Oppland Bondelag arrangerte eierskiftekurs i helga for 60 personer. Foredragsholderne var Ole Christen Hallesby og Mariann Andersen. De har spesialisert seg på rådgiving i krysningspunktet økonomi og psykologi. Nettopp psykologidelen av kurset får folk til å våkne litt. Det er lett å fokusere på takst, paragrafer i odelsloven og skatteregler. Men vel så viktig er det mellommenneskelige i en eierskifteprosess, mener de.

Vi kan ha gode og dårlige jordbruksoppgjør, gode og dårlige avlinger og et marked som svinger. Selv om dette gir store utslag, kan det få mindre betydning dersom forholdet mellom partnere eller mellom generasjoner låser seg. På den andre sida, vil det være et stort pluss for garden som bedrift dersom forholdet er bra, og vi klarer å hente ut de gode ressursene hver enkelt sitter på og samarbeider bra.

 

Flere fra samme familie

Bondelaget jobber for best mulig rammebetingelser for bonden. I det ligger også ønsket om at alle får en god eierskifteprosess. En god start på yrkeskarrieren og en god avslutning, sier Astrid Simengård i Oppland Bondelag. Gjennom familierabatt på kurset, har vi stimulert til at flere i familien deltar, og det ser vi har slått til. Ingen av deltakerne kom alene, men sammen med en, to eller tre til fra samme familie. Så lenge dere er flere som skal inn i prosessen og som har vært på samme kurs, får dere et bedre utgangspunkt, tror hun.

 

Hjem - tradisjon - arbeidsplass

Selger skal gi fra seg ansvar, rettigheter og ikke minst en posisjon. Mange har eierskapet til garden som sin identitet, og det er ikke så lett å slippe denne. Kjøper på sin side skal overta ansvar, forpliktelser og skal, evt sammen med egen familie, gjøre gården til sin. Åpenhet om hva dette vil bety for samarbeidet og samholdet er viktig.

Samtidig må vi prøve å finne balansen i hva alle trenger å være delaktige i. Selger er i særstilling og vil måtte utøve "diktatur med kjærlighet" som Mariann Andersen sa. Det er ikke et arveoppgjør der alle søsken har rettigheter, det er et salg. Men det kan være lett å skape forventninger blant søsken. Vær forsiktig med å tallfeste eventuell gaver til alle regnestykker er gjort. Har for eksempel mor eller far antydet at søsken skal få 500.000 i gave i forbindelse med eiendomsoverdragelsen, og det ender opp med 450.000, så vil noen se på dette som 50.000 i tap, ikke 450.000 i gave...... og da blir gjerne resultatet skuffelse!

 

Mor Anne Helene Toft og datter Constanse Toft Eide i samtale med foredragsholderne Ole Christen Hallesby og Mariann Andersen. Å finne de rette rådgiverne videre i prosessen er viktig for meg, sier Anne Helene Toft.

 

Dialog eller diskusjon

Når junior og senior, barn og svigerbarn skal bli enige om kjøreregler, kan det være lett å gå i diskusjonsfella. Vi går inn i prosessen med det mål å overtale de andre til å bli enige med meg. Dialog er, i motsetning til diskusjon, en samtale der vi hører på hverandre, og møtes et sted på halvveien. Ta deg også tid til å vente på den introverte, den som tenker mye og sier lite. Når skal vi ta over, hvor skal vi bo, hvem skal stå for oppussing og klargjøring for nye eiere. Her kommer et sammensurrium av praktiske forhold, følelser og til slutt skatteregler.

 

Far Ola Homb og sønn Kristian Holte er vel forlikte så langt. Men de fikk nyttige ting å tenke på under kurset.

 

Alle i samdrifta på kurs

Owra samdrift på Skreia består av gardene Ovren og Raddum. Olav Owren og Georg Raddum nærmer seg begge 60 år. De bygde fellesfjøs for mjølkeproduksjon mellom de to gardene i 2000, og har nå drevet 18 år sammen med 50/50 arbeidsdeling. Lisbeth Owren og Runa Raddum jobber begge utenom garden, men Lisbeth er regnskapsfører og tar seg av regnskapet for samdrifta også. Det er gull verdt å ha henne og den oversikten hun sitter på, sier karene som tar seg av drifta ellers.

Denne helga stilte begge gardene på eierskiftekurs med både seniorer og ungfolket.

Owra Samdrift med åtte deltakere på eierskiftekurs! F.v. Olav Owren, Lisbeth Owren, Tom Arvid Owren, Connie Fjeldstad, Eva Raddum, Eirik Raddum, Georg Raddum og Runa Raddum.

Siden de startet med samdrift i 2000,  har de skjøtt på kvota med leie og kjøp, og de har nå ei kvote på 666 tonn. Jeg har levd med kvoter i hele mitt yrkesaktive liv som gardbruker, sider Olav Owren. Nå klarer vi ikke å fylle kvota helt, men du verden så artig det er å kunne produsere alt vi orker, sier han.

Storfeet ellers har de hatt i egne gamle fjøs. Disse begynte å bli slitne, og for noe år siden investerte de i nytt storfefjøs for oppal av egne kalver og oppstalling av okser. Denne investeringa har de tatt i samråd med kommende generasjon, og dermed vet også ungfolket hva de skal starte med når de tar over. De føler de er godt i gang med eierskifteprosessen. Jeg håper jeg får benyttet med at tidligpensjonsordningen i landbruket, sier Georg Raddum.

Men sånn i praksis vil det kanskje bli en høytidelig markering av eierskifte, og så går hverdagene som før, i hvertfall i en overgangsperiode, tror Raddum.

 

Sprett champagnen

En høytidelig markering av et eierskifte er noe jeg applauderer, sier Ole Christen Hallesby. Det kjedeligste må vel være en underskrift og et håndtrykk hos regnskapsføreren. Nei, sprett champagnen, sier han. Det er ikke mange ganger i livet du kjøper eller selger en gard! Og tenk på det fantastiske ved at det skjer noe nytt på garden, avslutter Hallesby.