Bondelagets gavepakke til Regjeringa

Norges Bondelag mener at Regjeringen må komme med ei særskilt budsjettbevilgning i form av en flerårlig investeringspakke øremerket for ombygging til løsdrift. Midlene må innrettes mot mindre og mellomstore fjøs tilpasset arealgrunnlaget. Videre understreker de at innretningen på produksjonstilskuddene videreføres og forsterkes.

Dette må på plass skal vi komme i mål økonomisk mot 2024, mener Norges Bondelag.

Riktignok har mange bygd om eller har planer om å bygge om fjøset for å tilfredsstille kravet i 2024. Men, i Oppland er det fortsatt ca 75 % båsfjøs, og vi er nå redde for at mange har en tidshorisont fram mot 2024 på drifta si, og deretter stenger de døra, sier leder i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø. Dette vil være starten på slutten for mjølk/storfekjøttproduksjon på mange garder, spesielt i områder der jorda kun kan brukes til grovfôr og beite. Dette vil være meget alvorlig for norsk matproduksjon og for næringsmiddelindustrien, sier Trond Ellingsbø

Oppland Bondelag besøkte denne uka Anders Hole Fyksen og Silje Marie Brodshaug på Hågå i Gausdal sammen med Senterpartipolitikerne Anne Tingelstad Wøien fra Opplandsbenken på Stortinget, fylkespolitiker Aud Hove og lokalpolitiker Jon Arild Sagheim. Anders Hole Fyksen er leder i Gausdal Bondelag og nylig valgt inn i fylkesstyret i Oppland Bondelag.

Vi er ikke motstandere av løsdriftsfjøs

På Hågå i Gausdal har Anders Hole Fyksen og Silje Marie Brodshaug 20 mjølkekyr i et båsfjøs fra 1980-tallet, og ei kvote på 120 tonn. De har 150 mål jord sjøl og leier omtrent det samme. Det meste av jorda dyrkes det gras på, og i tillegg dyrker de noe korn.

Vi er ikke imot løsdriftsfjøs, sier Anders. Men hvis det skal gå i hop økonomisk etter investeringa, må vi kanskje tredoble produksjonen. Da må vi leie mer jord, vi må transportere fôr og møkk over lange avstander, og sist, men ikke minst; noen andre må legge ned. Jeg ønsker dyr i flest mulig fjøs, både for å beholde det gode husdyrmiljøet vi har og for vi skal kunne utnytte ressursene her i Gausdal og ellers i landet, sier han. Dette går stikk i mot sentraliseringsønskene vi ser hos styrende politikere, og jeg lurer på hvor fornuften er hos disse politikerne, spør Anders Hole Fyksen.

Her på garden er vi usikre på hvilke grep vi skal ta i forhold til 2024. Vi har ingen konkrete planer nå, men vi ser jo at det er på tide å finne en plan, sier Anders og Silje på Hågå.

Et stort behov for håndverkere

I Oppland er det i dag ca 750 båsfjøs som produserer i underkant av 90 millioner liter mjølk. Om åtte år må disse utrangeres. Med 20 mjølkekyr betyr det 560 nye/ombygde fjøs de neste 8 åra. Med 25 mjølkekyr betyr det 470 ombygde/nybygde fjøs. De siste årene er det bygget ca 30 nye storfefjøs pr år i Oppland. 30 nye fjøs pr år i åtte, med litt planlegging kan vi si sju år; det blir ca 200 nye fjøs før kravet skal være tilfredsstilt i 2024. Med dette tempoet kommer vi ikke i mål. I Rogaland har de regnet ut at de må sette i gang bygging eller ombygging av minst to fjøs pr uke fram til 2024.

Det sier seg sjøl at vi må finne praktiske løsninger på dette, sier lederen i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø. Uten det vil vi kunne få et ras av nedleggelser i 2024, noe som ikke er tjenlig, verken for gardbrukere, næringsmiddelindustri, lokalsamfunn eller politikere. Det første som må på plass er investeringsstøtte. Politisk fatta vedtak må medføre investeringsvirkemidler. Og som en tommerfingerregel kan vi si at om de putter ei statlig krone på en gard, går gardbrukeren inn med minst fire kroner sjøl. I ei tid der det er stor usikkerhet om arbeidsplasser, spesielt i oljenæringa og med de ringvirkninger dette får, må det da være en smart idè for Regjeringa og bidra til investeringer i ei næring som gir mat på bordet flere ganger om dagen. Idèen er helt gratis, sier Ellingsbø.

Anne Tingelstad Wøien er helt enig. Regjeringen har kommet opp med tiltakspakker før for å demme opp for økt arbeidsløshet. Denne investeringsbølgen vil gi store positive ringvirkninger i Innlandet. Og mens hele kyst-Norge er svært aktive i forhold til havbruk og det grønne skiftet, må vi stå på skikkelig her i Innlandet for at ikke jord og skog skal glemmes i dette perspektivet, sier Storingspolitikeren fra Oppland. Vi må bort fra Regjeringens prat om at landbruket er et sugerør i Statskassa, repliserer Aud Hove.

Alle må bygge om før eller siden

Styret i Oppland Bondelag skrev for øvrig i sitt innlegg til Norges Bondelag at alle husdyrbygninger etter hvert vil måtte bygges om eller det blir bygget nytt. Ingen nye bygg eller store ombygginger vil godkjennes med båser. Ut fra det vil omlegging til løsdrift komme av seg sjøl uten at det ligger et bestemt årstall til grunn.

I Nationen i dag, kan vi lese at FrP antyder at de vil foreslå en utsettelse av kravet. Får de flertall for det, får vi litt bedre tid, noe som absolutt vil hjelpe ei stund. Behovet for investeringsvirkemidler blir imidlertid ikke noe mindre av den grunn, sier Trond Ellingsbø.

Kontaktperson: Trond Ellingsbø, tlf 91376286