Dyrevelferden skal være god, og dette er viktig både for dyra og for bonden. Oppland Bondelag har satt saken på dagsorden både på ledermøtet i høst, på årsmøtet i mars og denne uka på styremøte der Mattilsynets Anne Andberg var med.

 

Dyrevelferden i Norge er i hovedsak god

Anne Andberg fra MattilsynetAnne Andberg, som er avdelingssjef for Mattilsynet i Gudbrandsdalen, var klar på at dyrevelferden i hovedsak er god her til lands. Men det er noen stygge saker hvert år, og gjennom samarbeid med blant annet Bondelaget håper hun at vi kan forebygge enda mer og skape større forståelse for de ulike rollene vi har i arbeidet med dyrevelferden. Mattilsynets rolle er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Bonden har ansvaret for det daglige dyreholdet og for at dyra har det godt. Dere skal følge regelverket for god dyrevelferd, så er det vår jobb å forvalte regelverket og føre tilsyn med at det blir overholdt, sa hun da hun besøkte fylkesstyret i Oppland Bondelag denne uka. 

Systematisk arbeid mellom aktørene er nødvendig for å forebygge alvorlig vanskjøtsel av dyr, mener Andberg. Vi ønsker oss flere møter med aktørene som er rundt bonden, f.eks rådgivere og utstyrsleverandører. Gjensidig kommunikasjon kan luke vekk misforståelser. I hverdagen og i byggeprosjekter er det godt å kunne finne gode løsninger for dyrevelferden og for bonden. Her er det rådgivere og utstyrsleverandører som blir en viktig diskusjonspart for bonden.

De utfordringene vi ser for dyrevelferden i Norge er i hovedsak utfordringer med tap på beite. I tillegg er det noen driftsformer som skiller seg på statistikken (slaktegris, utegangardyr, ammeku og pelsdyr).

 

Utmarksbeite - et gode for dyrevelferden - med noen unntak

Når det gjelder rovdyrproblematikken, har Mattilsynet utarbeidet en rapport til Landbruks- og matdepartementet med risikovurdering foran beitesesongen 2019. For Oppland sin del skriver de i innledningen: 

Ulveangrep er uforutsigbare og dramatiske hendelser. Det at det ikke lykkes å ta ut skadevolder raskt anses å være bekymringsfullt for dyrevelferden. Mattilsynet mener det er positivt at både næring og forvaltning nå arbeider i fellesskap for å etablere beredskapsplaner med avklarte roller og varslingssystemer.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Mattilsynets har også laget en presentasjon som gir oss veiledning av regelverk og hvilke roller og ansvar den enkelte har ved bruk av utmarksbeite. Her kommer det fram at utmarksbeite er et gode for dyrevelferden. Men når vi får tap  av dyr på beite, utgjør dette en av de største dyrevelferdsmessige utfordringene i Norge. Freda fovvilt fremheves som den største enkeltårsaken til tap på beite. Men vi har også andre utfordringer. Andre årsaker til tap på beite kan være sykdom, ulykker, forgiftning og dårlige gjerder. Hele presentasjonen kan du laste ned her.

Sau på fjellbeite i Oppland

 

Skriv konklusjonen først

Tilbake til styremøtet og dialogen med Mattilsynet.

Styremedlemmene i Oppland Bondelag deler hennes ønske om bedre og flere koordinerende møter med rådgivere og andre aktører nær bonden. De ønsker seg også bedre kommunikasjon på hvilke roller den enkelte har. I tillegg utfordret flere styremedlemmene Mattilsynets pedagogiske evner. Når det kommer en rapport fra et besøk, må konklusjonen kommer først, deretter alle sidene med regelverk og henvisninger. Er konklusjonen at du må lage en bedre smittesluse, må det komme klart fram, ikke bortgjemt på side fire.....

Anne Andberg fra Mattilsynet sammen med fylkesstyret i Oppland Bondelag

     

    Fra varsel til vedtak

    Når Mattilsynet kommer med et varsel til deg som bonde, får du også en frist for å rette opp mangelen. Er det mindre ting som er enkle å rette opp, gir du Mattilsynet beskjed om at det er gjort innen fristen, gjerne med et bilde, og saken er ute av verden. Det samme gjelder dersom det går et hakk videre og du får et vedtak. Da får du en frist til å rette opp mangelen. De aller fleste sakene vi får inn stopper her, sier Anne Andberg. Det hører heldigvis med til sjeldenhetene at vi må gå videre med saker.

    I disse sjeldne tilfellene har Mattilsynet følgende sanksjonsmuligheter:

    • Gi tvangsmulkt for å få rettet opp regelbruddet raskt
    • Utstede overtredelsesgebyr eller politianmelde for alvorlige brudd
    • Gjøre hastevedtak for å spare dyra for mer lidelse
    • Avvikle dyreholdet til bonden
    • Forby bonden å ha dyr

    Bonden har rett til å klage på alle enkeltvedtak.

