Det var Ståle Hustoft fra Rogaland Bondelag som stilte spørsmål til statsråden om investeringsmidler. Han mener at Senterpartiet og Arbeiderpartiet sin satsing i denne stortingsperioden har gitt et merkbart løft, og det gir framtidstro. – Det kommer med en kostnad i etterkant, for investeringene i næringa kan vi ikke bære uten tilskudd. Investeringsmidler er også avgjørende for å beholde den varierte strukturen i landbruket. Vil Sandtrøen betale prisen for økt framtidstro, spurte Hustoft.

I sitt svar la statsråd Sandtrøen vekt på at veivalgene om investeringsmidler er langsiktige valg.  – Prioriteringene vi tar for investeringsmidler er valg som bygger landbruket de neste tiårene, som regjeringa i vårens jordbruksforhandlinger har prioritert høyt, sa Sandtrøen, og trakk fram ombygging til løsdrift i melkeproduksjon og korntørker som er nødvendig for økt selvforsyning.

Verdien av samarbeid

Sandtrøen roset samarbeidet med Bondelaget under vårens jordbruksforhandlinger. – Hvis vi skal få til noe, må vi samarbeide, for det er resultatene som teller. Pengene kommer over statsbudsjettet, ikke via Facebook, sa Sandtrøen.

Statsråden fulgte store deler av årsmøtet fra salen. – Innleggene fra talerstolen ga meg framtidstro. Det er også gjennomgående for prisvinnerne at de trekker fram verdien av felleskapet. Dette er politikk og organisasjon hånd i hånd, sa Sandtrøen.

En politikk bygget på norgeskartet

Sandtrøen framhevet satsingen på korn og på mathvete, og også satsing på små og mellomstore bruk. – Må produsere mer hvete direkte til folk, og samtidig mer korn i randsonene. På den måten kan vi forbedre norsk matforsyning i sum. Dette er en politikk bygget på norgeskartet, slo Sandtrøen fast.

Dette var også tema for spørsmål fra Øystein Haga Kaldahl fra Trøndelag: - Norsk kornproduksjon og areal har gått ned, og selvforsyningsmålet krever mye jordbruksareal. Hvor skal denne maten produseres?

– Svaret er i hele landet, var det kontante svaret fra Sandtrøen. – Hvis vi skal lykkes med å øke kornarealet, vil en del områder som i dag er grasareal være kornareal. Og da vil vi igjen trenge mer grasareal. Det er norgeskart-tekning. Vi har lite landbruksareal, må bruke alt, sa Sandtrøen.

Landbruks- og matministeren trekker parallellene fra denne stortingsperiodens satsing på landbruket og tilbake til to tidligere betydelige opptrappingsperioder i norsk landbruk. Den første var på 1930-tallet og kriseforliket med arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen. Den andre var på 1970-tallet og opptrappingsvedtaket.

– Nå vil vi se hvordan politikken slår ut i praksis. Etter de to foregående opptrappingene økte kornarealet, og det skal vi få til nå igjen. De siste årene har gjennomsnittsalderen til norske bønder gått nedover, det er et tegn på interesse og framtidstro, sa Landbruks- og matministeren.

Etterlyser Nord-Norge-satsing og konkretisering om rekruttering

Hanne Sofie J. Jensen fra Nordland Bondelag stilte spørsmål til statsråden, der hun etterlyste Nord-Norge-satsingen. – Dette skulle bli det store oppgjøret for nordlandsbonden. Vi har en nedgang i jordbruksproduksjonen, og trenger økt volum på kjøtt og melk for å sikre volum for næringsmiddelindustrien. Hva tenker du å gjøre, utfordret hun statsråden.

– Vi har begynt en kurs for å sikre landbruk over hele landet, og den skal forsterkes. Vi kan ikke gjøre alt i ett jordbruksoppgjør, men denne jordbruksavtalen får konkrete utslag for bønder, for eksempel gjennom ombyggingen til løsdrift og vi legger til rette for svineproduksjon også i Troms og Finnmark for å være et grunnlag for foredlingsindustrien.

I januar i år la Landbruks- og matdepartementet fram en ti punkts plan for rekruttering til landbruket. – Planen mangler konkrete mål for måloppnåelse. Det er essensielt for å få rekruttering og bønder i framtida. Hva vil LMD gjøre for å sikre rekruttering, spurte leder i Norges Bygdeungdomslag Sigrid Herigstad.

Statsråden vektla utdanning i sitt svar: - Vi skal prioritere utdanningene våre, fortsette den satsingen på praktiske fag og yrkesfag som regjeringen gjør, sa Sandtrøen.