Grimset gård ligger langs Kongsveien mellom Hamar og Løten. Julie (37) og mannen Hans Otto Engeloug (35) tok over garden i 2016, og det er Julie og svigerfar Christen Engeloug som tar hånd om det praktiske på garden, mens Hans Otto jobber som bygningsingeniør.

På garden bor også ungene Ingrid og Halvor som er seks og fire år.

Og i føderådsbygningen bor svigerforeldrene.

Julie Engeloug sjekker bringebæra

 

I fjøset har de slaktegris, ca 1800 pr år fordelt på tre innsett. – Vi har SPF-besetning, det vil si at dyrene er fri for definerte sjukdomsfremkallende mikrober eller patogener, sier Julie. - Og smågrisen får vi fra en smågrisprodusent i nærheten, sier hun.

De driver også 650 daa jord, av dette leier de ca 200 daa i nærheten. – Her dyrker vi for det meste såkorn av bygg og havre, det vil si frø til neste års kornproduksjon, kan Julie fortelle. Vi har kontrakt med Felleskjøpet på såfrøet.  – Og vi har 50 daa med stikkløk eller setteløk som går til Norgro og som går videre derfra til matløkprodusenter. Sammen med nabo Erik Kjøs, har de tørke- og sorteringsanlegg for løken. – Vi setter stor pris på det samarbeidet vi har med Kjøs, sier hun, her diskuterer vi og utvikler oss faglig, og vi har mye utstyr sammen.

Stikkløk eller setteløk ramsa og klargjort på nett for å rulles og kjøres inn for tørking

 

– Det meste av denne delen av drifta, er det svigerfar som tar seg av, sier hun. Vi skjønner at de samarbeider godt, Julie og svigerfar. De er flinke til å rose hverandre.

 

Løken er allerede tatt opp ved hjelp av en frilegger. Nå ligger den ute på et nett, og er klar for å tas inn en dag med det første for å tørke videre inne før den sorteres. Ute gjør Christen treskeren klar for å starte innhøsting av kornet.Julie Engeloug og svigerfar Christen - snart klart for tresking

 

De vakre, røde og søte

Men nå må vi snakke mer om den produksjonen vi har kommet for å høre mer om denne dagen; bringebæra.

-Jorda passer godt til bærproduksjon, og jeg synes det er moro med bringebær, sier Julie. Det er moro å produsere mat som folk kan spise med en gang, synes hun. Svigerfar ga dem en god start ved å plante første feltet året før Julie og Hans Otto tok over garden. – Da kunne vi starte å høste allerede første driftsåret vårt, sier Julie.

Denne delen av drifta er det Julie som har hovedansvaret for.

De startet med seks daa, Julie ønsker velkommen gjennom #komhit til bringebærradenemen har nå utvidet til det dobbelte. På det første feltet valgte de å ha en romslig radavstand for lettere å holde vegetasjonen nede og ha god plass til folk som skal plukke.

Vi sprøyter bringebæra, men det er lenge mellom sprøyting og bærhøsting, så det er ingen fare for rester på bæra. Og den viktigste sprøytinga foregår etter sesongen, og det er en blanding av rapsolje og grønnsåpe. Helt naturlig, men midden liker ikke denne blandinga, og det er jo også meningen.

 

For å ta hånd om det meste sjøl, organiserer de sjølplukk på ca 90% av bæra. I tillegg har de to som bistår med plukking slik at de har noen kasser med fedigplukka bær også til salgs. – De går fort unna, sier Julie.

Plukkingen foregår i ca fem uker, og når vi er på besøk i midten av august og sesongen er litt over halvveis, anslår Julie at det har vært ca 2600 besøkende innom. - I løpet av en torsdag-fredag-lørdag i sommerferien og med godt vær var det nesten 1000 besøkende. Da gikk det unna…!!!

De besøkende kommer fra et stort område. Store deler av Innlandet: Lillehammer og Gudbrandsdalen, Østerdalen og helt ned til Lillestrøm.

 

Vi skjønner godt at folk kommer langveisfra. I bærsesongen åpner de nemlig Grimsetkjelleren, en koselig kjeller de har satt i stand under hovedhuset. Her i kjelleren, samt ved koselige hagebord ute mellom hovedhuset og bringebæråkeren, serveres en kaffetår med bringebærsnurrer eller vaffel med bringebær attåt.

