Det nødvendige løftet i norsk matproduksjon
Jordbruksforhandlingene blir første arbeidsmøte mellom partene når Stortingets vedtatte jordbruksmelding skal iverksettes. Kravet vi overleverte Staten er i overenstemmelse med det Stortinget ønsker, sier Trond Ellingsbø og Kristina Hegge i et avisinnlegg.
Her er innlegget fra lederduoen i Oppland Bondelag:
Onsdag leverte Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag sitt felles krav i årets jordbruksforhandlinger.
Kvelden før ble jordbruksmeldinga vedtatt i Stortinget, og med det kom det klare signaler om en framtidig landbrukspolitikk med mål om økt matproduksjon basert på norske ressurser og at det skal legges til rette for et landbruk over hele landet.
Den vedtatte politikken skal nå settes ut i livet, og første arbeidsmøte mellom de to partene; Staten på den ene sida av bordet og faglagene på den andre sida, blir nettopp jordbruksforhandlingene.
Da var det naturlig å levere et krav som vi mener er rett vei å gå i forhold til det Stortinget vedtok tirsdag kveld.
Stortingets inntektsmål er å redusere inntektsgapet.
Det er stor inntektsavstand mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Bøndene må ha ei inntekt å leve av, og de som skal inn i næringa, må se muligheter for å ha ei inntekt å leve av. Stortingets inntektsmål er å redusere dette inntektsgapet. Derfor er det lagt inn et krav om et ekstra inntektsløft i forhold til andre grupper.
Vi har de siste årene sett en utvikling der jord går ut av drift i områder med vanskelige driftsforhold, og det er blitt betydelige inntektsforskjeller mellom de store og de mindre brukene. Videre ser vi at arealer som kan brukes til kornproduksjon blir brukt til grasproduksjon, noe som gir press på grasarealene som ikke har andre muligheter. Stortinget har vedtatt at vi skal ha et mangfoldig landbruk i hele landet og øke matproduksjonen. Da må vi dyrke gras der det er eneste mulighet og bruke den beste jorda til potet, grønnsaker og korn. Skal dette være interessant, må det lønne seg. Da må det følges opp med virkemidler for å få det til i praksis. Markedet kan ikke styre dette alene. Budsjettmidler er et helt avgjørende virkemiddel som settes inn på områder der politikerne mener det trengs for å nå de målene de har satt om norsk matproduksjon i den vedtatte jordbruksmeldinga.
I kravet er det lagt inn en økning av husdyrtilskuddet for de første dyrene og mest i grasområdene (der det vanskelig kan produseres korn). Kornprisen foreslås økt, og med det stimulerer vi til mer kornproduksjon der det kan produseres korn.
Det er stor satsingsvilje i deler av landbruket, og dette ser vi spesielt på store bruk. Investeringsbehovet er stort, både som følge av krav til dyrevelferd og arbeidsmiljø, samt utfordringer knyttet til klima. Derfor er det i kravet lagt inn økte investeringsvirkemidler og at de må målrettes mot små og mellomstore bruk.
Jordbruket i Norge har som en av få næringer kuttet klimagassutslippene parallelt med at vi har hatt en stor produksjonsvekst. Utslippskutt skal vi fortsette med, og i kravet er det lagt inn satsing på klimatiltak og rådgivning på den enkelte gard.
Venter på Statens tilbud
Nå går vi inn i den stille uke, der vi venter på Statens tilbud og svar på jordbrukets krav. Regjeringen fikk ikke viljen sin i behandlingen av jordbruksmeldinga. De ønsket en mest mulig kostnadseffektivt landbruk. Stortingsflertallet og det norske folk ønsker mer vekt på sikker og trygg matproduksjon basert på norske ressurser og et mangfoldig landbruk i hele landet. Det er Regjeringen som skal svare på kravet og sørge for iverksetting av Stortingets landbrukspolitikk. Da forventer vi i Bondelaget at de setter til side sin ensidige jakt på den billigste maten. Vi forventer at de blir med på en satsing på næringa som skal sikre at folk har trygg mat på bordet, skriver Trond Ellingsbø og Kristina Hegge.
Innlegget har stått på trykk i GD, OA og Valdres.
