- Vil svekke tilliten ytterligere

Publisert 20.09.2019
  • Tips en venn om denne siden

Bøndenes organisasjoner er sterkt imot regjeringens forslag om å opprette ei rovviltklagenemnd.

Beitenæringene har i dag uttalt seg om en rekke endringer som regjeringen har foreslått i rovdyrforvaltningen.  

Et av regjeringens forslag er å opprette ei egen klagenemnd for rovdyrsaker. Nemnda skal blant annet ha siste ord om hvor stort uttaket av rovdyr skal være i Norge.  I dag er det Klima – og miljødepartementet (KLD) som behandler disse klagene. Nemnda skal også behandle klager på andre fellingstillatelser, erstatning, tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak og omstillingsmidler.

- Blir dette gjennomført vil det snu helt om på måten viktige beslutninger i rovdyrforvaltningen fattes, og hvem som får innflytelse på dem. Vi frykter at dette vil svekke en allerede tynnslitt tillit til rovdyrforvaltningen, sier styremedlem og talsperson for rovviltsaker i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng.

Stortinget mister kontroll

I høringssvaret fra Norges Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit, går det fram at beitenæringa på det sterkest går i mot opprettelse av ei rovviltklagenemnd. En av årsakene er at det er KLD alene som skal avgjøre hvilke personer som skal sitte i nemnda. I tillegg vil departementet gjennom forskrift kunne bestemme kompetansekrav for nemndsmedlemmene, nemndas størrelse, overordnede føringer for saksbehandlingen, og etablering og drift av et sekretariat.

Ifølge beitenæringa vil dette kunne gi en rekke negative konsekvenser:

  • KLD sikrer seg indirekte innflytelse på nemndas arbeid ved utvelgelsen av medlemmene, mens Stortingets mulighet til å kontrollere at vedtatt politikk følges, svekkes betydelig.
  • KLD har lav tillit i mange saker som angår rovviltforvaltningen. At departementet alene skal oppnevne medlemmene vil raskt føre til spekulasjoner om at nemndsmedlemmene har en politisk agenda, og at KLD forsøker å påvirke klagesaksbehandlingen gjennom utnevnelsen av medlemmene.
  • Politiske spørsmål vil rettsliggjøres. Organisasjonene mener det er bekymringsfullt dersom ei nemnd som ikke er politisk valgt, skal forvalte spørsmål som i stor grad er politiske. Dette fremstår som et forsøk på å gå rundt den politiske debatten ved at ansvaret for vanskelige spørsmål flyttes til ei nemnd som departementet har oppnevnt og som ligger utenfor Stortingets kontroll. Resultatet kan bli en økning av rettssaker i denne typen spørsmål.
  • Svekket kompetanse i forvaltningen, som ikke lengre vil drive klagebehandling.  

Svekker tilliten

Ifølge regjeringen skal rovviltnemnda være uavhengig og dermed bidra til å bedre den lave tilliten som ulike interessegrupper har til departementets behandling av klagesaker.

- I den virkelige verden vil dette få motsatt effekt. Jeg forstår at regjeringen og KLD synes det er ubehagelig når Stortinget irettesetter dem for rovdyrforvaltningen og når 10.000 personer demonstrerer i Oslos gater. Grunnen til den lave tilliten er jo at KLD ikke gjør jobben sin – de følger opp ikke det Stortinget har bestemt i rovdyrpolitikken. Her prøver regjeringen å lage ei nemnd å skyve ansvaret for politiske beslutninger over på, mens Stortinget mister sin mulighet til å kontrollere. Det er frustrerende og helt uakseptabelt, sier AasEng i Bondelag.

Beitebrukernes organisasjoner skriver at dersom regjeringen likevel velger å innføre ei slik nemnd bør Landbruks- og matdepartementet utnevne halvparten av medlemmene, KLD den andre halvparten, mens Kommunal- og moderniseringsdepartmentet utnevner nemndas leder.

Erling Aas-Eng

Færre nemnder vil gi større avstand

I tillegg til rovviltklagenemnda foreslår regjeringen også en reduksjon av antallet rovviltnemnder fra dagens åtte til fem eller fire. Forslaget begrunnes blant annet med at dagens rovviltregioner er for små til å stabilisere bestanden på målene som er satt. En annen årsak til at vi trenger færre nemnder er ifølge regjeringen behovet for tilpasninger til regionreformen.

Sammen med NBS og NSG er Norges Bondelag mot forslaget. Hovedårsaken er at færre nemnder vil skape større avstand mellom de som beslutter og de som er berørt av rovdyrforvaltningen.

- Det er et viktig prinsipp at forvaltningen av rovdyra foregår så nært berørte lokalsamfunn og næringsutøver som mulig. Dette sikrer lokal kunnskap og forankring av viktige vedtak i rovdyrforvaltningen. Med dette forslaget vil vi få vesentlig færre medlemmer i rovviltnemndene, og større områder vil kunne stå uten representasjon.  Økt distanse til beslutningene i disse spørsmålene gir avmakt, frustrasjon og en svekkelse av legitimiteten til rovdyrforvaltningen, sier AasEng.

Her kan du lese hele høringssvaret fra Bondelaget, Småbrukarlaget og Sau og Geit, hvor vi også har uttalt oss om:

  • Forslag om felles bestandsmål og arealdifferensiering for flere rovviltregioner,
  • Landbruksdirektoratets rett til å uttale seg om regionale forvaltningsplaner for rovvilt.
  • Kommunenes mulighet til å klage på vedtak om felling av vilt
  • Forskriftsendring for felling av jerv
  • Beredskapsplaner for rovvilthendelser
  • Endring av nødvergebestemmelsen etter naturmangfoldloven

 

Landbrukets klimaplan

Her har vi samlet alle våre saker om Landbrukets klimaplan. Følg med for praktiske eksempler og oppdateringer.

Lars Petter Bartnes på representantskapsmøte

Ønsker forenklede forhandlinger

Etter dagens møte i representantskapet i Norges Bondelag, er målet å gjennomføre jordbruksforhandlinger i vår for å få på plass rammene for matproduksjonen framover.

I dag blir landbrukets klimaplan overlevert

Landbrukets klimaplan er oppe til vedtak i et samlet landbruk i dag, og deretter overrakt i et videomøte mellom statsrådene Bollestad og Rotevatn i regjeringskvartalet, og bondelagsleder Lars Petter Bartnes fra Trøndelag.

Kan levere mer melk

Melkekvotene for kumelk øker med fem prosentpoeng for å demme opp for usikkerhet i markedet.

Årsmøtet i Norges Bondelag er utsatt

Styret har vedtatt å utsette representantskapsmøtet og årsmøtet 9.-11. juni. Så snart situasjonen tilsier det, vil det bli vurdert en nytt tidspunkt for gjennomføring av årsmøtet i 2020.

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
april

Kornkonferansen 2021

Oslo Kongressenter, Youngs gate 21, Oslo
Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere