Hvem skal eie gårdene? Her fra Solberg Nordre i Skiptvet, Østfold.

Landbruks- og matdepartementet har foreslått en rekke endringer i forskriften for produksjonstilskudd og avløsertilskudd i landbruket. Det er tolv år siden forrige revisjon av den forkriften. Endringene som foreslås, er store, og vil ha betydelige konsekvenser for forholdene rundt matproduksjon i Norge. Derfor har Norges Bondelag hatt en grundig høringsprosess i egen organisasjon som ligger til grunn for vårt høringssvar.

Flere av endringsforslagene vil bidra til å frikoble produksjonen fra ressursene på gården og eierskap til gården. Det åpnes for at

  • samme person kan ha eierskap i flere foretak som driver samme type produksjon
  • aksjeselskap og samvirkeforetak kan eie landbruksforetak
  • vilkåret om at foretaket skal være tilknyttet en landbrukseiendom oppheves

Endring av disse bestemmelsene, sammen med foreslåtte endringer i eiendomspolitikken med oppheving av konsesjonsloven og boplikt, kan føre til mindre oversiktlighet om hvem som søker driver matproduksjon.

Per Skorge- Med de foreslåtte endringene ligger veien åpen for vertikal integrering ved at eksempelvis matvarekjeder kan eie gårder. Verdikjeden for mat blir mindre oversiktlig, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge, og påpeker at selv om dette vil kunne tilføre primærleddet kapital, mener vi det er sterkt uheldig både for forbruker og bonde at aktører lenger ut i verdikjeden skaffer seg kontroll over hele verdikjeden fra jord til bord.

 

Vil ikke at AS skal eie gårder

I gjeldende forskrift kan ikke foretak som er helt eller delvis eid av aksjeselskap eller samvirkeforetak gis produksjonstilskudd. Begrunnelsen har vært at det har vært vanskelig å kontrollere hvem som er eiere, og at disse også kan ha eierinteresser i andre foretak som søker produksjonstilskudd. Departementet foreslår å oppheve denne bestemmelsen. Bakgrunn for bestemmelsen har vært at felles formelle eierinteresser har vært sett på som en indikator på et reelt driftsfelleskap. Norges Bondelag mener at det fortsatt er en god indikator på driftsfelleskap, og ønsker å beholde dagens bestemmelse.

- Veien er kort til kontraktsproduksjon hvor bonden mister innflytelse over eget produkt. Hvis bonden ikke klarer å levere i henhold til kontrakten, og i tillegg har lånt penger av eierselskapet, kan kontrakten gi ulevelige vilkår, slik vi har sett blant annet på kyllingproduksjon i USA, sier Skorge.

Matproduksjonen må skje på en landbrukseiendom

Departementet foreslår også å oppheve kravet om at foretak skal være tilknyttet landbrukseiendom, hvor landbrukseiendom er definert på samme måte som i jordloven. Vi mener det bør være et absolutt vilkår at produksjonstilskudd over jordbruksavtalen skal gå til foretak som driver jordbruksproduksjon på landbrukseiendom. - Etter vårt syn skal jordbruksproduksjon være tilknyttet jordressursene, men det må fortsatt ligge et unntak for birøkt. Vi finner det også uheldig at det i tilskuddsammenheng i dag er lempet på kravet til landbrukseiendom der jordbruksproduksjonen drives på utskilt tomt som kun har en driftsbygning eller veksthus, sier Skorge. Norges Bondelag går inn for en innskjerping her, og ber om at dette unntaket tas vekk. Enten må foretaket eller eiere av foretaket være tilknyttet en landbrukseiendom for at foretaket skal være berettiget produksjonstilskudd.

Åpner for felles eierinteresser, men ikke driftssamarbeid

Formålet med gjeldende regel om å avskjære tilskudd dersom det er felles eierinteresser mellom foretak, har vært å hindre driftssamarbeid slik at en samtidig henter ut økonomiske gevinster gjennom den strukturelle innretningen på tilskuddsordninger. Det er allerede i dag utfordringer for forvaltningen med skjønnsmessig vurdering av om det er driftssamarbeid eller ikke. Disse utfordringene vil fortsatt være der, til tross for departementets klargjøring i høringsnotatet. Norges Bondelag mener det vil bli flere foretak som vil kunne drive i grenseland for driftssamarbeid, og det vil øke forvaltningskostnadene og ikke innebære noen forenkling.

- Det er graden av driftssamarbeid som er avgjørende, ikke eierskapet, sier Per Skorge, og poengterer at felles eierskap vil være en god indikator på tett driftssamarbeid. - Ordningen må innrettes slik at vi kan gir tilskudd til en som driver stort, men som på papiret driver flere små foretak. Uten en kompensasjonen for driftsulemper som ligger i strukturinnretningen i tilskuddsordningene, vil det bli mye tøffere å ha et landbruk over hele landet. Mange små vil i praksis falle bort, advarer Skorge.

To eksempler:

  • Dagens ordning: Bonde A og bonde B eier Foretak C. Foretak C får ikke produksjonstilskudd for gris, siden Bonde A på egen kjøl også driver med gris. Dette fordi det er sannsynlig å tro at samarbeidet mellom drifta hos Bonde A og Foretak C er for tett.
  • Forslag til ny ordning: Både Bonde A og Foretak C får begge produksjonstilskudd, men de kan ikke ha så tett samarbeid at det regnes som driftssamarbeid.

Differensier ”samme produksjon”

Endringene overfor er foreslått som en følge av bestemmelsen om å avvikle alle særbestemmelser for samdrifter fra 2015. Norges Bondelag ser at det vil nullstille tapet til samrdriftsbønder. Vi tror likevel det vil være mer fornuftig å endre på definisjonen av hva som er ”samme produksjon”. I gjeldende forskrift er ”samme produksjon”; husdyr, grøntproduksjon, og samme vekstgrupper slik de til enhver tid er definert i jordbruksoppgjøret. Norges Bondelag foreslår at gruppa ”husdyr” erstattes med ”dyreslag slik de er definert i jordbruksavtalen”. Dette innebærer at en kan ha eierinteresser i f.eks et foretak med melk og et annet med sau, men til forskjell fra departementets forslag ikke to foretak med sau.

På samme måte ønsker Norges Bondelag at det åpnes opp for at økologiske produsenter kan ha to foretak under gruppa ”grøntproduksjon”, ett konvensjonelt og ett økologisk.