Ulvesonen (forvaltningsområdet for ulv)
Etablert gjennom rovviltforliket i 2004, og inkluderer deler av fylkene Hedmark og Akershus, samt hele Oslo og Østfold-fylker.

Gjennom ulveforliket 2016 ble noen av grensene for sonen flyttet og det ble satt et bestandsmål.

Bestandsmålet er 4-6 ynglinger hvert år, hvorav minst tre skal skje i helnorske flokker. Her er såkalte grenseflokker inkludert, med en tellingsfaktor på 0.5 yngling pr flokk.

Ulvetellingene fra vinteren 2017/2018 påviste 10,5 ynglinger i Norge. Det ble påvist 115-116 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal. I fjor vinter ble to flokker tatt ut, slik at den offisielle bestanden våren 2018 var på 8,5 ynglinger.

Rovviltnemndene i region 4 og 5 (Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold) fattet en felles kvote på 17 ulver fordelt på tre revirer innenfor ulvesonen Slettås, Mangen og Hobøl.

Lisensfellingsperioden innenfor ulvesonen starter 1. januar. Rovviltnemndenes vedtak ble påklaget.

I fjor vår (2017) la Stortinget vekt på at sonene ikke skulle bli et reservat i Innst. 257 L (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 63 L (2016–2017):

Senest i fjor sa Stortinget med et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og KrF at de IKKE ønsket at ulvesonen skal utvikles til et ulvereservat. Det samme flertallet sa at ulven skal ha et sterkere vern innenfor enn utenfor sona, men det skal fortsatt være rom for lokal næringsutvikling, bosetting, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids- og friluftsaktiviteter innenfor ulvesonen på samme måte som andre distrikter.

I dag ble det klart at regjeringen overprøver rovviltnemndenes beslutning om å ta ut tre ulveflokker inne i ulvesona. Regjeringen tillater kun å ta ut en flokk. Slettås-flokken i Hedmark. 

- Med denne avgjørelsen gjør regjeringa og statsminister Erna Solberg en del av Norge om til et ulvereservat. Det er et tillitsbrudd, og viser at regjeringen ikke er til å stole på i rovviltpolitikken, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.  

- Mange som bor og lever inne i ulvesona har allerede betalt en høy pris for måten ulven har blitt forvaltet på de siste årene. Dette var den store testen på om regjeringen var villige til å gjøre det Stortinget har bestemt, nemlig å gjøre en nødvendig regulering av ulvebestanden. Vi må i dag konstatere at det er de ikke, sier Bartnes.

Stortinget må handle

I nyere tid har det ikke vært så mange ulv i norsk natur som det er i dag, likevel mener altså regjeringen at bestanden skal øke.

- Vi ligger allerede langt over det bestandsmålet som Stortinget satte for bare to år siden. Skal ulveforliket være verdt mer enn papiret det er skrevet på, og norsk rovdyrpolitikk beholde et snev av troverdighet, kan ikke denne beslutningen bli stående. Nå må partiene bak ulveforliket sørge for at det de har bestemt faktisk blir gjennomført, sier Bartnes.

Store konsekvenser i Hedmark

Siden innføringa av forvaltningsområdet for ulv i 2004 og fram til i dag har et økende rovdyrtrykk gjort det vanskelig å drive næring i utmarka. Spesielt tydelig er dette i den delen av sona som ligger i Hedmark fylke. Her er bruken av utmarksbeite i praksis er avviklet, bestanden av elg er kraftig redusert, frustrasjonen er stor og mange føler på en utrygghet.

- Bruken av skogen og fjellet til næring er viktig for svært mange bygdesamfunn, men med en voksende ulvebestand inne i ulvesona har dette blitt stadig vanskeligere.  Som følge av at ulvebestanden ikke blir skikkelig regulert har mange allerede mistet rettigheter til beite og jakt på egen eiendom.  For landbrukets del skaper dette også problemer utenfor sona, fordi en økende ulvebestand vil føre til flere streifulv som angriper beitedyr i beiteområder, sier Lars Petter Bartnes.