Den bevisste matforbrukerens kjedelige valg

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Er norske forbrukere utrolig kjedelige butikk-kunder, eller er det slik at forbrukerne aldri har vært mer kvalitetsbevisste, kunnskapsrike, miljøbevisste, helsebevisste, opptatt av dyra og sosialt engasjerte? Begge beskrivelser ble brukt under debatt på Mat og Landbruk Innlandet, og meget mulig er det noe riktig i begge påstander.


Eivind Haalien, kategorisjef lokalmat og spesialiteter i Norgesgruppen, og Dag Henning Reksnes, direktør i Matprat.

Mat og Landbruk Innlandet ble arrangert på Scandic Hafjell i Øyer tirsdag 14. november 2017. Landbruksråd Innlandet samlet 270 tillitsvalgte fra Innlandets ulike landbruksorganisasjoner.

Et av temaene på konferansen var bondens marked i dagligvarehandelen. Forbrukerne vil ha stort utvalg og kvalitetsprodukter, men lavpriskjedene vokser mest. Til å svare på hvordan dette henger sammen stilte Eivind Haalien, som er kategorisjef lokalmat og spesialiteter i Norgesgruppen, og Dag Henning Reksnes, som er direktør i Matprat.

Og det var nettopp Haalien og Reksnes som kom med de noe motstridende påstandene.

Haalien fra Norgesgruppen sa:

- Vi har utrolig kjedelige kunder! Men nå må jeg understreke at det er den tidligere kokken Eivind Haalien som snakker. De fem største middagsproduktene i Norge er kjøttdeig på pasta, kylling, pølse, pizza og taco. Vi har mellom 15.000 og 20.000 varelinjer i våre butikker, men en familie dekker 85 prosent av sitt innkjøp på et år med 150 varer. 10 prosent av produktene våre står for 70 prosent av omsetningen, sa Haalien.

Mens Reksnes fra Matprat sa:

- Forbrukerne har aldri vært mer kvalitetsbevisste, kunnskapsrike, miljøbevisste, helsebevisste, opptatt av dyra og sosialt engasjerte. Men det gjenspeiler seg ikke nødvendig i handling – i dag og i det daglige… Slik sett kan vi si at de også er ufattelig selvopptatte og feilinformerte... Et eksempel er at norske flyreiser til Syden tilsvarer utslippene fra norsk kjøttproduksjon. Likevel flyr nordmenn til Syden som aldri før, og snakker om å ha en kjøttfri dag eller to i uka, sa Reksnes.

Så viste det seg at Haalien og Reksnes nok ikke var så uenige likevel.

Haalien la også vekt på følgende:

- 90 prosent av alle som handler, kjøper varer de ikke hadde planlagt på forhånd. Og salget av lokalmat vokser hvert eneste år. Kundene er opptatt av mat med en historie – de vil ha kunnskap om matvaren og nærhet til den. Jeg har min egen 4H når det gjelder hva kunden legger vekt på: Hurtig, historie, helse, hedonisme (nytelse). Her har altså bonden et økende marked. Vi har ekstra fokus på dette i våre Spar og Meny-butikker. I Spar vi samlet lokalmat i egne hyller, mens vi i Meny-butikkene sorterer etter varegrupperinger, og har spekteret innen de enkelte varetyper samlet på ett sted i butikken, sa Haalien.

Reksnes sa det slik:

- Dyrevelferd vil være den viktigste driveren for forbrukerens valg framover, sammen med bærekraft og ernæring. En spørreundersøkelse viste at 50 prosent av forbrukerne mener at dyrevelferd skal prioriteres foran andre hensyn i matproduksjonen. Dette gir bonden gode muligheter, men det betyr at norsk matproduksjon må bli enda flinkere til å kommunisere sine store fortrinn, og få fram hvor god dyrevelferden i Norge er. Og så må vi huske på at norske bønder lever av volumprodukter, ikke nisjeprodukter. Men også i volumproduksjon går det an å bli flinkere til å bygge historier og merverdi, sa Reksnes.

Han kom også med en liten støtteerklæring til Norgesgruppen:

- Jeg har en viss forståelse for dagligvarekjedene, som skal ha butikker i distriktene, hvor kundegrunnlaget er mer begrenset. Kjedene er også nødt til å ta hensyn til matsvinn, som er et stort problem for oss i Norge. Derfor må det være visse begrensninger på vareutvalget i distriktene, sa Reksnes.

Deretter gikk debatten enda nærmere produsentene, gjennom foredrag fra Morten Andersen i Grøntprodusentenes samarbeidsråd, samt svin- og kornprodusent Sverre Lang-Ree, som ga gode innblikk i hvordan grøntnæringen og en allsidig øko-kornbonde og svinebonde (med kjøttproduksjon til den prisvinnende Santa Kristina-skinka) tenker.


Aud Hove, fylkesvaraordfører i Oppland

Første del av dagen tok også for seg innlandsbonden i bioøkonomien og det grønne skiftet. Etter den bolken kan vi trygt slå fast at framtida = bioøkonomi. Landbruket i Hedmark og Oppland er med – ja, hiver seg gjerne inn i førersetet. Aud Hoves innlegg om bioøkonomi.
Aud Hove, fylkesvaraordfører i Oppland, var klinkende klar om Hedmark og Opplands fordeler: Sterke verdikjeder innen matproduksjon og skog, offensivt og innovativt næringsliv, sterke fagmiljøer og ren energi for ny industri.


Karin Røhne, regionsjef Nortura Øst

Så tok regionsjef Karin Røhne fra Nortura Øst over, og la fram Norturas satsing på det grønne skiftet. Blant eksemplene hun brukte var mulighetene innen avfall: Eggeskall har nå fått to nye bruksområder – den innvendige hinna brukes som plaster på sår som ikke vil gro, og selve skallet brukes i kosttilskudd, siden det er rikt på mineraler. Også slakteavfall fra kylling skal nå brukes til protein i kosttilskudd, etter enzymbehandling i et nytt anlegg. Presentasjonen av Røhnes innlegg

Gode muligheter med innenlandsk arbeidskraft

Vi skal bygge et godt miljø med en miks av utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft. Vi skal opprettholde matproduksjon, og dette skal bli moro. Men skal vi få det til, må myndighetene hjelpe til, sier grøntprodusent Per Odd Gjestvang.

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Lunner Bondelag - årets lokallag

Lunner Bondelag er kåret til årets lokallag i Oppland for 2019. Lunner og Vestre Toten er fylkets beste ververe, og Fåvang hedres som årets influenser. Offentliggjøringen skjedde under et telefonmøte i går kveld.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Disse skal jobbe for Innlandet Bondelag

Dette laget skal stå for den daglige kontor-driften av det nye Innlandet Bondelag etter sammenslåing 19. mars: Margrete Nøkleby, Astrid Simengård, Jorunn Løvdal, Anne Rustad, Guro Breck og Ola Råbøl.

Valgkomiteene i Innlandet

Stor interesse for verv i Innlandet Bondelag

Interessen for lederposisjon og styreverv har vært så stor at valgkomiteen for Innlandet Bondelag har lagt fram to likeverdige innstillinger. – Denne «luksusen» er et sterkt tegn på at det nye Innlandet Bondelag anses som viktig og attraktivt, sier Gustav Grøholt, leder i valgkomiteen.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Mandag
02
november

Skattekurs 2020

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
01
desember

Årsmøte Oppland Bondelag / Konstituerende årsmøte Innlandet Bondelag

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
08
desember

Møte for nye lokallagsledere

Mjøsen Skog, 5. etg.

Våre samarbeidspartnere