Her får Kari Hveem og Marit Børresen servert vaffel med bringebær av mor og sesonghjelp Anne Heiberg

 

– På denne måten kan vi gi de besøkende en god bringebæropplevelse, sier hun, - du kommer og plukker bær og kan få servering med bringebær etterpå. Det er flere som sier at «jeg ble med, siden jeg får en kaffetår etterpå». - Vi har utstilt en gammel lastebil, rett ved kjelleren, og den blir et fint og artig element ute på tunet, mener hun. - Barna var ute og tok opp poteter og vårløk tidligere i sommer. De pakket og solgte dette selv og brukte planet på lastebilen til pop-up butikk.  I tillegg har de ei tretopphytte der barna kan leke med andre, mens de voksne plukker eller drikker kaffe.

 – Alt i alt gir dette små og store en koselig opplevelse, og det er mange besteforeldre som er her med barnebarn, sier Julie. Dessuten er sjølplukk inne i en positiv trend, den er på vei opp igjen, tror hun.

En annen effekt de får av å åpne garden for besøkende til bringebæropplevelser er at vi får snakket om, og vist fram garden som helhet og snakket om landbruket. – Her får de se at en grisebonde er en helt vanlig person, sier Julie. – Og det tror jeg er viktig for næringa vår.

 

Denne dagen har Halvor besøk av den gamle barnehagegruppa si for å få en rundtur på gården. En stolt kjentmann geleider gruppa fint rundt blant bringebær, den gamle lastebilen og store maskiner.

 

Grimsetkjelleren, og også salen i føderådsbygningen leier de ut til møter og selskaper.

 

Seks tonn bringebær

Når sesongen er over, anslår Julie at de når oppe i seks tonn med bringebær. – Vi hadde nok fått en litt større mengde om vi hadde brukt profesjonelle plukkere, men da hadde også utgiftene gått opp, mener hun.

-Til å begynne med tok jeg beskjæring av bringebæra sjøl, men det rår jeg ikke med lenger, sier hun. Nå leier vi inn flinke folk på timebasis. De kommer fra Litauen og Vietnam. I tillegg har vi noen skoleungdommer som hjelper til med plukking og kafé, og vi har et samarbeid med Utekontakten i Hamar som gir arbeid til ungdommer. – Det er et mål å kunne bruke norske ungdommer, sier hun.

 

Løtens fineste gardstun

Tunet på Grimset er litt spesielt. I tillegg til to staselige bygninger innrammet i et inntun, har de beholdt alle de gamle driftsbygningene og restaurert dem for å være tilpasset dagens krav til høyde under taket og porter for å komme inn med større maskiner.

I 2006 fikk familien Engeloug prisen for Løtens fineste gardstun. Og matklokka er omtalt i boka «Matklokketårn på Hedmarken» som Kulturminneavdelinga hos Hedmark Fylkeskommune ga ut sammen med Fylkesmannen i 2019.

 

 

 

Hedmarken

Regionen består av kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. Regionen har typiske fl atbygder hvor korn-, grønnsaks- og bærproduksjon, samt kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner dominerer. I de høyereliggende områdene dominerer de grovfôrbaserte produksjonene. Regionen har mye landbruksbasert industri og solide kunnskapsmiljøer innen landbruk, blant annet med det nasjonale tyngdepunktet innen husdyravl og planteforedling. De mest produktive jordbruksarealene er stadig under press med tanke på ønske om utbygging til større samferdselsprosjekter og utbygging til nærings- og boligformål.

Kilde: Fylkesmannen i Innlandet

 

Areal og dyr* på Hedmarken

  • 206 932 daa korn
  • 140 437 daa grovfôr
  • 7 430 daa potet
  • 4 858 daa grønnsaker
  • 1 776 daa frukt og bær
  • 705 777 slaktekyllinger
  • 305 593 høner
  • 82 316 griser
  • 11 190 sauer (vinterfôra)
  • 4 683 melkekyr
  • 9 327 ammekyr
  • 16 812 andre storfe
  • 835 hester
  • 307 geiter

* telling av dyr 1. mars 2020 - antall dyr for hele året blir dermed høyere

Og dette er en del av presentasjonen

  • 8 bønder
  • 8 produksjoner
  • 8 Innlandsregioner

Innlandet – Matregion nummer 1 – med en smak av mangfold!

 

 

 

Film: Guro Breck

Foto: Guro Breck og Astrid Simengård