Flommen har satt sitt preg på fylket vårt den siste uka. Lokallagsledere, spesielt fra Gudbrandsdalen kom med sterke historier fra sitt nærmiljø og fra egne garder. Noen er fornøyde med kommunens innsats, mens andre mener det offentlige ikke har bidratt i særlig stor grad. Takket være private initiativ fra entreprenører og gardbrukere, har skadene blitt mye mindre enn de ellers ville vært. Her er noen av historiene:

 

       

Marthe Dypdalen fra Nord-Fron:

 

Det er fjerde gang vi har naturskade hos meg, denne gangen var vi nær ved å miste huset. Bilder fra garden til Marthe kan du se her.

Det tyder på at naturskadeerstatningen blir forkortet når du har brukt det flere ganger. Forrige gang var det skader for 300.000 hos meg, og nå er det altså fjerde gang vi må søke om erstatning. Det blir usikre tider framover.

Mye kvist etter elvefar har gjort store skader der en ellers burde følt seg trygg.

En annen ting som er vanskelig er at av de 400 skadene som ble rapportert i 2011, har 100 nå fått oppgjør.

 

 

Stein Arne Dalsegg fra Sør-Fron:

På Sør-Fron var vi bedre forberedt denne gang. Jeg er ikke imponert over lokale myndigheter, men entreprenører og gardbrukere har gjort mange forebyggende tiltak. Uten dem hadde skadene etter flommen vært mye større.

Vern av all vegetasjon rundt bekkefar gir store skader ved flom. Vi har sett det i praksis nå. Når trær og busker tilslutt havner i bekke- og elvefar er det lett å tenke seg hva som skjer ved stor vannføring....

Mengder med hodeskaller og knokler avdekket en gammel kirkegard på Sør-Fron. Kister har kommet fram i dagen, og de står lagret oppå hverandre. Det blir spennende å se hva de vil gjøre med dette.

 

  
 

 

Kjell Arne Kaus i Ringebu:

Flomvoller er bygd, og dette har reddet verdier for flerfoldige verdier. Her hadde vi et godt samarbeid med Statens Vegvesen.

Småbekker og stikkrenner har for liten kapasitet ved stor vannføring. Her må det avklares hvem som har vedlikeholdsansvar.

Ved tredjegangs hendelse blir det avkorting på Naturskadefondet. Kjell Arne Kaus ba Brita Skallerud ta dette med seg innover til Norges Bondelag.

 

 

 

 

Anders Hole Fyksen i Gausdal:

Skadeomfanget har omtrent som i 2011. Det har nok vært verre i Vestre Gausdal nå enn for to år siden, og mer vann i Gausa sørover.

Største enkeltskaden i Gausdal er at et jorde på 40 mål er borte. Husene ble reddet i siste liten.

Det har vært en del jordras.

I motsetning til kollegaer i nord, vil jeg gi honnør til Gausdal Kommune som satte igang forebyggende tiltak.

  
 

Bjørnhild Kihle i Østre Toten:

For vår del har vi vært heldige og våronna er ferdig. Det er store lokale forskjeller, og det står igjen mye våronnarbeid for grøntprodusentene.

I tillegg er det sent å så hvete nå, og det er mange kornprodusenter som ønsker å bytte til bygg. Det er imidlertid mange som er i samme båt, enda verre er det lenger sør, og det er nå mangel på såfrø på bygg.

 

 

 

Asmund Vold:

 

Mye areal ligger under vann, som gir slamforurensning på grasareal og forsinket våronn.

Rister og stikkrenner blir for små, de tetter seg til, og dette har gitt store skader.

Det er gjort mye forebyggende arbeid ved at det er ryddet mye stein og kvist rundt rister og stikkrenner.

 

 

 

 

 

 

 

  
 

Andreas Høiby i Lunner:

 

Det er ikke store skader på Hadeland, men pga telen og nedbør er våronna sein for mange, spesielt i Viggadalen. Det er vanskelig å komme utpå jordet.

Vi ser at de som har høstpløyd mark har en stor fordel i forhold til de som har hatt åkeren i stubb. Det er derfor viktig at vi framover får lov til å pløye mer om høsten.

 

 

 

 

 

Brita Skallerud i Norges Bondelag:

Jeg har vært rundt om i landet etter jordbruksforhandlingene, og vi ser store utfordringer med været over hele sør-Norge.

Pga lite snø blir det antakeligvis ikke 1. slått på Jæren. Der har alt det flerårige raigraset gått ut. Samme problemet har vi oppover langs hele kysten.

I Akershus, Østfold og Vestfold er rundt 40 av kornet sådd. På Toten og Hedmarken har dere kommet langt i forhold til resten av Østlandet.