En politisk villet tragedie
Det vi nå ser i sørlige deler av fylket, er ikke mindre enn en tragedie for folk og dyr, for bruken av utmarka og livsgrunnlaget i distriktene.
Over 80 sauer er nå tatt av ulv i Gran og Hurdal siste dagene. Dette er en tragedie, sier nestleder og rovviltkontakt i Oppland Bondelag, Kristina Hegge. Hun var i går kveld på Gran og møtte sauebønder sammen med Fylkesmannen i Oppland, Rovviltnemnda, Landbrukskontoret på Hadeland og Mattilsynet.
Graset gror fort, det er vanvittig mye godt beite tilgjengelig, og vi befinner oss i et beiteprioritert område der det ikke skal være ulv. Hvorfor får vi da denne tragedien, spør Kristina samtidig som hun vet svaret: Politikk virker, den mangelen på etterlevelse av ulvevedtaket i Stortinget ser vi nå konsekvensene av, sier hun og får støtte fra fylkesleder Trond Ellingsbø. Dette er et resultat av den mangel på respekt for stortingsvedtak og Regjeringens fullstendige mangel på vilje og evne til å gjøre nødvendige grep, sier han. Helgesens uvilje er en ting, men ansvaret for alt ligger hos statsministeren, mener Trond. Hadde Regjeringa hatt respekt for Storingets vedtak, hadde mye av dette vært unngått, mener de. Nå er det gitt fellingstillatelser, og det skal letes etter ulv i tett skog på sommerføre. Det er som å lete etter nåla i høystakken, sier Kristina Hegge. Her er saker fra vinterens politiske uro om rovviltforliket.
Alle sauebønder er i samme båt og står samlet
Under møtet på Hadeland i går kveld, var det svært stort oppmøte. Her er fellesskapsfølelsen stor. Om det er mine eller dine sauer som nå har lidd, føler alle det samme: vi er i samme båt, og dette er tragisk og meningsløst, sier de. Sauebønder i dette og i andre rovviltutsatte områder er under et enormt psykisk press. Hvor slår ulven til neste gang? Enkelte hevder at dyra slippes på utmarksbeite på våren og hentes inn igjen på høsten under tankegangen "ute av syne ute av sinn". Dette er påstander som er helt feil. Beitenæringa er svært godt organisert, og Oppland er det fylke med flest beitelag. *Vi har 88 beitelag i 120 beiteområder, og dette er gjerne beitelag både for sau og storfe. Her går husdyrprodusenter sammen om tilsyn, sanking, vedlikehold av sankekveer mm. De er langt framme teknologisk og bruker radiobjeller og gps-sendere på mange av dyra. (Fylksmannen i Oppland). Beitelagene har gjerne ansatte gjetere i tillegg til at husdyrprodusentene organiserer tilsynet seg i mellom. Å gå i utmarka og se etter sau skal være være meningfylt og moro. Nå går vi manngard og ser etter lidende og ihjelrevne dyr. Det er alt annet enn meningsfylt, sier de.
http://www.nsg.no/nyheter-aktuelt/ulv-kontra-beitebruker-article12243-914.html
Må dyra flyttes fra beiteprioritert område?
Det er uholdbart å skulle holde sauen hjemme på innmark, gras som skulle blitt til vinterfôr, mens graset i utmarka venter på beitedyra. Noen vurderer å flytte beitedyra til andre områder, vekk fra det beiteprioriterte området i sauens eget nærmiljø, sier Kristina Hegge. Du hører selv hvor absurd dette er, sier hun.
Staten må stille med profesjonelle jegere
Det er Staten sitt ansvar at har så mye ulv her nå, fortsetter hun. Da må også Staten ta ansvar med å organisere profesjonelle jegere. Folk stiller opp frivillig, ved siden av annet arbeid. Hvor lenge holder dette? Les også Norges Bondelags sak om den skandinaviske ulvestammen.
Villreinen er også truet
I Rondane sør ser vi nå at villreinkalver blir borte. Villreinen er også en truet art. Ulven er i ferd med å gå amok også i villreinflokker. Se også kommentar i GD https://www.gd.no/debatt/kommentar/jostein-hernas/statlig-trenering-truer-villreinen/o/5-18-457646