     

    Obligatoriske veterinærbesøk og målrettet rådgiving

    Nettopp flere møter med aktører rundt bonde er nok et lurt tiltak for Mattilsynet, skal vi tro tilbakemeldingene fra lokallagene i Oppland. I forbindelse med innspillsrunden foran jordbruksforhandlingene, stilte Norges Bondelag følgende spørsmål: "Årsmøtet i Norges Bondelag vedtok en nullvisjon for brudd på dyrevelferdsloven. Hva er viktigst å gjøre for å sikre at regelverket følges?"

    Her svarte halvparten av lokallgene i Oppland at det viktigste tiltaket er "Å innføre obligatoriske veterinærbesøk og gi målrettet rådgiving". Svaralternativene "Flere tilsyn fra Mattilsynet", "Stille kompetansekrav i dyrevelferd" og "Opprette besøksringer mellom husdyrprodusenter" deler den andre halvparten jevnt mellom seg.

     

    Fra årsmøtet i mars:

    Dyrehold sentralt for selvforsyning i Norge

    2/3 av alt areal til matproduksjon i Norge brukes til grovfôr. Bare 2,5% av arealet brukes til frukt, grønt og potet. Nesten 1/3 dyrkes det korn på. Og klimaet vårt gir kornet vårt ulike kvalitet. Mye blir til fôr. Alt dette gjør det essensielt med husdyrhold for å kunne nyttiggjøre oss ressursene som menneskemat. Seniorrådgiver Anja Fyksen Lillehaug fra Norges Bondelag holdt årsmøteforedrag om nettopp husdyrhold og dyrevelferd.

    Dyrevelferd er viktig, både for dyra og for bonden. At det er viktig for dyra, er opplagt. Men god dyrevelferd gir også et godt arbeidsmiljø for bonden. Det er lønnsomt for bonden å ta godt vare på dyra og forbrukerne har forventninger om god dyrevelferd som en del av totalkvaliteten, sa hun.

    Anja Fyksen Lillehaug og Gyda Gaarder Tøråsen fra Norges Bondelag

     

    De fem friheter for dyra

    Det er noen essensielle friheter som skal være på plass for dyra, fortsatte Anja. Bonden er helt klart sentral i arbeidet for å sikre dyra de fem friheter. Og det er jo et paradoks at mens noen vil slippe alle dyr fri, så ser vi at dere som bønder har mye større forutsetning for å gi dyra disse frihetene enn det naturen klarer. Her kommer også rovdyrutfordringene. Jeg vil tro at mang en sau har kjent på frykt og stress på beite når rovdyra lusker rundt.

    1. Frihet fra sult, tørste og feilernæring
    2. Frihet fra ubehag
    3. Frihet fra frykt og stress
    4. Frihet fra skade og sjukdom
    5. Frihet til å utøve normal atferd

    Dyrevelferd i fokus blant årsmøtedeltakerne. F.v Anja Fyksen Lillehaug fra Norges Bondelag, Iver Anders Kjella fra Gran, Gyda Gaarder Tøråsen fra Norges Bondelag, Lars Egil Blekkerud fra fylkesstyret og Ida Schübeler Mogstad Gillebo fra Øyer-Tretten.

     

    Styrker og svakheter ved dyrevelferden hos sau, storfe og gris

    Innlegget til Anja Fyksen Lillehaug ble fulgt opp med gruppearbeid blant årsmøtedelegatene. Her var det spørsmål om styrker og svakheter ved dyrevelferden hos sau, storfe og gris og spørsmål om omdømme og tillit til husdyrnæringa.

    I oppsummeringen fra gruppearbeidet ser vi at beitemulighetene kommer opp som de klareste styrkene for dyrevelferden både sau og storfe. Mens rovdyra ødelegger dette der de ferdes. Presset på økt lammetall pr søye er også noe vi må passe på. For storfe er det delte meninger når det gjelder oppstalling. Mens noen ser klare dyrevelferdsfordeler ved lausdrift, mener andre at båsdrift kan føre til mindre mobbing og bedre oversikt.

    For svin pekes det på at kontrollen med dyra er god, men de ser utfordringer dersom tilstedeværelsen fra bonden blir for liten.

    Så konklusjonen må fortsatt være: bonden er den viktigste enkeltfaktoren for god dyrevelferd! Som bønder må vi passe på dyra våre, passe på oss sjøl og passe på hverandre.

     

    God dyrevelferd er også bra for omdømmet

    Fornøyde grisungerDet er en utfordring at færre i samfunnet har direkte tilknytning eller egen erfaring i landbruket. Med manglende kunnskap og forståelse for landbruket, kan føre til at tilliten til landbruket svekkes.

    Her mente årsmøtedelegatene at god matsikkerhet, fakta om reine produkter, god dyrevelferd og god dyrehelse er viktig. Videre at vi har kontrollorganer som fungerer. Vi har lite bruk av medisiner. Det må vi få klarere fram. Nærhet til bonden gjennom åpen gård er gode tiltak. Utstrakt bruk av beite er også viktig, både på innmark og utmark.

    Blant utfordringene trekkes det fram bønder som ikke følger regelverket. Det er få stygge saker, men de som er, ødelegger for mange. Dessuten må vi framstå som noe annet enn en gjeng som syter og klager :-)