Fra høring i næringskomiteen. Fra venstre: Torill Moseng (president Den norske veterinærforening), Morten Tryland (professor UiT), Ellinor Marita Jaama (leder NRL), Arild Bustnes (næringspolitisk sjef Norges Bondelag) og Asgeir Slåttnes (Nordnorsk landbruksråd). Foto: Skjermdump stortinget.no

Veterinærinstituttet vil legge ned sin eneste obduksjonstjeneste for landdyr i Nord-Norge. Denne ligger i dag i Tromsø og er viktig for overvåking av dyrehelsen og dyrevelferden i landsdelen. Et representantforslag fra Arbeiderpartiet kan imidlertid stanse vedtaket, og da dette forslaget ble hørt i Stortingets næringskomite i dag var anbefalingene tydelige fra samtlige deltakere. Avdelingen må opprettholdes.

- God dyrevelferd og dyrehelse er to konkurransefortrinn ved det norske landbruket. Det er vi gode på, og vi arbeider for å bli bedre.  Forsvinner denne tjenesten fra Nord-Norge vil det være negativt for både dyrevelferd og dyrehelsa, sier næringspolitisk sjef Arild Bustnes, som deltok i høringen for Norges Bondelag.

Viktig for samfunn og bonde

I Norge er det Veterinærinstituttet og Mattilsynet som administrerer overvåking og kartlegging av smittsomme sykdommer hos dyr.  Veterinærinstituttet i Tromsø obduserer eller analyserer prøver fra dyr i Nord-Norge som har dødd av en ukjent sykdom eller hvor dødsårsaken er ukjent.

- For samfunnet er dette viktig fordi disse undersøkelsene bidrar til å overvåke dyrehelsa i landsdelen. Det er mulig å oppdage smittsomme og nye sykdommer tidlig og vi opprettholder og skaffer til veie ny kunnskap om sykdommer hos dyr. For bonden vil en obduksjon kunne gi svar på en ukjent dødsårsak eller et besetningsproblem, mens politi og Mattilsynet vil kunne få viktig informasjon om grad av skade og dødsårsak i dyrevelferdssaker, sier Bustnes.

Sykdom under radaren

Asgeir Slåttnes møtte i høringen som representant for nordnorsk landbruksråd. Han er også bonde og leder i Troms Bondelag.

- Nord-Norge er en langstrakt landsdel, og allerede i dag er det slik at terskelen for å sende inn dyret til obduksjon er høy dersom man holder til lengre enn 15-20 mil unna Veterinærinstituttet. Dersom bonden nå må sende dyret til Trondheim eller Oslo, vil denne terskelen bli nærmest uoverstigelig. Jeg frykter at veldig mange av sykdommene vil havne utenfor radaren, sa han.

Han får støtte fra fagorganisasjonen Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).  83 prosent av reindrifta i Norge drives i de tre nordligste fylkene.

- Vi forventer nye utfordringer som følge av klimaendringer og økt forurensing i disse områdene i framtiden.  Forskning blir viktig for å kunne møte disse utfordringene. Jeg er bekymra for at for at ingen vil sende dyrene til obduksjon dersom de må sende dem ut av landsdelen, sa leder Ellinor Marita Jaama.   

Risikosport

Veterinærinsitituttet mener at framtidens obduksjoner kan gjennomføres av privatpraktiserende veterinærer i landsdelen. Disse veterinærene kan få råd og assistanse via blant annet telefon fra Veterinærinstituttet. Under høringen på Stortinget fikk denne løsningen kraftig motbør.

- Da skal altså obduksjonen skje i tilknytning til driftsbygningene på gårdene der det befinner seg friske dyr. Det er risikosport å skjære i et dyr som man antar at det har en sykdom på et gårdsbruk. Det vil øke smittefaren betydelig, sa Asgeir Slåttnes.

At de som gjennomfører obduksjoner har en annen kompetanse, erfaring og tilnærming enn privatpraktiserende veterinærer, som til daglig arbeider med sykdom på levende dyr, ble også påpekt.

- Det er en grunn til at fastlegene ikke obduserer pasientene sine. Inntil man kan dokumentere at den nye løsningen er bedre enn ordningen vi har i dag må det bestå, sa Susanne Riel fra Veterinærforeningen i Troms og Finnmark.      

Må redusere egenandelen

At stadig færre dyr sendes til obduksjon er noe av bakgrunnen for av Veterinærinsituttet ønsker å kutte virksomheten i Tromsø. Norges Bondelag mener dette henger nøye sammen med kostnadene dette medfører for bonden.

- Egenandelen for obduksjon er i dag på 3500 kroner. Denne har økt betydelig de senere årene og er langt høyere enn i våre naboland. Når antallet obduksjoner har falt i samme periode viser det at summen er for høy.  Denne må reduseres til et nivå som legger til rette for at tilbudet benyttes. Da må minst ned på en halvering av dagens egenandel, sier Arild Bustnes.