Styret i Norges Bondelag har vedtatt at de skal jobbe for at det fastsettes et tallfestet mål for at ti prosent av landets matproduksjon skal være økologisk. Driftsformen innebærer aktivt vekstskifte på arealene og har positiv effekt for biologisk mangfold, jordkvalitet og jordstruktur. – Det er viktig med økologisk produksjon, og når vi skal jobbe for at ti prosent av norsk matproduksjon skal være økologisk, innebærer det en satsing. Økologisk matproduksjon har miljøverdi som i seg selv er verdifull, og har en selvsagt plass når vi skal bli mer selvforsynt, sier Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Målet for produksjon må ses i sammenheng med etterspørsel og mulighet for en økonomisk bærekraftig verdikjede. I dag er litt over fire prosent av arealet økologisk drevet og vi har en markedsandel for melk på vel 3 prosent og egg på ca. 7 prosent. Andelene for kjøtt, frukt og grønt er betydelig lavere. – Det er viktig at målet er realistisk å få til, samtidig som det skal være et mål å strekke seg etter. Markedsmuligheter og at det er et landsdekkende mål er avgjørende for oss, sier Bodhild Fjelltveit, og legger til at Bondelagets fanesak om landbruk over hele landet også gjelder det økologiske: Økologisk landbruk over hele landet!

Bodhild Fjelltveit

Inviterer til samarbeid for å nå målet

– For å nå dette målet, må det flere gode krefter til. Dette er ikke noe Bondelaget kan gjøre alene. Vi ønsker derfor å invitere alle som ønsker mer økologisk produksjon og mat, til å jobbe sammen, sier Fjelltveit, og sikter til både resten av landbruks-Norge, myndighetene, dagligvarekjeder og innkjøpere i offentlig sektor.

Norges Bondelag skal jobbe for økt innkjøp av norske økologiske produkter i offentlig sektor. Også for økologiske varer har dagligvarekjedene stor påvirkning på hva som blir tilgjengelig for forbrukerne gjennom distribusjon og markedsføring, og samarbeid i verdikjeden er avgjørende for å gjøre norske, økologiske varer tilgjengelig i butikkene. Merkostnadene i varekjeden må så langt som mulig dekkes gjennom en høyere pris på produktene.

Norges Bondelag vil øke selvforsyningsgraden også på økologisk gjennom å produsere det markedet etterspør, og vi trenger mer kunnskap om markedsmuligheter og -behov for en økonomisk bærekraftig verdikjede som også legger til rette for foredling.

Vil ha tallfestet mål i den nasjonale strategien

Innen utgangen av året skal regjeringas nasjonale strategi for økologisk jordbruk revideres. Strategien skal sette retningen for økologisk produksjon frem mot 2030. Flere har tatt til orde for at vi trenger et tallfestet mål for økologisk produksjon og forbruk framover. Dette kom blant annet fram i Rapporten fra Oxford Research – Evaluering av nasjonal strategi for økologisk produksjon, som kom i desember 2023. Norges Bondelags nye næringspolitiske program for perioden 2024-2028 slår fast at Norges Bondelag vil «arbeide for at det settes et tallfestet mål for økologisk produksjon i Norge.» Nå har altså styret tallfestet dette målet til ti prosent, og selv om det ikke er mange vekstsesonger igjen til 2030, vil jobbe for et tallfestet mål også i den nasjonale strategien.

Myndighetene hadde fram til 2018 et mål om 15 prosent økologisk produksjon. Med dagens produksjon på rundt fire prosent, er Norges Bondelags mål fortsatt ambisiøst, men mer realistisk å nå.

Økologisk produksjon skal være en spydspiss innen miljø og bærekraft i norsk landbruk, og er en viktig del av mangfoldet som norske bønder skal levere forbrukeren. Bedre markedsmuligheter for norske landbruksvarer er et mål også for økologiske varer. Norges Bondelag vil videreutvikle økologisk landbruk på grunn av spydspissfunksjonen i matproduksjonen, og for å dekke den etterspørselen norske forbrukere har for økologiske matvarer. Spydspissfunksjonen som økologisk landbruk har, forutsetter at økologisk landbruk må være til stede i hele landet.

Viktige punkter på veien til ti prosent økologisk produksjon:

  • Produksjon av økologiske varer det er etterspørsel etter må prioriteres først, her følger vi i år opp økologisk kornproduksjon i partssammensatt arbeidsgruppe på korn.
  • Mer økologisk i det offentlige. Offentlige innkjøp kan være et verktøy for økt etterspørsel etter norsk økologisk vare.
  • Mer kunnskap om betalingsvillighet og merkostnader i verdikjeden for økologiske produkter, og myndighetenes arbeid med å bedre statistikkgrunnlaget er på overtid – vi trenger det nå!
  • Hele verdikjeden må ta ansvar. Bondelaget kan bidra til samordning langs verdikjeden, bl.a i prosjekter som «Det store grøntløftet» men her må flere løfte sammen.
  • Legge bedre til rette for de økologiske matprodusentene og for de som vil legge om gjennom NLR og NORSØK sin kunnskapsspredning og rådgivningstilbud og gjennom å ivareta norske økoprodusenter ved nye krav, regelverk osv fra EU.
  • Det må være et mål at så mye som mulig av det som produseres økologisk blir omsatt som økologisk vare.