Elvestuen utsetter rivingen av Vesllia

Dette handler om å føle seg umyndiggjort

Håndteringen av saken og argumentasjonen fra Regjeringa har vært fullstendig uforståelig, sier Kristina Hegge. Hun var en av mange som møtte opp på Dovrefjell i dag for å markere motstand mot rivingen av Vesllia.

Dette er en handling vår regjering kunne ha spart oss for, sier hun. Den frustrasjonen som nå oppleves lokalt kommer av at mange og gode argumenter i flere år blir satt til side med ett pennestrøk. Markeringsbehovet må være stort, her har statsråden mulighet til å vise at lokaldemokratiet faktisk har en funksjon. Dette er er utøvelse av en symbolpolitikk som nok en gang sier til oss på bygda at vår lokalkunnskap og levemåte ikke er viktig og riktig nok. Engasjementet rundt denne saken er stor. Dette handler ikke om partipolitikk og snevre interesser, men om å føle seg umyndiggjort, sier Kristina.

Til Dovrefjell i dag kom det Storingspolitikere, lokale politikere, folk fra store deler av Gudbrandsdalen og også fra Østerdalen. Det var gamle og unge. "Ingen skam å snu", sto det på plakatene til to unge gutter som rakk å aksjonere før de skulle møte opp til første skoledag. Aksjonsleder Ellen Marie Sørumgård Syse var godt fornøyd med oppmøtet og aksjonen.

Elvestuen snur i saken, enn så lenge

Mens dette skrives, kommer det pressemelding fra Statsråden:

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har besluttet å utsette rivingen av seterbygningene i Vesllie på Hjerkinn etter massive protester.

- Det er mye engasjement og uro i denne saken. Vi har derfor valgt å utsette rivingen. Den vil ikke bli gjennomført i høst, sier statsråd Ola Elvestuen i en pressemelding.

Beslutningen endrer ikke tidligere vedtak om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Formålet med utvidelsen av nasjonalparken er å legge forholdene til rette for villrein, sier Elvestuen.

- Forsvarsbygg har gjennomført Europas største restaureringsarbeid for natur. Vesllie må sees i sammenheng med hva som er nødvendig for å ta vare på villrein. Bygningene er i seg selv ikke vurdert til å ha stor verneverdi, sier Elvestuen

Solide symbol på hardt arbeid

Bjørnhild Vigerust, leder i Dovre Bondelag, holdt appell under markeringa. Setrene i Vesllie står nå som solide symbol på hardt arbeid, en naturforvaltning i pakt med omgivelsene, og ikke minst som kulturminne og lokalhistorisk symbol, mente hun. Hele appellen kan du lese under bildet.

Bjørnhild Vigerusts apell

Mitt navn er Bjørnhild Vigerust, jeg er leder i Dovre Bondelag, jeg er bonde og e æ dovring – født, oppvokst og nedarvet med stor ydmykhet. Jeg står her for en næring som er sterkt representert i Dovre kommune, og som nå føler seg overkjørt, og er fortvilt og skuffet. Dette er en næring som har sitt utgangspunkt i naturbruk. En naturbruk som baserer se på kompetanse tilegnet og videreført gjennom utallige år, en naturbruk som betyr å leve i pakt med naturen, for å kunne dyrke og høste år etter år, generasjon etter generasjon. Som la hele livsgrunnlaget for folket her, og som gjorde at det utviklet seg et samfunn. En naturbruk som i dag gjør at vi kan produsere ren, norsk, trygg mat på et areal dyrene våre kan utnytte til det fulle. Som gjør at vi kan vise frem vårt fantastiske område til tilreisende.

Setring, beiting og jakt utgjorde livsnødvendige ressurser for folk, som visste at de ved å tilpasse seg ressursene av jord, skog, utmark og fjell der de befant seg kunne fortsette å høste av dem i generasjoner fremover.

Setring har utgjort svært viktig ressursutnyttelse i Dovre kommune i lange tider. Og setrene i Vesllie står nå som solide symbol på hardt arbeid, en naturforvaltning i pakt med omgivelsene, og ikke minst som kulturminne og lokalhistorisk symbol. Og de ha stått der lenge. Og det bør de fortsette å gjøre.

For de står ikke i veien for naturforvaltningen. De er tvert imot til nytte. Setrene, bruene og veiene er ressurser i fremtidens naturbruk; for beiting, jakt og tilsyn. De er ressurser for å opprettholde villreinstammen og et artsrikt kulturlandskap – slik beitebruk gir - slik de før ha vært med på å sørge for at vi i det hele tatt har en villreinstamme å være stolte av i dag!

Det er nemlig slik at de som bor, lever og driver sitt virke her, de kan forvaltning. De har kunnskapen, erfaringen og historien med seg, og de vet hva som skal til for å drive naturbruk. De vet hvordan naturen i sitt område fungerer, og de vet at forvaltning er et kontinuerlig og langsiktig begrep.

Likevel er den lokale kompetansen nå hånliggjort og tråkket ned i grusen, og av utenforstående, selvutnevnte eksperter uten innsikt og langsiktig forståelse betegnet som en inngripen. Dét til tross for at naturMISbruk logisk nok vil være ganske uinteressant og selvdrepende for en som skal leve av naturen…

Lokalbefolkningen vet at dersom forvaltning feiler ell opphører heilt, kan det bygges så mye viewpoints vi bare orker; du kan være sikker på at det ikke blir igjen noe å vise fram. Til slutt blir det heller ikke igjen noen her til å vise det frem for folk som skulle finne det interessant. Det vokser nå bjørk 1400 meter over havet. Det burde være et varsku!

Spør du meg er det oppskriften på elendig distriktspolitikk, som i tur og orden fjerner vilkårene for å drive norsk matproduksjon. Og til slutt knuser den helt.

Takk for meg.