland Bondelag. Han tenker mye nå på hva han skal gjøre, og ser store forskjeller mellom bærproduksjon og annen grøntproduksjon. Sjøl er han mest spent på hva norske helsemyndigheter sier til å samle mange ansatte på et sted. Når jordbæra skal høstes, samles 30-50 plukkere seg på garden hver dag. Får vi lov til dette? Hvordan er smitterisikoen i juli, når bæra skal høstes, spør han?

Norges Bondelag har nå bedt Landbruks- og Matdepartementet vurdere ulike risikorisikoreduserende tiltak nettopp med sikte på å gi produsentene et sikkerhetsnett dersom koronarestriksjoner hindrer høsting eller markedsadgang.

 

Vår oppgave er å opprettholde matproduksjonen

Fylkesstyret i Oppland Bondelag har hatt telefonmøte i dag, der koronosituasjonen ble diskutert. Styreleder Kristina Hegge er, som resten av fylkesstyret i Oppland Bondelag, svært opptatt av at vi skal produsere mat til folket, og spesielt er dette viktig i krisetider. Styret deler grøntprodusentenes bekymringer for sesongen.

På gardene driver vi så normalt som mulig. Vi kjenner på vårt samfunnsansvar, sier styreleder Kristina Hegge. Vi oppfordrer bøndene til å følge sine produksjonsplaner. Våronna er viktigere enn på lenge, og vi holder hjulene i gang på en så god måte som mulig. Det tenkes praktiske løsninger rundt om, og bøndene er vant til å snu seg rundt å gjøre så godt de kan.

Som Gjestvang og Kaurstad sier: Myndighetene har et stort ansvar med å legge til rette for ulike garantiordninger. Jordbruket trenger motivert og ivrig arbeidskraft, og folk skal ikke tape penger på å gjøre en innsats. I tillegg trengs et sikkerhetsnett for at restriksjoner rundt innhøsting og markedsadgang ikke skal stoppe matforsyningen, avslutter hun.